forskning

Ny masteroppgave kaster lys på ubeskrevet startup-investor: Slik er «bedriftsenglene»

En ny masteroppgave i entreprenørskap, skrevet av NTNU-studentene Sofie Berget, Cecilie Nikolaisen, Anna Mjønerud Gjestvang, avdekker nå flere funn som utfordrer den eksisterende forståelsen av såkalte bedriftsengler, eller «corporate angels» (CA).

Bunadsmafiaen? Nei, det er Sofie Berget, Cecilie Nikolaisen og Anna Gjestvang fra avgangsfesten ned entreprenørskapsskolen NTNU tidligere i år.
Publisert Sist oppdatert

Bedriftsengler er små og mellomstore bedrifter som investerer i startups og fungerer som en alternativ kilde til finansiering. Støtten kan også skje gjennom mentorskap, samarbeidsprosjekter eller ansettelser. 

– Et eksempel kan være etablerte teknologiselskaper som investerer i oppstartsbedrifter innenfor nye nisjeområder som grønn teknologi eller kunstig intelligens, sier Nikolaisen som snakker på vegne av de tre studentene 

– Selv om investeringene ikke nødvendigvis er blant de største, kan de gi avgjørende støtte i tidlig fase – ikke bare med kapital, men også ved å tilby kompetanse og nettverk. 

Oppgaven bygger på intervjuer med ti CEOer og medgründere innen startupmiljøet og teknologisektoren.

Ikke helt engleinvestor og ikke helt corporate venture

Bedriftsenglene er ulike corporate venture (CVC) i at de ikke har dedikerte avdelinger som tar seg av investeringene, og kanskje også i at de gjerne er motivert til å ha det litt gøy med engasjementet. 

Flere av respondentene beskrev hvordan gleden av å bidra til å bygge opp noe nytt ofte var like viktig som potensiell økonomisk avkastning.

– Vi investerte fordi det virket gøy og spennende, og fordi vi hadde tro på prosjektet, sier en av respondentene. Denne spontaniteten betyr at investeringene ofte blir gjort uten en streng due diligence-prosess, men drives heller av lidenskap og viljen til å bidra til noe meningsfylt.

Mange investerer også av nærmest altruistiske grunner og et ønske om å styrke startup-miljøet. Samtidig er det et funn i oppgaven at det ofte handler om å tiltrekke seg og beholde talent.

For eksempel pekes det på at for konsulentfirmaer kan investeringer i startups bidra til å gjøre dem mer attraktive som arbeidsgiver. Ved å kunne tilby de ansatte muligheten til å jobbe med spennende startups øker tiltrekningskraften på unge talenter.

En respondent fra oppgaven beskriver det slik: 

– Det å gi ansatte muligheten til å jobbe med oppstartsselskaper er en viktig del av vår strategi for å holde oss selv innovative.

Strategisk motivasjon bak investeringene

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

Masteroppgaven viser at strategisk motivasjon er en betydelig driver for corporate angels. Dette står i kontrast til tidligere forskning, som i større grad har fremhevet iboende og organisatoriske faktorer som de viktigste motivene. 

Ifølge Nikolaisen kan forskjellen skyldes studiens kvalitative tilnærming, som gir et dypere innblikk i bedriftsenglenes intensjoner.

For mange av disse investorene handler det om mer enn bare økonomisk gevinst; det handler også om å posisjonere seg i nye markeder og skape synergier. 

Flere respondenter understreket at investeringene i startups ofte resulterte i etablering av nye forretningsområder som kunne integreres i eksisterende virksomhet.

Ulike investeringsstrategier 

Til tross for at mange corporate angels mangler en formell investeringsstrategi, identifiserte masteroppgaven to hovedtilnærminger som ofte benyttes: en justert investeringsstrategi og en adaptiv investeringsstrategi.

Den justerte strategien innebærer en strukturert tilnærming hvor investeringene er tett knyttet til selskapets strategiske mål, og tiltak tas for å minimere risiko. Denne strategien var vanligere blant corporate angels som hadde investert flere ganger. 

