Endre Sanvik er samfunnsmedisiner i Oslo kommune
Endre Sanvik er samfunnsmedisiner i Oslo kommune

Ledet Legevakten under svineinfluensaen og 22. juli: Nå ber han Norge bestille hurtigtester før alt er utsolgt

Norske myndigheter må få bedre oversikt over hvor mange som er smittet av coronaviruset og snarest innføre et immunsertifikat for de som har vært gjennom sykdommen, mener Endre Sandvik.

Publisert Sist oppdatert

Racet etter immunologiske hurtigtester for covid-19 øker. En rekke helsemyndigheter i vestlige land har undersøkt eller undersøker kvaliteten på slike tester. Her i Norge vurderer Folkehelseinstituttet og NOKLUS hele 11 forskjellige hurtigtester for coronaviruset.

Amerikanske helsemyndigheter har på sin side gått vekk fra vanlige prosedyrer, og allerede godkjent tester under det såkalte «Emergency Use Authorization»-regelverket. Folkehelseinstituttet vil imidlertid tidligst være klar med en rapport i slutten av måneden.

Må stole på andre

Samfunnsmedisiner Endre Sandvik i Oslo kommune mener Norge ikke bør vente med å gå videre i arbeidet med å få oversikt over pandemien, dersom andre vestlige land har gått god for testene.

- Man må gjensidig kunne stole på testresultatene og godkjenninger fra seriøse land, mener Sandvik.

Han er ingen hvem som helst lege i denne sammenhengen. Han har en doktorgrad i medisin fra Universitetet i Oslo og en mastergrad i folkehelse fra Johns Hopkins University, som nå er sentral i det amerikanske arbeidet med å bekjempe viruset. Han var også direktør på Legevakten i hovedstaden under tsunamien, svineinfluensaen og 22. juli-terroren.

Ventelister

Sandvik er redd for at testene kan bli utsolgt globalt, dersom ikke tempoet økes. Fra flere hold meldes det nå om ventelister hos leverandørene.

Helseteknologi-gründer Anders Eikenes er blant de som har tester inne til vurdering hos NOKLUS, ekspertisen som til vanlig arbeider for å bedre kvaliteten ved den medisinske laboratorievirksomheten i Norge. Testene til Eikenes kommer fra to større kinesiske produsenter, som har levert til både Kina og andre land som Singapore. Han forteller at det ikke er like lett nå, to uker etter at han bestilte de første 200.

- Jeg prøvde å bestille 1000 stykk til, men det er vanskeligere å få prioritet, siden en stor kunde i USA hadde plassert en bestilling på en million tester, sier Eikenes.

Også en annen norsk distributør Shifter har vært i kontakt med, forteller om kø hos produsentene i Kina.

Nedrent

En artikkel i det medisinske tidsskriftet The Lancet beskriver den enorme etterspørselen fra et produsentperspektiv.

- Vi har blitt nedrent av telefoner, sier Dan Hanlon, salgsdirektør i amerikanske CTK Biotech til tidsskriftet.

Selskapet er et av flere som har utviklet en hurtigtest basert på antistoffer. Han forteller at forespørslene kommer fra helseministere, militære og industriaktører.

I en normalsituasjon ville CTK Biotech ha måttet samle inn en rekke data for å få godkjent en slik test hos "Food and Drug Administration" i USA. Nå kan de begynne salget, og sende slike data i etterkant. Dersom myndighetene ikke liker det de ser, vil de be om at testen blir trukket fra markedet.

Også tyske Euroimmun blir omtalt i artikkelen. Selskapet fikk nylig tillatelse til å selge sin test i EU.

- Alle er helt gale etter å få på plass slike tester nå, særlig for helsepersonell, siden det er så viktig å vite om de har hatt viruset, sier Konstanze Stiba, produktansvarlig for hurtigtestene hos Euroimmun.

Kjør pilot

Her hjemme er Endre Sandvik utålmodig, og mener at Norge må legge til rette for et pilotprosjekt med flere parallelle prosesser. Han ser i første omgang for seg å teste 500 til 1000 pasienter.

I mandagens pressekonferanse kom Folkehelseinstituttet med anslag om at 14146 nordmenn er smittet av viruset, altså 0,27 prosent av befolkningen.

Siden det ikke er gjennomført noe screening, er tallet usikkert. Et pilotprosjekt vil derfor kunne danne et bedre grunnlag for å kartlegge spredningen av smitten i samfunnet. Man vil også kunne teste ut ulike teknologiske løsninger, som å etablere et sentralt register over de som har hatt sykdommen og utfra dette utstede et immunsertifikat. En rekke andre land har tatt til orde for et slik system - senest helseminister Matt Hancock i Storbritannia i en artikkel i The Guardian og tyske offisielle eksperter i en artikkel i Spiegel.

