Magnus Valmot blir øl-tech-topp: Nå skal Plaato kapre bryggeriene

- Hadde du spurt meg for seks måneder siden, om jeg så for meg å jobbe sensorteknologi rettet mot bryggeriindustrien, så hadde antagelig svaret blitt nei, sier den tidligere Ardoq-sjefen.

Publisert Sist oppdatert

Det kom som en overraskelse på mange da Magnus Valmot gikk av som toppsjef i software-selskapet Ardoq. Den neste startup-jobben hans kommer minst like overraskende, når han nå går inn i Plaato Technologies – et selskap som lager IoT-sensorer og teknologi for bryggeriindustrien og hjemmebryggere.

– Vi har vært flinke på teknologi og marked, men har savnet en person kan ta selskapet til neste nivå. Vi har sett etter noen som kan ta den rollen en god stund, og gjennom en av våre investorer fikk vi høre om en perfekt kandidat, sier gründer Pål Ingebrigtsen om rekrutteringen av Magnus Valmot som CEO.

Fra hjemmebrygg til storbryggeri

Plaato ble gründet av Pål Ingebrigtsen og Michael Kononsky i 2016, og begynte med et produkt rettet mot hjemmebryggere. Siden første produktlanseringen i 2018 har de solgt nesten 15.000 IoT-sensorer i 84 land på tvers av kontinentene. Hittil har de lansert to IoT-produkter inn i dette segmentet:

* Plaato Airlock: Gjør fermenteringstanken til hjemmebryggeren smart. Airlock er en digital IoT-gjærlås som gir løpende innsikt i fermenteringsprosessen - der gjær omdanner sukker til alkohol i bryggeprosessen.

* Plaato Keg: Gjør ølfatet/fatet om til en smart fat, ved å holde løpende oversikt over innhold, avtapping og temperatur. Selges i dag både til hjemmebryggere, barer, restauranter og til andre kommersielle formål der løpende oversikt over innhold/vekt er viktig.

Med Magnus Valmot på laget går selskapet nå i gang med en storstilt satsing mot B2B-markedet, der nyutviklede PRO-sensorer med tilhørende software skal selges inn mot industrien.

En bransje med coolness

Selv for Valmot kan det betegnes som «overraskende» at det var dette som skulle bli neste steg i karrieren.

- Hadde du spurt meg for seks måneder siden, om jeg så for meg å jobbe sensorteknologi rettet mot bryggeriindustrien, så hadde antagelig svaret blitt nei, sier han.

Den tidligere Ardoq-toppen opplever at det skjer ekstremt mye spennende teknologiutvikling innenfor industriell IoT i disse dager.

- Dette er noe jeg hadde lyst til å jobbe mer med. Det skal også sies at ølbrygging som bransje har en viss coolness over seg, og jeg ser virkelig frem til å besøke kunder og bryggerier over hele verden, den dagen dette igjen blir mulig.

Grundig vurdering

Valmot brukte mye tid på å vurdere den kommersielle muligheten for en industriell IoT-satsing mot den internasjonale bryggeribransjen. Det ble stadig tydeligere for ham at det var et underdigitalisert marked med store muligheter.

Han så at dette er en global industri hvor Plaato virkelig kan gjøre en forskjell, ved å gi bryggeriene løpende innsikt i kanskje den viktigste delen av produksjonsprosessen. Mest av alt reagerte han på at dette ikke har vært løst på en god måte tidligere.

– Teamet har bygget et fantastisk fundament for vekst, som vi nå skal bygge videre på. Vi står overfor en global markedsmuligheten i B2B-segmentet, og bare i pilotfasen har vi fått flere hundre henvendelser fra interesserte bryggerier. Plaato Pro er klar til utrulling i slutten av mars, så dette skal bli virkelig spennende, sier Valmot som allerede er godt i gang i hos sin nye arbeidsgiver.

Stor business

Oversikt over fermenteringsprosesser i bryggeriindustrien høres kanskje ut som en nisje, men det produseres nesten 200 milliarder liter øl hvert eneste år, med en salgsverdi på over 600 milliarder dollar. Omtrent 70 prosent av tiden det tar å produsere øl foregår nettopp i fermenteringsfasen.

- Så dette er en stor global industri, og våre løsninger er skreddersydd for å drive digital transformasjon på tvers av denne bransjen.

Han viser til hvordan målinger i fermenteringsfasen i all hovedsak har skjedd manuelt, og at det er dette de erstatter med industrisensoren Plaato Pro sammen med skytjenesten Plaato Cloud. På denne måten samles all data på ett sted, og vil gi løpende innsikt i prosessen - blant annet om man må ta tiltak underveis for å sørge for riktige prosessparametere og når brygget er ferdig.

- Plattformen er i rask utvikling - og vil vil ganske raskt sitte på unik innsikt om fermentering, og globale gjærprodusenter og universiteter har allerede meldt interesse for å jobbe sammen med oss for å dra nytte av disse dataene.

– Dette er bare de første stegene på vår B2B-reise, påpeker Valmot, og viser til at den samme teknologien kan brukes i andre bransjer som vin, cider og kombucha.

Fornøyd gründer

Gründer og avtroppet CEO Pål Ingebrigtsen er ikke skeptisk til at Valmot med sin software-bakgrunn tar over det som fremstår som en hardware-startup.

– Det var jo akkurat det vi trengte. En av utfordringene er at vi er så hardware-fokuserte. Når vi skal erobre verden med vår løsning, så handler egentlig alt om software. Vi legger jo til rette for software-løsninger med vår hardware. Så det har vært nødvendig for oss å få inn en med den bakgrunnen, sier gründeren.

- For deg personlig, er det vanskelige å forlate sjefsstolen i selskapet du har gründet?

- Nei, det gjør at jeg kan gå «all in» i arbeidet jeg elsker, nemlig produktutviklingen. Magnus har ikke vært hos oss lenge, men allerede nå kan jeg se hvilken endring strukturen og innsatsen hans gjør for businessen, det er fantastisk, sier Ingebrigtsen.

Sammen med gründer og Industriell Designer Michael Kononsky beskriver han ølbrygging nærmest som en kunstform, et litt hellig håndverk. Kononsky tror ikke automatiseringen vil ødelegge «kunsten».

- Hemmeligheten ligger i å kombinere vitenskap og kunst. Det er ikke bærekraftig eller effektivt å drive på gamlemåten, der folk gjør det som faller dem inn. Det er ikke snakk om å erstatte håndverket, men å forbedre det ved å gi industrien tilgang på riktige digitale verktøy, sier Kononsky.

Nytt styre

Samtidig som Valmot kommer inn som administrerende direktør, etablerer selskapet et styre med tung erfaring. Investor og tidligere Get-sjef Gunnar Evensen går inn som styreleder. Den velkjente tech-advokaten Stig Nordal fra SANDS går inn som styremedlem. I tillegg henter Plaato inn Christian Grossenbacher, som har nesten 20 års industrierfaring fra ledende globale selskaper som Emerson og Endress+Hauser.

Plaato fikk nylig 3,2 millioner kroner i utviklingsstøtte fra Innovasjon Norge. De henter også en mellomrunde for å legge til rette for økt vekst det neste halvåret.