Hittil har det norske selskapet FundingPartner, som formidler folkefinansierte lån - såkalt crowdlending, konsentrert seg om caser som kan stille med åpenbar sikkerhet, gjerne eiendomsprosjekter. Slik har de bygd seg opp som en sentral aktør innen folkefinansiering her til lands.
For et knapt år siden testet de for første gang et usikret lån til et venturebacket selskap, da SaaS-selskapet DinERP, med Viking Venture i ryggen, jaktet 10 millioner kroner i arbeidskapital. Kampanjen ble en suksess, og siden har de gjort det samme for Skiwo (8 millioner kroner i oppkjøpskapital) og Haptiq (6 millioner kroner til forskuttering av kontrakt), med stadig større interesse fra investorer.
Dette har gitt FundingPartner såpass mersmak at de nå lanserer folkefinansiert venturelån som et eget produkt.
Konseptet er velkjent i USA, og har i noen grad blitt testet i de øvrige skandinaviske landene. Fundingpartner blir imidlertid den første aktøren til å tilby dette i organisert form i Norge.
– Det er vanskelig å si, men hvis du gjør et par 10-millionerslån blir det plutselig en stor andel. Det kan fort bli en tredel av vår business, og det hadde vært veldig kult om vi klarte det i løpet av neste år, sier gründer og daglig leder Geir Atle Bore i FundingPartner.
Interessen
Etter en umiddelbar knekk da utbruddet av Covid-19 lammet Norge i vår, har ting sett lysere ut for norsk folkefinansering gjennom sommeren. Så langt i tredje kvartal ligger FundningPartner an til å tredoble antallet lån sammenlignet med fjoråret, forteller Bore, og er dermed i ferd med å hente inn det tapte fra i vår.
Med det nye produktet tilpasset tech-scaleups ser han muligheter for å skyte ytterligere fart.
– Investorene våre liker den typen case, og vil ha mer av det. Det er kjedelig med eiendom, og de vil ha annen eksponering. Så apetitten blant investorene for denne typen lån er høy, sier han.
Bore jobbet i investeringsbanken Goldman Sachs i New York i 2011, og var i den sammenheng innom konseptet «venture debt». Da gründeren så responsen på kampanjene til DinERP, Skiwo og Haptiq, vandret tankene til tiden på Wall Street.
– Vi tenkte: finnes det her? Hvor stort er det?
Resultatene av de påfølgende undersøkelsene i det norske markedet, «dette er hva vi har funnet ut om ‘venture debt’, hvor stort er det i Europa, dette er potensialet i Norge, er det aktuelt for dine porteføljeselskaper?», ble samlet i en presentasjon og lagt frem for åtte norske venturefond.
– Samtlige har sagt at dette er superinteressant - og relevant. Noen har sagt for alle porteføljeselskapene, andre har sagt de fleste. Og noen har sagt at de er for store for oss. Vi fant ut at det er et marked som vi har lyst å satse på, forteller Bore.
Markedet
Ifølge FundingPartners undersøkelser består mellom 10 og 15 prosent av det amerikanske venturekapitalmarkedet av slike låne- og gjeldsordninger. En antakelse om at tallet kan overføres direkte til Norge, noe FundingPartner tror, indikerer et norsk marked på opptil en halv milliard kroner årlig.
– Det er lite for noen av bankene. Men det er gigastort for oss, sier Bore.
Selskapet har ansatt Stian Kjeverud fra BDO, som har ekspertise innen M&A og transaksjoner, for å lede arbeidet.
– Vi kommer til å være selektive, for det er vanskelig å finne de gode casene. Men når det ikke er noen som gjør dette i Norge per i dag, så er det klart at det er mange gode muligheter, sier Bore.
I oppstarten skal FundingPartner tilby lån tilsvarende tre til fem ganger månedlige abonnementsinntekter (MRR, monthly recurring revenue), med et minimum på fem millioner og foreløpig tak på 30 millioner kroner. Med andre ord kan du låne opptil 10 millioner kroner hvis du har to million kroner i månedlige inntekter. Renten på slike lån blir mellom ni og 13 prosent, og tilbakebetalingen skal skje månedlig over tre til fem år.
I første omgang er de mest aktuelle bransjene e-commerce og SaaS, fordi de er enklest å regne på, forteller Bore.
– Dette er ikke lån for startups, men for vekstselskaper. I tillegg må det være riktig behov. Oppkjøp av en konkurrent som tjener penger, kan være bra, for da har du en måte å betale tilbake lånet på. Det «negative» med lån, er at det må betales tilbake. Det er ikke sånn som med egenkapital, at man skal få igjen penger når man på ett eller annet tidspunkt selger bedriften.
– Og det blir deres jobb å sikre at lånetakerne er i stand til å betale tilbake. De vurderingene er veldig annerledes i tech enn i eiendom. Hvordan vil dere håndtere det?
– Det er derfor vi bruker ekstra mye tid. Så du kan si at de casene vi har gjort til nå, har ikke vært lønnsomme for oss. Vi har brukt mye mer tid på å vurdere DinERP, Haptiq og Skiwo enn eiendomscasene våre. Vi må sette oss inn i helt andre «metrics», type månedlige eller årlige abonnementsinntekter, forrige verdsettelse av selskapet og forrige emisjon.
Å vurdere risikonivået blir en stor utfordring, vedkjenner Bore, som understreker at de vil være «spesifikke og snevre» når det gjelder lånebehovene. Et venturefond vil typisk kreve 25 prosent egenkapital eller medinvestorer som også går god for caset, før de satser pengene sine.
