karriere
Fryktet et kjølig arbeidsmarked som 57-åring etter å ha gått konkurs. Fikk over 150 jobbtilbud
Lars Rinnan gikk i «overlevelsesmodus» da lønningene uteble. Kort tid etter var kalenderen full.
«Akkurat nå virker det som om 13 års arbeid har vært forgjeves», skrev seriegründer Lars Rinnan på Linkedin etter å ha gått konkurs med it-konsulentselskapet Amesto Nextbridge tidligere i år.
Selskapet som jobbet med AI og datadrevet innsikt, hadde til det siste 20 ansatte.
– Det er særlig vondt å lese den setningen. Mente du det?
– Det er klart det ble skrevet litt i affekt, men det føles jo litt sånn, ja.
– Totalbildet er selvfølgelig mye mer nyansert enn som så, men det er en slags terapi å skrive seg ut av det, sortere litt tanker og samtidig være åpen om at det noen ganger ikke går så veldig bra, sier Rinnan.
– Gikk umiddelbart i «overlevelsesmodus»
Gründeren har brukt Linkedin aktivt siden 2007, og fikk i sin tid «en helside i Aftenposten» fordi han rekrutterte folk via denne plattformen.
– Nå gjør jo alle det, men for meg var det sånn sett naturlig å dele ærlig om situasjonen der. Jeg har etter hvert fått et stort nettverk og delt mye gjennom tidene.
– Linkedin har også blitt litt vel «proud and humble», så da kan det være greit å balansere bildet litt. Livet består jo av mange opp- og nedturer, og det samme gjelder i arbeidslivet.
Da konkursen ble et faktum, så Rinnan på kalenderen. Om én uke ville boliglånet forfalle. Han gikk umiddelbart i «overlevelsesmodus» og måtte bruke av oppsparte midler.
– Konkursen var brutal på flere måter, også finansielt. Det var jeg ikke klar over. Du får ingenting hvis du eier mer enn 20 prosent av selskapet, og jeg eide 33 prosent.
– Verken lønn eller feriepenger. Heller ikke fra fjoråret. Alt stoppet opp, sier Rinnan.
– Og dessuten er det jo ingen som vil ha en 57-åring, så dette går åt skogen, tenkte jeg.
– Misbruk av ressurser
Men kort tid etter å ha publisert innlegget, nå sett av over 120.000 mennesker, tikket meldingene inn. De ville ha ham som styremedlem, rådgiver, til permanente stillinger og på scenen for å dele av erfaring.
Rinnan hadde holdt flere foredrag tidligere, men nå var han fullbooket.
– Jeg har også brukt hele mai på å svare og sortere alle henvendelsene, i tillegg til å møte folk og respondere på de mange støtteerklæringene jeg har fått her og der.
– Jeg hadde ti-timersdager i hele mai, og de har fortsatt inn i juni også, sier Rinnan på telefon fra Industriuka i Porsgrunn, der han deltar i flere paneler.
– Etter å ha sortert og systematisert, står jeg nå igjen med cirka 25 tilbud som kan være veldig interessante for meg. Planen er å kunne ta en god beslutning i august.
– Men det var ikke helt sånn jeg så for meg at sommeren kom til å bli, nei, sier han.
– Kanskje er det greit å ha grått hår og ha gått noen runder rundt juletreet likevel. Du hører jo mange historier om de som har bikket 50 og som sliter hardt med å få jobb.
– Det mener jeg er misbruk av ressurser, sier gründeren, takknemlig over all respons.
– En naturlig del av å ta risiko
Rinnan varslet også tidlig om konkursen til selskapene han allerede satt i styret til; hvis de nå ville ha ham ut fordi dette kunne bli belastende for dem, måtte de gjerne si ifra.
Alle ville beholde gründeren, og i hvert fall nå.
– Jeg har jo hatt et inntrykk av at det har vært skambelagt å gå konkurs, men Norge er kanskje i ferd med å endre disse holdningene. Nå begynner vi å ligne mer og mer på Silicon Valley, hvor det er en hedersbetegnelse å ha gått konkurs et par ganger.
– Det synes jeg er bra. Men at disse holdningen fortsatt eksisterer, er det nok ingen tvil om. Samtidig kommer det an på hvem du spør. I startup-miljøet er det nok heller en naturlig del av å ta risiko. De fleste startups lykkes jo ikke, sier Rinnan.