På familiens strabasiøse norgestur, bestemmer gründeren seg for å slutte i Nofence og satse på noe helt annet

Det var under fjorårets norgesferie med kona og døtrene på 12 og 15 år, at Erik Harstad bestemte seg. Familien gikk landet på tvers, og så fort de kom i mål, ville Nofence-gründeren gi liv til ideen som hadde surret i bakhodet i et halvt års tid.

I romjulen hadde Harstad nemlig hatt et nytt «eureka-moment».

Han er i utgangspunktet «fryktelig lite interessert i privatøkonomi». Det kommer noen purringer fra tid til annen, og gründeren gjør typisk et skippertak i ny og ne.

Harstad undersøkte hvor mange likemenn han hadde, og fant at det årlig går 36 milliarder kroner rett i lomma på inkassobransjen, der de fleste bidragsyterne er folk med helt normal økonomi i alle inntektsgrupper som gjør opp for seg.

Beløpet tilsvarer ifølge Harstad et årlig gjennomsnitt på 14.000 kroner per husstand i Norge. En totalt verdiløs pengestrøm, ifølge gründeren, som tolket det som et symptom på et problem det trolig kunne være betalingsvilje for å løse.

– Men hvem i all verden har interesse av å lage den ultimate plattformen for privatøkonomi, tenkte jeg. Jeg fant ikke et verktøy som kunne gi meg et spark bak på riktig tidspunkt, sier Harstad, som erkjenner at han hater alt av rutinearbeid og for eksempel sverger til robotstøvsugere og «alt som kan automatiseres».

– Inkassobransjen sitter på sin side stille i båten og gnir seg i hendene. Bankene har heller ingen interesse av å gjøre meg bedre. Deres forretningsmodell er jo å tjene penger på renter, sier gründeren - som i fjor var på sitt tiende år i Nofence.

Sluttet i Nofence

Nofence hentet i fjor 30 millioner kroner fra noen av landets mest profilerte teknologiinvestorer, og Harstad har tidligere fortalt om de mange krevende motbakkene siden oppstarten i 2011. Blant annet måtte Nofence tilbakekalle flere tusen halsbånd etter debutsesongen i 2018, kort tid etter at de endelig hadde fått grønt lys til å selge den virtuelle klaven - etter en årelang kamp med Mattilsynet.

– Det har vært noen ekstreme opp- og nedturer, ja, sier Harstad.

Han startet selskapet sammen med geitebonden og ingeniør Oscar Hovde Berntsen, men i 2019 ble Nofence rigget med en ny ledelse. Selskapet hadde i fjor en omsetning på 26 millioner kroner, og Harstads etappe gikk mot slutten.

– Nofence var på full fart ut i verden, og jeg ville noe nytt. Det er sjeldent den som konstruerer og bygger skipet, som er kaptein når skipet er i full drift, sier han.

– Også er det dette «gründer-genet», da, legger Harstad til.

– Som hele tiden ligger der. Det er denne første fasen som virkelig appellerer til meg, sier han.

Produktet

Etter det avgjørende øyeblikket på en eller annen luftig fjelltopp i fjor sommer, sluttet Harstad i Nofence. Han snakket etter hvert med investor Anja Solevågseide, som sammenlignet ideen om å utvikle en AI-drevet økonomiassistent, med Tibber.

– Slik som Tibber aldri skal tjene penger på strøm, skal vi aldri tjene penger på renter. Jeg fikk følelsen av at det var den posisjonen som en bankuavhengig økonomiplattform, vi måtte ut og ta, sier Harstad.

Han kastet inn en søknad til The Factorys fintech-akselerator og kom med på høstens program. Harstad fikk med seg software-utvikler Espen Ellevseth som CTO, og i februar ble også Guro Sollien Eriksrud en del av Visonomic-teamet.

– Med det var vi et komplett team, sier Harstad.

Sollien Eriksrud har mange års erfaring som journalist og fra å jobbe med privatøkonomi i blant annet Røde Kors.

Hun har også skrevet boken «Lommeboken», en kompakt innføring i privatøkonomi.

– De fleste vil bare at økonomien skal funke, men veldig mange mangler tid, motivasjon eller kunnskap til å få det til. Her skal vi bli den usynlige hjelperen, sier Sollien Eriksrud og legger til:

– Vi skal forandre de økonomiske vanene til millioner av mennesker.

– Full kontroll

Selskapet er ennå i en tidlig fase der brukergrensesnitt til en lukket betaversjon av mobilappen står øverst på agendaen, men planen er å tilby en todelt tjeneste: Brukerne skal få full oversikt over privatøkonomien, og selskapet skal bruke kundenes data til å gi tilpasset rådgivning - der alle råd kun skal være en knapp unna å bli gjennomført.

Forretningsmodellen er ifølge Harstad et klassisk SaaS-produkt der brukeren betaler en månedlig pris, og PSD2 gjør det mulig å bygge hele tjenesten.

– Timingen er god nå. Vi har testet oppkobling til banker nå ganske lenge, og ser at det begynner å funke. Vi ønsker å ta posisjonen som en pålitelig part mellom forbrukeren og de finansielle institusjonen, sier gründeren.

Han er imidlertid sparsom med øvrige produktdetaljer.

– Det er såpass nytt ennå, men vi kan love en følelse av å ha full kontroll over privatøkonomien. Brukerne skal vite at de alltid har oss i ryggen, en aktør som blir en slags økonomisk PT, som passer på at du rigger deg riktig og husker å gjøre alt du må gjøre til enhver tid, sier Harstad, som mener dagens økonomitjenester i forbrukermarkedet har et for snevert fokus.

– Det er en kompleks materie vi tar fatt på, men vi tenker veldig stort. Vi ser jo at det dukker opp fragmenterte løsninger i markedet, for eksempel en drøss med spareapper, men vi skal hjelpe kunder til å få hele privatøkonomien til å fungere i hverdagen, sier Harstad.

Han forteller at eksisterende løsninger i markedet trolig vil være elementer i Visonomics fremtidige løsning og hinter dermed om et konsolideringspotensial.

Stjernelag

Blant rådgiverne i selskapet sitter blant andre Stefan Astroza, leder av Iteras «Smart Banking», og Janne Britt Saltkjel, sjef for sikkerhet, risiko og compliance i Mercell Group. Det gjør også Tinks norgessjef Vegard Haveland.

Selskapet har så langt hentet to millioner kroner, og Huddlestock-gründer Murshid Ali er blant investorene og en aktiv rådgiver i selskapet.

I august flytter Visonomic inn sammen med ham i Møllergata 23.

TheFactory-sjef Ingar Bentsen er med som både styremedlem og investor via TheFactory Capital, i tillegg til North Venture med Heidi Aven, Linn-Cecilie Linnemann og Espen R. Halvorsen - som etter hvert skal inn som styreformann.

Harstad gjentar ambisjonen om å bli en Tibber for privatøkonomi.

– Det kommer nok til å bli krevende. Forbrukerteknologi i seg selv er jo krevende, men det blir antakelig ikke i nærheten av så komplekst og krevende som det jeg gjorde sist. Det er fint å ha med seg den erfaringen nå, sier han.