Den første krisepakken fra myndighetene etter virusutbruddet ble vedtatt mandag, og dreier seg først og fremst om å sikre inntekten for de som mister livsgrunnlaget grunnet restriksjoner eller permitteringer.

Sjekk Shifters guide gjennom krisepakke-jungelen her (oppdateres fortløpende med vedtatte tiltak).

Forrige helg skisserte regjeringen en ordning med kriselån til små- og mellomstore bedrifter på 50 milliarder kroner, men ingen vedtak rundt dette er gjort i Stortinget ennå. Myndighetene er for øyeblikket i samtaler med banksektoren om hvordan slike låneordninger kan se ut, og et av de viktigste temaene er hvilken sikkerhet som skal kreves av selskapene.

Samtidig kjenner Shifter til at Innovasjon Norge allerede mandag sendte en rekke innspill til de relevante departementene, som ikke nødvendigvis krever godkjenning i Stortinget eller samtykke fra bankene før de iverksettes. Men til tross for finansminister Jan Tore Sanners utspill under en pressekonferanse denne uken; «det er snakk om timer, ikke dager», skal det ikke besluttes noe omkring disse forslagene før tidligst fredag 20. mars.

I mellomtiden - her er noen tiltak fra andre europeiske land, som politikerne kan la seg inspirere av:

• Estland har lempet på reglene for offentlige innkjøp, slik at teknisk kompetanse og verktøy fra en rekke ulike selskaper og bransjer enklere og raskere kan sysselsettes der storsamfunnet har størst behov, eksempelvis for å sikre at de digitale utdanningssystemene ikke kneler når bruken skyter i været.
  
  Nyttig fordi: En stor del av tiltakene som så langt er iverksatt av regjeringen i Norge, innebærer utførelse så snart de tekniske løsningene er på plass hos Nav. Presset på systemene til Nav har aldri vært større, og pressekontoret skriver til Shifter at de «bruker alle tilgjengelige mannskaper på å få dette på plass så raskt som mulig». Kan norske startups hjelpe?
  
  
• Sveits har en alternativ løsning til permitteringer, der arbeidsgiver og arbeidstaker inngår en avtale om redusert arbeidstid på mellom 10 % og 100 % i en gitt periode opptil ett år, hvor staten dekker 80 % av tapte inntekter. Noe liknende er iverksatt i Sverige.
  
  Nyttig fordi: Både arbeidsgiver og arbeidstaker kan forholde seg til én løsning over tid, som skaper lite byråkrati og god forutsigbarhet. Mens summene og fristene for de eksisterende løsningene i Norge er utvidet, vil permitteringstiden være preget av usikkerhet for mange.
  
  
• Danmarks regjering har akkurat lagt frem et forslag som på dagen skal drøftes av politikerne i Folketinget. Det innebærer blant annet at regjeringen dekker særlig utsatte selskapers faste utgifter, eksempelvis husleie og andre kontrakter som vanskelig lar seg si opp.
  
  Nyttig fordi: Mens en startup etter den andre viser imponerende tilpasningsdyktighet, er det en god del kostnader som ligger fast, og disse kan på kort sikt knekke små selskaper. Samtidig er det begrenset hvor mye «goodwill» utleiere kan vise, som også er avhengig av inntekter. Potensielt dobbel gevinst.
  
  
• Bonus: I et brev til regjeringen, som også er publisert av Shifter, foreslår Thomas Falck (styreleder i Investinor) og Anne Worsøe (partner i Farmhouse Capital) å utbetale Skattefunn-midlene umiddelbart og fortløpende etterhvert som sakene behandles.

Nyttig fordi: Dette er midler som uansett er øremerket bedriftene i år, og prosessene for å gjennomføre utbetalingene er på plass.