Fjong-gründer Sigrun Syverud sikret seg før jul nærmere 16 millioner forskningskroner. Nå forteller hun hvordan de skal brukes.

Kundene står i kø for å teste Netflix for hverdagsklær: – Det er en «logistikk-heavy» forretningsmodell

Fjong lot pilotkundene velge månedspris på delt klesgarderobe. Nå girer de opp den nye satsingen sammen med tunge forskningspartnere.

Publisert Sist oppdatert

Fjong fikk på tampen av året en førjulsgave på 15,8 millioner kroner fra Forskningsrådet. Pengene skal finansiere et tredelt prosjekt i samarbeid med BI, Universitet i Agder, NMBU og Senter for grønn vekst. Målet er å endre hvordan vi konsumerer klær, fra å eie til å leie eller abonnere - et allerede tjuvstartet arbeid.

60.000 registrerte brukere har de siste tre årene delt og lånt enkeltplagg til spesielle anledninger via plattformen - til stor suksess for selskapet. Fjorårets salg beløp seg til 3,5 millioner kroner, en tredobling av inntektene i 2017.

De store volumene, og ikke minst; den store miljøgevinsten, ligger imidlertid i klærne vi bruker hver dag, forteller Fjong-gründer Sigrun Syverud.

Fjong lanserte i høst en pilot på selskapets nye abonnementstjeneste, nå også inkludert «hverdagsklær». 30 brukere er i dag aktive. 800 står på venteliste.

– Vi får ikke tatt inn alle på en gang fordi det krever en del utvikling, og vi vil gjerne gi en god kundeopplevelse til de som faktisk abonnerer, men vi kommer til å ha gradvis innspill i løpet av dette året, sier Syverud til Shifter.

Fikk velge pris

De første abonnentene har så langt fått velge hvor mye de er villige til å betale i måneden, og gjennomsnittsprisen havnet raskt på mellom 700 og 800 kroner.

Disse ønsker typisk tilgang til mellom tre og fem plagg.

– Et langsiktig mål er at brukerne kan abonnere på hele garderoben. Et kortsiktig mål er at de kan sprite den opp med noen litt mer spesielle plagg, sier Syverud.

Forskningsarbeidet skal i løpet av fire år kartlegge hva som kreves av teknologi, logistikk og tilrettelegging for å lykkes - i stor skala.

Sammen med BI og Senter for grønn vekst skal Fjong se nærmere på hvorfor folk handler som de gjør i dag, og hva som skal til for at forbrukere skal endre vaner.

I samarbeid med NMBU skal det utarbeides mer presise målinger for klima- og miljøeffekter gjennom hele verdikjeden.

– Da kan vi redusere vårt eget avtrykk ytterligere og vise kundene klimaeffekten av å leie fremfor å eie, sier Syverud og understreker:

– Det unike med vår utleie-modell, er at vi ikke bare leier ut fra et innkjøpt lager, men gjør det mulig for medlemmene å leie ut sine egne klær. Vi vil ikke bare at folk skal leie nye ting, men dele det de har hengende i skapet og aldri bruker.

Gi anbefalinger

Fjong skal også samarbeide med Universitet i Agder om å videreutvikle brukervennligheten og tjenestetilbudet, ved hjelp av maskinlæring.

– Kunstig intelligens kan blant annet hjelpe oss med å finne plagg og gi anbefalinger, noe som er viktig for kundenes «coinvenience», sier Syverud.

Hun sammenligner med aktører som Zalando for å forklare dette ytterligere:

– De har for eksempel store kvantum av ett plagg, men vi har mange enkeltplagg, og da er det helt andre plagg som kan havne i én kategori, sier Syverud.

Fjongs plattform kan også bruke såkalte «deep learning»-modeller til å beregne hva det etter hvert vil bli stor etterspørsel av.

Førsteamanuensis Morten Goodwin sier han er glad for å se at kunstig intelligens, nå kan være med «å endre en av verdens mest forurensede industrier».

– Sirkulærøkonomi er et relativt nytt anvendelsesområde for kunstig intelligens, og vi ser umåtelig frem til å sette i gang og få til et konstruktivt samarbeid, sier Goodwin, også nestleder ved Center for Artificial Intelligence Research.

Forutsigbar retur

Fjongs ferske abonnementstjeneste benytter i dag Schibsted-eide Helthjem sin leveringsløsning, en partner de også vil bruke ved full lansering.

– Det viktige for oss er at returen er forutsigbar. For andre tjenester er det ikke så viktig om pakken kommer akkurat den tirsdagen eller torsdagen, men for oss er det kjempeviktig fordi vi skal leie det ut videre, sier Syverud og legger til:

– Det er en logistikk-heavy forretningsmodell, som vi i tillegg skal gjøre skalerbar.

– Hva er nøkkelen?

– Teknologi, så mye som mulig. For eksempel ved bruk av strekkoder som gjør det enkelt å forbinde de fysiske plaggene med digitale løsninger, sier Syverud.

Til utlandet i 2020

I løpet av 2020 vil Fjong ut av Oslo, i 2021 er planen å være på plass også utenfor landegrensen, først i Sverige.

– Det har allerede vært mye etterspørsel fra blant annet Sverige, Finland og Tyskland. Vi testet å sende en pakke til Finland, men den ble sittende fast i tollen i to uker.

– Hva er målet for 2020?

– I løpet av året håper vi å kunne tilby streamingløsningen på hverdagsklær til mange flere. Vi håper også at den tjenesten vi allerede har, vil bli enda mer selvbetjent og enklere og bruke. Vi vil også bli enda mer synlige, sier Syverud.

Selskapet har nylig hentet Kirsti Engedal Alfheim fra Aller Media til ny stilling som kommersiell direktør. Fjong har ifølge Syverud så langt ikke brukt en eneste krone på markedsføring.

– Vi er nå klare for å promotere oss selv litt mer aktivt, for første gang. Det har vært en del manuell brannslokking de siste årene, men nå har vi bygget det fundamentet vi trenger for å skalere opp, sier hun Syverud - som håper flere kan dra nytte av kunnskapen som kommer ut av forskningsprosjektene.

– Det er akutt behov for å endre dagens forbruk. Vi må finne solide, lønnsomme forretningsmodeller innen sirkulær-økonomien, sier hun.