Siden 2016 har oppstartsselskapet Leid bygget seg opp fra å leie ut stillas lokalt i Halden, til å bli en digital selvbetjeningstjeneste som tilbyr utleie av «alt husholdninger trenger for å vedlikeholde og ta vare på hjemmet sitt». De fysiske lokasjonene består av ubemannede konteinere, hvor brukere kan hente og levere tilbake det de leier. Det hele administreres via en app.
For å få til det, planlegger selskapet å hente opptil 30 millioner kroner i vekstkapital fra ett eller flere venturefond i år. I et innlegg på Linkedin skriver gründer Thommy Tellefsen at han ikke vil legge skjebnen til selskapet i hendene på norske investorer på såkornsnivå og oppover.
«Det er ganske enkelt mye lettere å komme i kontakt med investorer fra USA og resten av Europa», skriver han, og viser også til lav risikovilje i norske kapitalmiljøer. Han utdyper overfor Shifter:
Annonse
– Forutsatt at det er match med sektoren og fasen, ville et norske VC-fond vært øverst på ønskelisten, eller i det minste en del av pakken, helst som lead. Men vi er ikke villig til å vente på dem.
Norske fond sitter på sidelinjen
I fjor deltok Leid på det svenske akseleratorprogrammet Fast Track Malmö, og traff i løpet av noen måneder 25 internasjonale investorer. Svenske, andre europeiske og amerikanske fond var til stede, men ingen norske.
Heller ikke før eller etter deltakelsen i programmet har noen norske venturefond meldt sin interesse for det selskapet driver med. Det har derimot flere fra eksempelvis Frankrike og Tyskland gjort.
Annonse
– Slik jeg oppfatter det er det en endring i balansen mellom VC og startups. Som startups har du begrenset tid, og hvis VC-fond kontakter oss, sparer man tid, sier Tellefsen.
Han viser til økt konkurranse for norske venturekapitalister, fra alle hold. Folkefinansiering vokser kraftig, og flere kampanjer beveger seg nå mot størrelsen til både presåkorn- og såkornsrunder (opp til rundt 50 millioner kroner). Samtidig har som nevnt internasjonale miljøer fått øynene opp for Norge. De virkelig store milliardrundene til Softbank og Prosus har stjålet overskriftene, men en aktør som Sequoia gikk i fjor inn i norske Tillit i tidlig fase og med en langt mindre billett.
Annonse
De internasjonale nykommerne i det norske markedet sørger også for å opprette forhold med aktuelle investeringsobjekter tidlig, forteller Tellefsen. Han har inntrykk av at deres norske kolleger har en holdning om at det er investoren som velger selskapet. ikke omvendt.
– Balansen skifter, vi ser en konkurransesituasjon som blir annerledes. Kanskje har VC-fondene hatt den luksusen at de kunne vente før. Slik er det ikke lenger.
Mens internasjonale fond i god tid før en investering er aktuelt setter av 20 minutter til å bli kjent og gjør en kjapp selskapsgjennomgang som de senere kan bruke for å måle fremgang, opplever Tellefsen at norske aktører ber gründere om å «sende over en pitch» - hvis de i det hele tatt svarer.
Interessen er nok større i senere faser, typisk serie A i mer etablerte prosjekter (runder på over 100 millioner kroner). Tellefsen tror muligheten for å komme inn i slike runder vil tørke opp fremover, ettersom de internasjonale aktører allerede er inne og kan ta seg av oppfølgingen.
– Det vi trenger nå, er at kapital blir værende i Norge, slik at man kan fortsette å bygge i Norge. Hvis pengene ikke kommer herfra, skjer verdiskapingen andre steder, advarer han.
Problemet varierer fra sektor til sektor, påpeker Tellefsen, men er særlig stort i forbrukerrettede teknologiselskaper, et område norske aktører har lite erfaring med.
– Dette handler om at om vi skal lykkes i Norge, og det krever dugnad fra flere hold. Hvis norske startups får innsikt i hvordan VC-fond tenker tidlig, øker det sjansen for at de beveger seg i riktig retning, sier gründeren.
Samtidig deler Tellefsen ut en bredside mot norske gründere, som sier seg mette og fornøyde før både hovedretten og desserten serveres.
– Jeg opplever at det er for mange gründere som er «happy» med en verdivurdering på 60 millioner. En grunn til at det er færre enhjørninger i Norge, er at for mange hopper av og selger for tidlig. Det gjør det umulig å dra det hele veien.
– Dette handler om gründerne og deres motivasjon. Det er problemet som skal løses, og det er det de må bygge for. Man skulle tro at sikkerhetsnettet i Norge gjorde at flere var villige til å gå «all in».
Norsk VC «veldig koblet på»
Administrerende direktør Ellen Amalie Vold i Norsk Venturekapitalforening (NVCA) opplever også at det er økende interesse for norske selskaper fra internasjonale aktører.
– Men internasjonal kapital og kompetanse er en viktig faktor for å utvikle det norske økosystemet, så lenge det ikke demper aktiviteten til de norske VC-fondene. Og det ser ikke ut til å være tilfellet, sier hun.
Tvert imot viser aktivitetsanalysen Menon Economics utarbeider for NVCA årlig, at antallet norske investeringer fra norske VC-fond er på sitt høyeste siden 2012, og har steget de siste tre årene (se graf).
– Det kommer flere og flere gode, norske selskaper og konkurransen om de beste dealene tilspisser seg, men de norske VC-investorene henter mye kapital, investeringsaktiviteten er høy og vi har sett flere norske enhjørninger på kort tid, så jeg opplever norske VC-investorer som veldig koblet på den positive utviklingen vi ser i norsk venture, sier Vold.
