Ønsker utredning som kan utløse friske milliarder i startup-kapital

Et ferskt tiltak i Storbritannia skal få pensjonskassene til å investere mer i den unoterte delen av markedet, som blant annet venturefond og startups.

Nå tar norske politikere til orde for å utrede tiltaket også i Norge. 

Venstres Alfred Bjørlo sier til Shifter at han ønsker å se flere initiativer som fremmer eierskap av norsk næringsliv og entreprenørskap.

KLP har trappet opp investeringstakten i Norge: Målet er å plassere én milliard i startups

• LES OGSÅ KLP har trappet opp investeringstakten i Norge: Målet er én milliard i startups

Bjørlo mener vi i Norge kan fase mer kapital inn i det nye næringslivet.

– Vi har for dårlig kultur i Norge for å putte penger i start-ups og hjelpe de med å vokse seg store til mange nye arbeidsplasser. Et hvert initiativ som øker oppmerksomheten rundt de gode synergiene som skapes ved å investere i start-ups, er Venstre positive til, sier han og tar til orde for handling:


– Jeg mener det hadde vært et bra signal av regjeringen å ta initiativ til å utrede hvordan dette kunne sett ut, om det er en idé som kan funke bra. Dette ville også vært en måte å flytte penger over i nye arbeidsplasser uten å subsidiere fra staten, selv om regjeringen er veldig glad i å bruke statens penger til å plukke ut «vinnere» i norsk næringsliv og industri. 

Går glipp av gevinster

Arne Tonning i Alliance Venture peker på at norske pensjonsfond går glipp av storgevinst når de ikke allokerer mer kapital til venture. 

Han viser til universitet Yale som under ledelse av David Swensen gikk fra å ikke ha noe av forvaltningskapitalen i venture, til 23 prosent i 2020. Swensens strategi med å allokere i flere sektorer enn bare aksjer og obligasjoner, ga uvanlig sterk avkastning, mye på grunn av ventureinvesteringene, skriver Tonning i et innlegg hos Shifter.

«Slik ble venture-modellen en vinner blant investorene, og nå er det Norden som leder an»

Ifølge ham overpresterer Finland i Europa med tre institusjonelle ventureinvestorer, Elo, Ilmarinen og Varma. 

I Norge er skiller MP Pensjon, som forvalter pensjonskapitalen til meieriansatte, og KLP seg positivt ut, men ingen av disse har allokert mer enn mellom 500 millioner og 1 milliard til venture. 

Storbritannia vil fase mer over i unotert

Den britiske regjeringen, med finansminister Jeremy Hunt i spissen, ønsker å få de konservative pensjonsforvalterne til å investere fem prosent av kapitalen i unoterte aksjer innen 2030. 

Det var i en tale tidligere i år at Hunt luftet ambisjonen, og hvor ni av de store pensjonskassene forpliktet seg til det frivillige målet. 

Konkrete tiltak skulle man komme tilbake til senere på høsten. Men tiltaket er spesielt utformet for å bøte på et ventet problem med lav avkastning på såkalte «defined contribution plans», hvor arbeidsgiver og ansatt begge bidrar inn på pensjonskontoen.

Amerikanske pensjonsfond har gjort det lenge - Nå skal også britiske investere mer i venture og startups

I en artikkel i Professional Pensions pekes det på at flere av detaljene fortsatt gjenstår å hamres ut. For eksempel er det ikke spesifisert hvorvidt investeringene må være i britiske selskaper. 

Det er også uklart om det er typiske private eierfond (private equity) eller venturefond Hunt har hatt i tankene. I bakgrunnsmaterialet heter det at initiativet skal støtte opp om selskaper med sterk vekst og innovativ teknologi som ofte sliter med å hente nødvendig kapital. Selskaper på AIM og Aquis Growth Market, som er britiske versjoner av norske Euronext Growth hvor mange selskaper i tidlig fase er notert, skal falle innunder definisjonen på unotert.

– Interessant

Et tilsvarende grep i Norge kunne utløst milliarder i frisk kapital til startups og venturefond. 

Venstres Alfred Bjørlo sier til Shifter at han synes det britiske tiltaket er veldig interessant. 

– Venstre mener at Ap/Sp-regjeringens skattepolitikk tvinger norske eiere ut av landet. Det er derfor viktigere enn noen gang med insentiver til å få opp nye og store bedrifter med norske eiere, spesielt med tanke på en tid med avhengighet av autoritære stater, sier han.

Regjeringen mener bedrifter og lønnsomme prosjekter har god tilgang på finansiering

Statssekretær jakob Bjelland (Sp) ønsker ikke flere gjennomganger nå og viser til en annen fersk utredning: 

– Regjeringen vurderte i Finansmarkedsmeldingen 2023 at bedrifter og lønnsomme prosjekter i hele landet generelt har god tilgang på finansiering, og at offentlige virkemidler bidrar til å utfylle det private finansieringsbehovet.

Ser ikke nøye på tidlig fase

Samtidig er Finansmarkedsmeldingen ikke ment å vurdere tilgangen på kapital i venture-segmentet. Ord som venture, tidlig fase og oppstart er knapt nevnt i det 112 siders dokumentet. 

Unntaket er på side 33 hvor det presiseres at «investeringsselskaper og aktive eierfond (eksempelvis private-equity og venturekapital) også spiller en betydelig rolle for finansieringen av spesielt oppstartsbedrifter og omstilling i næringslivet, men er små eiere av unoterte og noterte aksjer».

Pensjonskassene bestemmer selv

Bjelland presiserer at pensjonskassene selv bestemmer hvordan pensjonsmidlene skal investeres. 

– Regelverket er ikke til hinder for at pensjonskassene kan investere i for eksempel oppstartsbedrifter og såkornfond, men de må stille mer egenkapital bak investeringer forbundet med høyere risiko. Det er viktig for at kundenes pensjon skal være trygg at regelverket bygger opp om disse prinsippene. Hvis pensjonskassene ikke setter av nok kapital til å bære den risikoen de tar på seg, ville det innebære at deler av risikoen ved investeringene må bæres av fremtidige pensjonisters pensjon i stedet for av pensjonskassens egenkapital.

Venter på avklaring av regelverk

Finanstilsynet har tidligere ikke akseptert at suksesshonorar kunne trekkes fra i avkastningen, men stilt krav om at disse kostnadene må forhåndsprises og altså «bruttoføres». 

Finans Norge har argumentert for at det ville begrense selskapenes adgang til å investere i såkornsfond.

Bjelland viser til at Finansdepartementet har uttalt at det i dag ikke er grunnlag for å pålegge en bestemt behandling av forvaltningskostnadene. 

– Dette er dermed opp til pensjonskassene. Departementet påpeker at det er behov for å avklare regelverket gjennom en lov- eller forskriftsendring, og har bedt om at Finanstilsynet utarbeider forslag til regler for hvordan forvaltningsvederlag ved plassering av kundemidler i fond skal behandles, sier han.

Dette er ekspertens oppskrift for å lykkes med søknaden til Finanstilsynet