– Men de kommer ikke ut av selskapet før om 5, 8 eller 10 år. Vi kan være ute etter tre år, og etter ett år er en tredel nedbetalt. Det som egentlig er spørsmålet er om du tror selskapet vil dø innen tre år. Hvis ja, da får du potensielt ikke pengene tilbake. Hvis det overlever tre år, vil du ikke tape penger, men få avkastning. Så det er en annen måte å se på dette enn med VC-selskaper, sier Bore.
Konkurransen
– Innovasjon Norge er blant aktørene som opererer på området, for eksempel gjennom vekstlån. Er dere trygge på at dette ikke tar bort mye av potensialet?
– Det skjer gjennom bankene, hvor Innovasjon Norge garanterer for mellom 50 og 75 prosent av beløpet. Der kan du si at vi konkurrerer litt, sier Bore, men legger til:
– Det fine med oss, er at vi kan sette sammen et tilbud på én uke. Ingen banker kan matche tiden vi kan levere tilbud på, og den tiden er gull for et vekstselskap. Når det er sagt så kan vi ikke konkurrere med vilkårene i statsgaranterte lån, og det prøver vi heller ikke på. Men det er langt fra alle som passer inn i de rammene. Så jeg tror fortsatt det er et stort marked for oss.
Et annet element som spiller inn og skaper et mulighetsrom for FundingPartner, er ifølge Bore bankenes krav positiv bunnlinje.
– Det må du ikke ha, mener vi. Hvis du har positiv bruttomargin kan du få lån til markedsføring, så selger du mer, så tjener du mer. Så selv om du har negativ bunnlinje, kan det være fordi du har mange ansatte og satser på vekst.
– Tror du det er lettere for dere å tenke sånn, fordi dere er sånn selv?
– Absolutt. Vi sitter i segmentet og kjenner på smertene selv. Det er morsomt å lage et produkt som vi selv ville brukt. Men vi må selvfølgelig må være objektive og kan derfor ikke gjøre det, understreker han.
Frynsete rykte
– Dette er for mange norske en ny og ukjent rute å gå. Samtidig har ulike typer lånefinansiering et frynsete rykte, blant annet såkalte dødsspirallån. Er dere redd for den typen bindinger?
– Har du en kreditor med dårlige intensjoner, kan de strukturere avtalen slik at de tar over selskapet ditt. Det er en risiko alle gründere og andre eiere av selskaper må tenke gjennom; hvem er motparten, og hva er låneavtalen.
– Men akkurat det samme gjelder med egenkapital og emisjon. Tar du inn en eier som har dårlige intensjoner, så kan de kanskje strukturere avtalen sånn at de tar over alle aksjene i selskapet om visse mål ikke oppnås.
– Så da er det opp til dere å bevise at intensjonen er god. Hvordan skal dere klare det?
– Nettopp. Ja, det finnes dårlige epler. Men jeg vil si det er større risiko hvis du går til London og prøver å finne et fond som skal gi deg kapital, enn hvis du forholder deg til norske aktører. For vi har et kortvarig liv hvis vi gjør sånne saker.
– Vårt mål er å bygge en bransje over tid, og vil derfor være selektive i hvem vi sier ja til. Det er så viktig for oss å gjøre de riktige valgene. Hvis vi på død og liv skulle dele ut mange lån, så er det veldig mange som vil ha penger. Men vi ønsker ikke å gå den stien. Vi må være rettferdige og ha gode avtaler. Vi er tross alt en låneformidler, så vi må ta hensyn til begge parter.
– Hva med opsjonskrav, som er vanlig hos tilsvarende amerikanske aktører?
– Det vil vi ikke ha. For det første har vi ikke lov til det per i dag, men mange av VC-selskapene vi har snakket med sier at det blir veldig dyrt for dem med mange opsjonskrav - så de er også villige til å betale høyere rente for å unngå opsjoner som senere kan påvirke «cap table».
Bygger marked
Allerede er FundingPartner i dialog med en rekke tech-selskaper som kan tenke seg å søke om usikrede, folkefinansierte lån. I tillegg forteller Bore at han skal i møter med flere store, norske banker om satsingen.
– Vi håper at mange av dem hopper på dette løpet. Det er viktig for økosystemet, og for å bygge et marked.
– Med andre ord er dere ikke redd for konkurranse, fordi et større marked uansett vil gi avkastning for dere?
– Jeg tror det. Sånn er det med alle nye markeder, det er enklere å dra lasset sammen. Vi tror at vi må utdanne markedet. Men vi vil selvsagt være først ute, og gjerne lede an. Men det er positivt hvis flere slenger seg på.
Økende behov
Denne uken avholdt den norske venturekapitalforeningen NVCA et seminar med tema «venture debt», hvor blant andre Bore i FundingPartner, Alexander Woxen i Norselab, samt Nordea og advokatbyrået Selmer deltok.
Administrerende direktør Ellen Amalie Vold i NVCA mener det er fint at FundingpPartner satser på området.
– Det norske VC-miljøet vokser og behovet for «venture debt» vil mest sannsynlig øke betraktelig de kommende årene. Da er det fint at en profesjonell aktør, med DNB i ryggen, lager et produkt for dette. Så lenge det brukes forsvarlig av modne selskaper tror vi dette kan være et positivt verktøy for det norske venturemiljøet, skriver hun i en epost.
