Gründer-ledere forlater Innovasjon Norge: – Slik jeg ser det, er det bare positivt

Det er snart tre år siden Gelato-gründer Pål T. Næss hoppet av jobben som startup-sjef i Innovasjon Norge, og vendte tilbake til sitt egen selskap.

Siden har det skjedd flere endringer i det statlige selskapets toppsjikte, deriblant en slanking av ledergruppen fra 12 til syv personer. Stillingen til Næss, med et dedikert ansvar for gründere og oppstartsbedrifter, har ikke gjenoppstått.

Samtidig lekker gründer-kompetansen ut av statens startup-lokomotiv. Nylig ble det kjent at Anette Mellbye fratrer rollen som direktør for vekst og kommersialisering i Innovasjon Norge, kun åtte måneder etter at hun tok jobben. Den tidligere BCG-partneren har markert seg som en tydelig stemme i det norske gründer- og oppstartsmiljøet.

PODCAST: Det viktigste å organisere rundt for å bygge et fremtidsrettet selskap

Hun er ikke alene. Siden Næss gikk av, har en rekke profilerte ledere med erfaring og kompetanse innen gründerskap forlatt skuta. Mest kjent er kanskje Bedd-gründer Kristian Bye, som takket for seg da drømmen om Silicon Valley brast, og hans forgjenger Gro Dyrnes (nå partner i Norselab).

I tillegg har Jeanett Sandmo fratrådt stillingen som avdelingsleder for oppstart og skalering, mens koordinatoren for det globale kompetanseprogrammet for entreprenører, Silje Bukholm, gikk av for å prøve seg som gründer selv.

Mange norske gründere kjenner også til Julie Ryland, som var leder for strategisk kommunikasjon i Innovasjon Norge. Hun har funnet sammen med sin gamle kollega Næss, som kommunikasjonssjef i Gelato.

I tillegg kan man nevne at presåkorn-fondene er flyttet fra Innovasjon Norge til Investinor, og med på flyttelasset ble for eksempel Rannveig Fadum, som er spesialist på de tidligste fasene til oppstartsselskaper.

– Vi er 700-og-noe ansatte i Innovasjon Norge, og er en del av et økosystem rundt oss. Vi rekrutterer fra og avgir folk til dette miljøet. Slik jeg ser det, er det bare positivt, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

Anita Krohn Traaseth: «Man slutter ikke når det står på som verst, men jeg skal love deg at jeg vurderte det»

– Ikke noe mønster

Han er uenig i at det er snakk om en enveis strøm, og påpeker at mange opparbeider seg dyp kunnskap om oppstartsmiljøet nettopp gjennom sine roller i Innovasjon Norge.

Han peker også på personer som Håkon Nyhus, som Shifter i fjor omtalte som Innovasjon Norges superrådgiver. Anne Worsøe var også lenge i Innovasjon Norge etter sin egen gründerkarriere. I fjor ble også fremtidsforsker og gründer Alexander Bergo utnevnt som nevnte Kristian Byes erstatter ved Silicon Valley-kontoret.

– Jeg ser ikke noe mønster når det gjelder de som har sluttet de siste tre årene. Men ja, det er krevende å rekruttere generelt. Ikke bare til disse jobbene.

– Er det et symptom på at kursen til IN er mer vekst- og eksportorientert?

– Jeg ser dere hevder dette noen ganger, men vi har aldri gitt mer til gründere. Men det er sant at vi trenger at flere får bedriftene til å vokse. Da er det andre verktøy som trengs.

– Hvis det er snakk om en kursendring, er det først og fremst fordi miljøet har modnet. Men for å lykkes med skalering, trenger vi entreprenører. Vi er på en ganske god kurs, og har et helt friskt oppstartsøkosystem, sier Haugli.

Disse skal hjelpe Norge investere i det ypperste av nyskaping og bærekraft: Hvite, over 50, og med bakgrunn fra olje- og gass

Det viktigste fremover

Fremover mener Haugli det blir viktig å binde tettere sammen det som skjer ute i den store verden og i andedammen hjemme. Det kan være justeringer i akseleratorprogrammer eller å knytte seg tettere til internasjonale investormiljøer.

– Vi må jobbe med økosystemet og styrke de miljøene som bidrar til skalering, sier han.

– Når det er sagt, så har vi fått flere enhjørninger, og at mange har gått ruten via Euronext Growth er en indikator på et økosysem som vokser. Men viktigst av alt er det at vi har fått ventureaktører i Norge som jobber profesjonelt og godt i vekstfasen, sier han.