kommentar
«Kun 2 av 25 eks-Cognite-gründere er kvinner - føles håpløst at kjønnsforskjellen er så stor»
«Vi vet jo at statistikken sier at kvinner er underrepresentert i tech og gründerskap, men i denne casen ser vi det så tydelig», skriver Shifter-journalist Kristine Askvik.
Publisert
Sist oppdatert
Shifter sin kartlegging av 200 tidligere Cognite-ansatte, 125 menn og 75 kvinner, viser at 25 er blitt gründere.
Men bare to av gründerne er kvinner - Cathrine Dehli i Cognite og Anna Olsson som ble invitert inn som medgründer i Intelecy.
Vi vet jo at statistikken sier at kvinner er underrepresentert i tech og gründerskap, men i denne casen ser vi det så tydelig. Det føles litt håpløst at kjønnsforskjellen er så stor. Det blir en visualisering av en utfordring alle vil ta på alvor, men som vi til nå ikke har klart å løse.
Kun et av fem selskaper som får støtte fra Innovasjon Norge, er gründet av en kvinne.
Tallene innen tech er enda lavere.
Trenden er at kvinner generelt tar mindre risiko.
Når vi dykker ned i tallene om de tidligere Cognite-ansatte ser vi at det er flere tydelige forskjeller mellom menn og kvinner. Noen av forskjellene kan forklare hvorfor ikke flere av kvinnene ble gründere.
31 av de 200 har endt opp i toppjobber, 24 menn og 7 kvinner.
40 prosent av mennene hadde teknisk bakgrunn, mens bare 20 prosent av kvinnene hadde det. 13 prosent av kvinnene hadde bakgrunn fra markedsføring, mens for menn var tilsvarende prosent to prosent. Det var omtrent likt for produkt - og designstillinger, mens kvinner var overrepresentert i «customer success». De som starter egne selskaper har gjerne teknisk eller økonomisk bakgrunn.
Samtidig er det omtrent lik andel av menn og kvinner som gikk til startups eller til annet næringsliv. Halvparten av de 200 gikk til startups og den andre halvparten til andre stillinger i næringslivet. Av de 100 som gikk til startups var det 72 menn og 28 kvinner.
Da jeg startet som helstech-gründer for snart ti år siden, var det like få kvinnelige tech-gründere og tech- investorer - som i dag. Da blogget jeg i Shifter om at kvinnelige tech-gründere burde «ta en Ada».
8.mars i fjor sa Innovasjon Norges øverste sjef, Håkon Haugli, at han ikke var fornøyd med at bare én av fem gründere er kvinner.
– Et større mangfold vil gi andre ideer, nye perspektiver og flere innovative løsninger på fremtidens problemer.
Trolig vil han si det samme i år.
Å hente penger for et produkt eller tjeneste rettet hovedsakelig mot kvinner, kan være en utfordring når investormiljøet nesten utelukkende består av menn. Det opplevde jeg og min medgründer da vi utviklet et verktøy for koordinering av omsorg for eldre. Mange potensielle investorer hadde ikke kjent hvor skoen trykket.
Den utfordringen har også strikkeplattform-gründerne Anne Emilie Fosse og Kjartan Fosse i Knitandnote og fødsels-verktøy-gründerne Hege Hansen og Stine Andreasen i Induvita erfart og nylig fortalt om i Shifter.
Og produktet eller tjenesten trenger ikke være rettet mot kvinner for at det skal være over snittet utfordrende. Bare det å være kvinne og gründer kan være en faktor.
Investorer anklages for å investere mindre i startups ledet av kvinner. En rapport fra Unconventional Ventures viser at kun 0,9 prosent av den totale investeringskapitalen i Norden går til kvinnelige entreprenører. Under én prosent altså.
Så til et tall som er litt mer positivt.
Tall fra Ungt Entreprenørskap viser at 50 prosent av de daglige lederne i ungdomsbedrifter er jenter.
Det viser at mange jenter har interesse for og ønsker å drive bedrift. Men vi mister dem et sted på veien.
Så, hva skal vi gjøre da?
Først og fremst må kvinner ønske å bli gründere.
Og så er det alt det skolen, næringslivsaktører, investorer, politikere og vi andre rundt kan gjøre.
Som å løfte frem forbilder, inspirere til å velge utdanning og jobb innen innovative fag og næringer. Og vise frem verdien av sammensatte team inn mot investorer, team som faktisk skaper bedre resultater - noe blant annet Kristin Odfjell i Farvatn har sagt de legger vekt på.
Og så trenger disse kommende gründerne partnere som tar det meste på hjemmebane. Gründere har ikke flust med tid til å ta det andre eller tredje skiftet, altså praktiske oppgaver i hjemmet og administrering av hverdagen for familien.
Trekker vi en parallell til kjønns-skjevhetene i fotballen, kan vi øyne et håp.
Den 9 år gamle datteren til en venninne skal bli fotballproff. Hun går på akademi, dribler guttene og har en haug av forbilder på Brann og ute i Europa. Ingen jenter drømte om det da jeg var ni på 90-tallet, men der er noe i ferd med å skje.
Vi må håpe og drømme om at vi en vakker dag kommer dit i startup-verdenen også. Helst i god tid før oljetiden er over. Sånn at vi kan ha enda mer å leve av etter oljen.
