Da Lauri Kokkila og kollega Ekatarini Gianelli i Inventure besøkte Norge for snart fire år siden under Oslo Innovation Week, var de nådeløse i sine beskrivelser av norske oppstartsselskaper. Det finske venturefondet hadde investert i gode gründere i både Sverige og Baltikum, ja til og med på Island, men her i landet hadde de ikke klart å finne noe som passet.
Inntrykket var at de norske selskapene ikke hadde ambisjoner om å satse globalt, og mange av dem konsentrerte seg om typiske norske bransjer som olje og fisk.
Når vi nå skriver 2022, har Kokkila endret oppfatning. For kort tid siden gikk han i siste sving glipp av et norsk selskap han så gjerne skulle investert i. Termsheet lå til og med på bordet, da gründerne bestemte seg for å gå for et annet fond.
– Det norske økosystemet har tatt enorme steg fremover. Vi møter nå interessante norske selskaper hver måned, mens vi for noen år siden møtte kanskje ett interessant i året, sier Kokkila, 29-åringen som nylig ble utnevnt som partner i det finske venturefondet, som en av de yngste i bransjen.
Swappie-dealen
Kokkila har hatt en eventyrlig karriere i Inventure. Etter to år i byggebransjen begynte han som praktikant i 2015. Fire år senere ledet han selskapets ekstremt vellykkede investering i finske Swappie i 2019.
– Vi var ikke enige innad i investeringsteamet, men jeg klarte å pushe gjennom investeringen. Jeg husker de andre sa «don’t fuck this up» da vi forlot rommet. Det er oppløftende å se hvordan det gikk, sier Kokkila til Shifter.
Nå for en måneds tid siden hentet Swappie 128 millioner dollar til sin plattform for gjenbruk av mobiltelefoner (og andre dingser), samtidig som inntektene til selskapet har steget kraftig.
– Hvordan klarte du å overbevise de andre i investeringsteamet?
– Jeg hadde brukt mye tid på en dyp analyse av markedet. Denne type entreprenører kommer du ikke over hver dag, og resten av investeringsteamet så hvor overbevist jeg var.
I diskusjonene med de andre pekte han på hvordan folk i hans generasjon prioriterer smarttelefonen nesten like høyt som mat, mens de unge samtidig er opptatt av at det de kjøper ikke skader miljø og klima. Det gjorde Swappies gjenbruksplattform til et godt business-case i Kokkilas øyne.
– Det at jeg er så ung, gjorde at jeg så på verden fra et litt annet perspektiv. Swappie kan reparere alle telefoner, og alle materialene vil bli gjenbrukt. Noe annet gir ikke mening.
Ser store endringer
Gjengen i det finske venture-fondet går bredt ut i sine investeringer. Inventure går inn i både software og hardware, fra noen få hundre tusen euro og opp til 3 millioner euro. De er backet av både pensjonsfond, rike familieselskaper og suksessgründere i Finland. Fondet setter mål av seg å være den første institusjonelle investoren for gründerselskapene, men følger også opp i videre runder.
Siden Lauri Kokkila startet i Inventure for syv år siden, har fondet vokst på seg en av Nordens største VC-porteføljer, med 2,3 milliarder kroner under forvaltning. De er nå i gang med å fylle opp et nytt fond, der også norske aktører har vist interesse for å være med.
Kokkila fortsetter sine beskrivelser av Norge, og viser til at det har vokst frem en rekke nye venturefond i Norge. Han trekker i tillegg frem de internasjonale investorenes interesse for landet, og viser til storrundene til for eksempel Dune, Cognite, Oda og Kahoot.
– Så hvorfor skal norske selskaper da hente penger fra en investor i Helsinki?
– Vi er ikke et finsk fond, vi er et nordisk fond. Vi har investert i mer enn 80 selskaper i Norden og Baltikum, og har lært mye. Vi kan støtte med særlig to ting, rekruttering og internasjonal ekspansjon, sier Kokkila, som sitter med ansvaret for nettopp Norge.
Med turbotempoet flere av de internasjonale VC-selskapene nå har i sine investeringer innser Inventure-partner Kokkila at han har lite å stille opp med hvis det bare hadde handlet om kapital.
– Penger er lett å få tak i, men talent er ikke det. Det er vanskelig å rekruttere.
Nylig ansatte Inventure tidligere rekrutteringssjef i Wolt, Ryan Savage.
Slik kan de hjelpe
Apropos Wolt - Inventures tidligere porteføljeselskap som ble solgt til amerikanske Doordash for svimlende 7 milliarder euro - valgte de en litt annen internasjonal ekspanderingsstrategi enn den typisk norske.
– Det vakre med Wolt var at de gikk for de små markedene først, som Sverige, Baltikum og andre land i Øst-Europa. Først i fjor gikk de inn i Tyskland, påpeker han, med henvisning til hvordan andre selskaper brenner seg med å gå for tidlig inn i de største markedene, som for eksempel USA.
– Alle de nye fondene som har dukket opp i både Norge og i Norden generelt, er de konkurrenter eller samarbeidspartnere?
– Vi snakker med dem nesten ukentlig. På overflaten ser det kanskje ut som konkurranse, men vi bygger et nordisk økosystem, og det er helt klart mer samarbeid.
– Når kommer dere til å investere i det første norske selskapet?
– La oss si det slik. Det er måneder unna, forhåpentligvis innen året er omme, men helst så snart som mulig. Da kan du lage enda en oppfølgersak.
– Er det noen områder som er mer interessante enn andre?
– Proptech er veldig sterkt i Norge. Dessuten industriell programvare og underholdning. Det siste er Portal One et godt eksempel på.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
