CORPORATE VENTURE

Kaare har et ess i ermet: Slik skal DNV vinne over superinvestorene i spillet om de beste gründerne

Venturesjef Kaare Helle hos gigantselskapet DNV har vurdert over 1000 selskaper, investert i åtte, og ser at han har en fordel de legendariske VC-fondene ikke har.

Kaare Helle har drevet DNV Venture i snart to år, og har hatt en bratt læringskurve.
Publisert Sist oppdatert

– Jeg vinner investeringsmuligheten fordi jeg har noe mer enn bare cash, noe annet å legge på bordet enn det en knallgod VC har, sier venturesjef Kaare Helle i DNV.

I år har han rundt 100 millioner kroner til rådighet for nyinvesteringer og oppfølging. Han har heller ikke tenkt å gi seg med det første, og sier at DNVs venturesatsing vil bli en «evergreen» i årene fremover.

En corporates fortrinn

Shifter har tidligere beskrevet hvordan konkurransen om de beste casene er knallhard, og at selv velkjente VCer som Sequioa må være ekstremt på hugget for å få bli med på rundene i de gjeveste selskapene. Selv om det er mange om beinet, mener Helle at et konsern som DNV har noen klare fortrinn.

Dersom en gründer lander et av stjernefondene der ute, har det selvfølgelig sine fordeler, utover selve anerkjennelsen, erkjenner Helle. Slike VC-fond har gjerne både nettverk inn mot andre investorer og den spesifikke erfaringen med å bygge hurtigvoksende selskaper. Helle mener likevel det ofte er begrenset hvor mye de store investorene klarer å bidra med, særlig når porteføljene er omfattende.

– Min jobb er å sørge for at DNV bidrar, at vi lager et godt samarbeid, og at gründerne får en grunn til å ta våre penger i stedet for, eller aller helst, i samarbeid med en tradisjonell VC. De aller fleste investeringene våre er jo co-investeringer, presiserer Helle.

Bredt spekter

Siden oppstarten for snart to år har DNV vurdert over tusen selskaper. Av dette har det blitt åtte investeringer, og Kaare Helle jobber i disse dager med å lande en niende. Aktiviteten har fått begrenset med oppmerksomhet her hjemme, siden flere av investeringene har skjedd internasjonalt.

Nedslagsfeltet gjenspeiler det brede nedslagsfeltet til storkonsernet. I porteføljen finner vi helse med uMotif og CareIndexing, droner med Scout Drone Inspection, varesporing med Kezzler, blokkjede med VeChain, cybersikkerhet med Cytal, matsikkerhet med Provisjon Analytics og compliance med Complay.

Selv om det er en stor variasjon til nå, vil DNV fremover ha mye av oppmerksomheten rettet mot startups innenfor energisektoren.

– Både fordi det er en av de største forretningsområdene våre, men også fordi den voldsomme omstillingen vi står ovenfor, gir fantastiske muligheter for entreprenører og nyskapning. Så har vi også et spesielt øye på de sektorene der vi har sterke vekstambisjoner selv, som cyber security, digital helse og bærekraftige verdikjeder, forteller Helle.

Krav til merverdi

Det er flere veier til en investering. Mange av mulighetene dukker opp gjennom storkonsernets nettverk, der ansatte hos DNV ser at et tettere samarbeid kan skape positive synergier. I noen tilfeller vil det kunne være aktuelt for DNV med et tradisjonelt oppkjøp, i andre tilfeller er det mer fornuftig å være noe mer forsiktig, gå for en mindre investering. Da blir Kaare Helle og venture-apparatet koblet på.

– Da har jeg forankring allerede. DNV ønsker å jobbe med dem, sier Helle.

Han mener at det blir mer trykk i et startup-samarbeid dersom det er en investering inne i bildet.

– Vi får mer kraft i det vi gjør sammen. Dessuten får vi en lengre tidshorisont på å utløse verdi, påpeker DNVs venture-topp.

Bidragene

– Hvordan har slike selskaper konkret bidratt inn i DNV-systemet?

– Det er litt tidlig for mange av dem, da det tar litt tid for både dem og oss å utvikle samarbeidet, men vi jobber tett med alle sammen. Et konkret eksempel er med Scout Drone Inspection, sier Helle.

