Flere selskaper sloss om å får spore sau, geit og andre beitedyr med GPS og satellitt.
Flere selskaper sloss om å får spore sau, geit og andre beitedyr med GPS og satellitt.

Konkurransen i beite-tech hardner til: «Alle» vil passe på dyrene dine

– De ideelle gründerne, mener Innovasjon Norge, som deler ut millioner til flere av selskapene.

Publisert   Sist oppdatert

Fra Kvikne i Hedmark spores sauer, reinsdyr og andre beitedyr med satellitter, ved hjelp av teknologi utviklet av norske FindMy. Selskapet utvidet nylig til å også spore garn og båter. I Batnfjordsøra på Nordmøre har NoFence utviklet virtuelle gjerder som skal passe på geiter. For tiden rigger de til internasjonalisering og et mulig «distriktskontor» i London.

De to er eksempler på en rekke norske oppstartsbedrifter som kombinerer gjeterkompetanse med høyteknologi, og utvikler nye løsninger som skal hjelpe bønder verden over med å passe på husdyr.

Innovasjon Norge er overbevist, og lar millionene drysse over beitemarkene.

– Flere av selskapene er startet av bønder som ville løse sine egne problemer. Og det er gründere med både et økonomisk perspektiv, i tillegg til at dyrenes velferd er viktig for dem. Slik sett er de ideelle gründere, sier seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Marit Valseth.

Kort vei fra container til sau

Et annet av selskapene som har blomstret opp det siste året er Smartbjella fra Snåsa. De har utviklet en teknologibasert bjelle for å spore sau og andre beitedyr. Men det var ikke det selskapet opprinnelig startet med.

– Det startet med morselskapet StalkIT, der vi i først brukte sporingsenheten til å spore containere. Men så kom ideen om at den sporingen også kunne brukes på sau, og gründeren vår, Jan Ivar Sandnes, var selv sauebonde med 1000 dyr på beite og testet på eget initiativ, sier produktsjef Eric Macody Lund.

Han forteller at selskapet så et tydelig behov i sporings-markedet for husdyr.

– De løsningene som fantes var veldig kostbare og krevde enten lading eller batteribytter for hver sesong. Vi ville lage noe som var vedlikeholdsfritt. Hvis du har 300 sauer, vil det være veldig mye arbeid å bytte batteri på alle bjellene hvert år.

«Bjella» er koblet opp med IoT-teknologi og har en levetid på fem år. De har landet avtaler med både Telia og Telenor i Norge, samt giganter som Telefonica og Vodafone i Europa.

– Vi har vært «first movers» på IoT når det gjelder dyresporing, dette er vi stolte av, sier Lund.

Bæta

Selskapet har fått til sammen rundt 4,5 millioner fra Innovasjon Norge. I tillegg kjørte de i høst en folkeinvesteringskampanje på Folkeinvest, hvor de hentet to millioner fra over 100 nye investorer.

Lund forteller at selv om selskapet ikke er alene om å spore beitedyr, benytter de ulike aktørene forskjellig teknologi og fremgangsmåte.

– Noen bruker satellitt-teknologi, og andre har fokusert på geit. Men vi har hovedkonkurrenter som også har begynt å bruke IoT. Ellers har vi en strategi om «åpen innovasjon» med våre kunder, primært gjennom «BÆta-gruppen». Så i år kjører vi et innovasjonsprosjekt med over 20 deltagere. Hensikten er å ta med kundenes behov og tilbakemeldinger. Dette vil styrke utviklingen av produktet, mener Lund.

Matsikkerhet

En gjenganger i "beite-tech"-selskapene er at gründerne selv kommer fra landbrukssektoren.

FindMy ble startet av sauebondene Marit Mjøen Solem, ektemannen Arnstein Solem og broren Halvor Mjøen, som ville finne en løsning på problemet med store tap av dyr hvert år. Nofence-gründer Oscar Hovde Berntsen er både programmerer og geitebonde.

Også Smartbjella har flere bønder i ledergruppen.

– Smartbjella kommer fra et eget behov for noe som var rimelig nok til at hele flokken kunne spores, som gir mye større sikkerhet både for bonden og dyra, men også for matsikkerheten, forteller Lund og legger til:

– Mange tenker nok ikke over det, men matsikkerheten er et viktig emne, og hvis dagen kommer der «båtene slutter å komme til Norge», må vi kunne være selvforsynt. Vårt land er bygget av bønder, og det er viktig for oss å være på lag med dem.

Bjellen sender også ut varsler hvis et av dyrene står på samme sted over lengre tid, blir drept, eller beveger seg unormalt.

Sau og skilpadder

Hittil har selskapet solgt 11.000 enheter i Norge. Og planen er å snart gå internasjonalt. Lund forteller at selskapet allerede fått henvendelser fra utlandet.

–Norge er det om lag 1,2 millioner sauer, og et sted mellom 5-10 prosent av disse spores i dag. På verdensbasis snakker vi omtrent to milliarder dyr, forklarer Lund og legger til at de ikke knytter seg utelukkende til sau.

– Bjellen kan spore alle dyr som tåler å ha ca 140 gram rundt halsen. Det er nok enda flere dyrearter og bruksområder vi ikke vet om, som vil komme til overflaten når teknologien modnes og blir mer offentlig tilgjengelig. I fjor fikk jeg forespørsel hvis det var mulig å spore skilpadder i Oman. Potensialet er stort, dersom man er kreativ nok, avslutter Lund.

God dyrevelferd

SmartBells er ikke alene om å hente store summer fra Innovasjon Norge. NoFence har fått hele 11 millioner, deriblant tre millioner i distriktsrettede midler. FindMy har hentet fem millioner.

Seniorrådgiver i Innovasjon Norge, Marit Valseth, mener det er mange fordeler med å satse på beiteteknologi.

– For det første er det bedre bruk av bondens tid. Det går med veldig mye tid til å sette opp gjerder, og passe på dyrene. Og en bonde kan ikke overvåke dyrene på beite hele døgnet. Men med slik teknologi har de en mulighet, sier Valseth.

Hun mener også det er godt for dyrene.

– Dyrene bør få være ute i det fri. Hvis teknologi gjør det lettere å ha dem ute, er det god dyrevelferd.

– Hvis du kan få en melding på telefonen når et av dyrene beveger seg rart, og kanskje har brukket et bein, da kan du dra ut med en gang.

– I tillegg er det et globalt marked for denne typen teknologi. Den kan brukes i flere land, og hvis vi kan etablere oss i front, er det en stor fordel, sier Valseth.