Raskere i gang

Det har blitt påpekt at testene holder varierende kvalitet, og at det derfor er viktig med en solid gjennomgang.

"Vi vet ikke hvor gode testene egentlig er, ei heller om vi kan stole på positivt svar. Det vi vet helt sikkert, er at de ikke kan brukes til å utelukke infeksjon i inkubasjonstiden eller akuttfasen," skrev NOKLUS på sine nettsider før de gikk i gang med studien.

Sandvik mener det ikke vil være nødvendig at testene har gjennomgått den samme grundige godkjenningsprosessen som Folkehelseinstituttet og NOKLUS har lagt opp til.

I pilotperioden vil det komme mye ny kunnskap om varighet av immunitet og kvalitet på hurtigtestene som kan inkluderes når resultatene av prosjektet eventuelt kan skaleres, ifølge Sandvik.

- Gjennom et pilotprosjekt vil man kunne prøve ut et konsept, og kvalitetssikre det, før det skaleres ut til alle, sier Sandvik.

Flere enn bare de sykeste

En antistofftest vil tidligst kunne brukes 7 til 10 dager etter at man er smittet, men den vil kunne gi viktige svar på hvem i befolkningen som er immune. Eksperter i flere land har tatt til orde for å gjennomføre studier av et mer tilfeldig utvalg personer, enn bare de som blir alvorlig syke. Senest i South China Morning Post i mandag gikk den kjente virulogen og professoren Malik Peiris ved Hong Kong-universitet ut og ba om en storskala undersøkelse av hvor mange som har antistoffer i kroppen.

Slike undersøkelser vil også gi mer informasjon om hvordan sykdommen virker på de som ikke er i risikogruppene.

- Vanligvis ville man hatt mye bedre tid til å planlegge et pilotprosjekt, men nå har man dårlig tid til å få dette på plass, sier Sandvik.

Han mener at pilotprosjektet kan ha potensiale til å bli en del av et større WHO-prosjekt, som kan koordinere slike studier, og viser til studier for bruk av ulike medikamenter i behandlingen av covid-19, noe Norge allerede er en del av.

Bestill nå

I Folkehelseinstituttet og NOKLUS sin studie undersøkes blod fra omtrent 100 deltagere som tidligere er blitt undersøkt med den allerede eksisterende testmetoden, PCR. Deretter skal de sammenligne resultatene, for å se om hurtigtestene virker som forventet.

I utgangspunktet skal distributørene ha fått beskjed om at rapporten fra testene skulle være klare 21. april. Noklus skriver i en epost til Shifter mandag at resultatene vil være klare i slutten av april, men at de ikke kan garantere det.

Sandvik mener helsemyndighetene bør i gang med et pilotprosjekt før det.

- Basert på erfaringene man har gjort seg så langt, bør man i samarbeid med Noklus bestille opp tester for et pilotprosjekt allerede nå, sier Sandvik.

Utvalget

I første omgang bør man velge ut personer som har en viss sannsynlighet for å ha gjennomgått sykdommen, ifølge Sandvik. Han viser til at det allerede nå er en stor gruppe som har vært i 14 dagers karantener med hoste, feber og andre symptomer uten at de har kunnet bli testet.

- Fagmiljøet må ta stilling til hvem som bør testes og ikke i et piloprosjekt.

Han viser til en studie på Island, der man testet 5000 personer helt uavhengig av om de hadde symptomer eller ikke.

- Hva er målet?

- At alle som etter hvert har hatt smitten og sannsynligvis blitt immune, får et koronasertifikat og fritt kan bevege seg rundt i samfunnet, uten fare for seg selv og andre.

Sandvik ser for seg at dette igjen kan mates inn i tiltak som Wemunity, der gründer Anders Waage Nilsen har tatt initiativ til et frivillighetsdatabase der folk som har gjennomgått sykdommen kan gå inn i ulike roller i samfunnet.

Betydning for tiltakene

Eksperter mener at studier basert på antistoffer kan si om tiltak virker eller ikke virker, blant annet om skolestengning er et effektivt virkemiddel.

- For øyeblikket bare anslår vi antallet smittede. Ingen i verden kan måle dette riktig ennå, sier Martin Hibberd, professor i smittsomme sykdommer ved London School of Hygiene & Tropical Medicine til The Lancet.

- Vi tror for eksempel at barn er smittsomme, men uten symptomer, men vi vet ikke nok om dette. Så denne informasjonen har betydning for beslutningen om å stenge skoler eller ikke, påpeker Hibberd.

Powered by Labrador CMS