funding
Holmefjord om kapitalåret 2024
Tradisjon tro har Sondo-investor Kjetil Holmefjord laget en oppsummering av kapitalmarkedet for tidlig fase-selskaper i Norge.
Publisert
– Sentimentet har begynt å snu og blir nå sakte, men sikkert bedre, sier han. – Vi ser mye entusiasme og flere startups der ute som har spennende ting på gang.
Optimisten Holmefjord tror 2025 kan bli spennende.
– Det kan fortsette litt ned eller holde seg nokså flatt, men på sikt går det i riktig retning, sier han.
Gjennomgangen hans viser at samlet og offentliggjort kapital til startups, var på 13,4 milliarder kroner, opp fra 9,3 året før.
Til forskjell fra Shifters gjennomgang, som viste en nedgang i totalt hentet kapital i fjor, er det oppgang i tallene til Holmefjord. Dette er på grunn av to megarunder som kan diskuteres hvorvidt de bør inkluderes i materialet (se faktaboks).
Internasjonale investorer i hver tredje runde
I oppsummeringen finner Holmefjord dokumentasjon for at investorene har blitt mer selektive. Han skriver at man kanskje skulle forvente at flere avventet med venture-investeringer, men at bildet som tegnes i stedet er i tråd med hypotesen om en slags kapitalflukt mot kvalitetscaser.
Dataene viser også, i likhet med Shifters emisjonsdatabase, at internasjonale investorer på ingen måte har stoppet investeringene i Norge i 2024. Mens det var rundt 20 prosent av rundene hvor minst en internasjonal investor deltok i 2022, har dette økt til over 30 prosent nå.
– Det er kanskje litt overraskende med tanke på det offentlige ordskifte om exit-skatten i år, sier Holmefjord til Shifter. – Men det kommer fortsatt betydelig med kapital inn fra utlandet.
Samtidig viser gjennomgangen hans at selv om det er god internasjonal deltagelse i rundene, har totalbeløpet som investeres fra utlandet gått ned fra toppårene rundt 2021. Det var på denne tiden store investorer som Softbank, Prosus og Tiger Global satte penger i norske startups.
Færre små såkornrunder?
Holmefjord stusser også over at det var færre små runder, på mellom null og fem millioner kroner, i 2024 sammenlignet med tidligere. Nedgangen er på rundt 50 prosent.
Hans forklaring på utviklingen er at færre av de små rundene offentliggjøres nå enn tidligere, slik at nedgangen er mindre enn det kan se ut som. Dessuten ser han også her tegn til at «de gode casene fortsatt får penger», slik flere investorer har uttalt de siste par årene.
I oppsummeringen sin skriver han at «gode gründere henter ikke tre millioner kroner når det er mulig å hente 20, og som en følge av det har flere av de aller tidligste rundene rett og slett blitt større, kanskje helt opp mot 20 til 50 millioner for presåkorn.
«Jeg ønsker ikke å fremsnakke overfinansiering av startups, men samtidig vil jeg si at norske startups har vært underfinansiert historisk sett sammenlignet med markedet i Europa, så dette er en fin utvikling», skriver han i nyhetsbrevet.
AI-selskapene får funding
Det er en nesten umulig oppgave å kategorisere selskaper etter i hvor stor grad de kan kalles AI-startups. Hvilken teknologisk bølge skal man inkludere, maskin-læring fra de siste ti årene, eller generativ AI de siste to? Eller begge?
Holmefjord har landet på følgende definisjon: Hvis selskapet har AI som kjerneoppgave eller bruker AI som det som skiller fra konkurrentenes produkter, ser det et AI-selskap. Med det utgangspunktet er det ikke AI-startups som troner øverst på fundinglistene (de kommer på tredjeplass bak Hardware og SaaS).
Holmefjord er litt overrasket og spør seg om det kan skyldes at norske gründere bruker litt mer tid på å kaste seg på trenden. Samtidig er det liten tvil om at det er en kategori på vei opp. Antallet runder hentet av AI-startups doblet seg fra 2023 til 2024.