Han viser til hvordan DNV og Scout har et felles forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, for å utvikle fremtidens inspeksjonsregime. DNV har også brukt selskapets tjenester i sine tilbud på inspeksjonstjenester, der det bidrar til en kraftig prisreduksjon i forhold til tradisjonelle metoder.

– Nå kjører vi en pilot der vi lisensierer DNVs korrosjonsalgoritmer, utviklet på AI-senteret vårt i Shanghai, til Scout for å øke verdien på deres teknologi. Det er veldig spennende, men det er jo som de fleste innovasjonsprosjekter; usikkerheten er fortsatt stor.

Gevinsten

Noen ganger lykkes man imidlertid ikke så godt. Dersom det første samarbeidet ikke skulle være en innertier, kan det oppstå nye muligheter i fremtiden når eierskapet allerede er der i utgangspunktet – enten initiativet kommer fra startupen selv eller fra DNV som ser en vinn-vinn.

Det å få en gevinst i form av et godt samarbeid, er også langt viktigere for DNV enn den finansielle avkastningen.

– Om jeg gjør hundregangeren på en av investeringene våre, blir det uansett bare en liten flue på årsregnskapet vårt. Men, uten finansiell suksess blir det heller ikke noe gevinst i det strategiske samarbeidet, så vi er absolutt fokusert på vekst i porteføljeselskapene.

Utfordringene

– Hva vil du si har vært den største utfordringen så langt i arbeidet med ventureinvesteringene til DNV?

– Den største utfordringen er nok å finne de selskapene som matcher med vår strategi og pågående innovasjonsinitiativer. Det er gjerne der vi selv har ambisjoner om å utvikle oss at vi finner «gjødslet jord» og sterk vilje hos mine kolleger til å samarbeide.

Han mener at DNV også har blitt tydeligere på hva slags strategiske verdi de jakter etter, og hvordan den kan bringe DNV fremover til å fornye våre egne tjenester. Dette hjelper både i dialogen internt og eksternt.

– Vi har nok fortsatt en del å gå på med kommunikasjon utad, slik at vi ikke trenger å kaste bort tiden til folk som tror vi er en relevant investor, der vi ikke er det.

– Jeg undervurderte nok hvor mange henvendelser som skulle komme etter at vi lanserte og jeg er lei meg for at vi ikke rekker å svare godt på alle som henvender seg. Det blir vi forhåpentligvis bedre til i 2022.

Læringen

– Er det noe som absolutt ikke har vært vellykket?

– Det er selvfølgelig ting som ikke har vært vellykket, men jeg synes det er vanskelig å sette fingeren på noe spesielt. Det har vært en sinnssyk bratt læringskurve når en maskiningeniør skal lede investeringsaktivitet.

– Når jeg ser tilbake på den første investeringen vi gjorde, så ser jeg at vi ikke var konkret nok på hva vi ønsket å oppnå sammen med dem, og dermed har vi ikke helt funnet formen på samarbeidet helt ennå.

Den første ventureinvesteringen til DNV var i det London-baserte helsedataselskapet uMotif. DNV saminvesterte med det britiske fondet Albion.

– Men, vi har jo likevel fått mye innsikt i sektoren de jobber i, hvordan de bygger produkt, hvor raskt de tar beslutninger og hvordan de bygger et SaaS-selskap, sier Helle.

Motkrefter?

– Er det en kamp for dere i venture-teamet å bli forstått i et så stort og tradisjonelt system som DNV?

– Det er jo nytt for mange hos oss ennå, og det er nok ikke alle som ser hvordan det kommer oss til gode, men det blir bedre og bedre. Og så gjelder det å fokusere på de miljøene hos oss som ønsker å få til noe, de som ser at vi med samarbeid kommer raskere i mål med det DNV prøver å oppnå. Da slipper jeg å kjempe så mye.

– Men alt i alt, så er det ganske stor positivitet rundt aktiviteten internt, og jeg har mange fantastiske kolleger, som ikke er så tradisjonelle som det kanskje kan se ut fra utsiden.