Den adaptive strategien er mer fleksibel og opportunistisk. Her investerer bedriftsenglene i prosjekter som virker interessante, ofte drevet av spontane muligheter. Denne tilnærmingen ble brukt av både erfarne og uerfarne investorer.

– Det finnes ingen fasit, men vi ser at erfarne corporate angels ofte beveger seg mot en mer strukturert tilnærming, mens nykommere er mer spontane, forklarer Nikolaisen.

Uerfarne mer spontane

Oppgaven viser også at erfaring spiller en viktig rolle i hvordan corporate angels investerer. De som har flere investeringer bak seg, tar ofte mer strategiske valg, med en bevisst integrasjon av innovative praksiser fra startups i egen virksomhet. 

Mindre erfarne angels har derimot en tendens til å være mer spontane og ta beslutninger basert på umiddelbare muligheter fremfor en langsiktig strategi.

En erfaren investor som ble intervjuet beskrev reisen slik: 

– Jeg begynte med økonomisk motivasjon, men etter hvert ble fokuset mer på strategisk utvikling og på å støtte fremveksten av nye ideer.

Oppgaven fremhever viktigheten av å være tydelig på hvilken rolle man ønsker å ta som investor. 

– Noen CA-er holder seg mer tilbaketrukne og fokuserer primært på det finansielle, mens andre blir mer strategisk involverte. Dersom investeringsmotivasjonen er økonomisk, kan det være en fordel å holde litt avstand for å la gründerne «styre skuta». Men en balanse mellom strategisk og finansiell støtte kan fungere godt dersom investorene er bevisste på sin rolle i selskapets utvikling.

Nikolaisen peker på at bedriftsengler som lykkes, ofte har ledere som ser verdien av å bygge relasjoner og få utbytte av entreprenørskapsmiljøet. 

– Mange gjør det fordi de rett og slett finner glede i å støtte innovasjon og utvikling. For SMB-er kan dette være en unik mulighet til å tiltrekke seg unge og kompetente talenter som ønsker å jobbe med oppstartsselskaper. Det kan også gi ny inspirasjon og være en måte å integrere innovative løsninger fra startup-verden inn i sin egen virksomhet, sier hun.

Spenninger mellom sturktur og kaos

Selv om bedriftsengler kan tilføre stor verdi til startups, kan det også bli utfordringer. 

Spenninger kan oppstå når corporate angels, som ofte har bakgrunn fra store, strukturerte selskaper, møter et mer fleksibelt og uformelt miljø i oppstartsbedrifter. 

Da er tydelig kommunikasjon og avklarte forventninger helt avgjørende for å begrense konfliktene, ifølge Niolaisen som er tydelig på at flere selskaper bør vurdere å investere i startups.

– Bør flere bli bedriftsengler? 

– Ja, absolutt – men spesielt små og mellomstore bedrifter som har både finansielle ressurser og et ønske om å bidra til miljøet rundt seg!

– Hvem bør ikke bli bedriftsengel?

– Potensielle CAs bør reflektere over hva de ønsker å bidra med. Hvis man primært er motivert av økonomisk avkastning, kan det være bedre å holde seg til en mer tradisjonell investeringsmodell. CAs som kanskje ikke er komfortable med å la gründerne styre selvstendig, eller som mangler kapasitet til å tilby relevant støtte, bør kanskje vurdere andre investeringsformer, sier Nikolaisen.

Hun advarer om at investorene ikke må glemme hvordan deres involvering kan påvirke gründerne.

– En overveldende grad av innblanding kan hemme oppstartens autonomi. Derfor bør de som er mer interessert i å gi råd og støtte, vurdere sin rolle nøye, og se hvordan de kan bidra uten å gå på bekostning av gründerens visjon. Det er også viktig at Corporate Angels gjør grundig due diligence og er rettferdige med eierandeler. En for stor eierandel kan binde startupen for tett til engelinvestorens interesser, noe som kan bli et hinder for videre vekst.