Nysnø
Regjeringen forsvarer Nysnøs investeringer i utenlandske fond
Regjeringen mener Nysnøs vedtekter er i tråd med kravene som ble stilt i stortingsmeldingen. SV mener det er behov for en kraftig oppkapitalisering av fondet.
Publisert
Nysnø har seilt opp som den mest sentrale aktøren i det norske kapitalmarkedet for startups i Norge i 2024.
Investeringsdirektør Gisle Østereng i Startuplab anslår at det statlige fondet råder over 75-80 prosent av VC-kapitalen som skal plasseres i tidlig-fase-selskaper i år.
Samtidig er det klart at store deler av Nysnøs kapital er plassert i fond som så langt ikke har investert i norske startups.
Sentrale partier i opposisjonen på Stortinget, representert ved Venstre og Frp, er delt i synet. Mens Alfred Bjørlo i Venstre ønsker å spisse mandatet, vil Frp fortsatt legge ned Nysnø. Hans Andreas Limi i Frp spør seg om Nysnø operer på kant med mandatet sitt.
Høyre avventer strategisk med å flagge sitt syn, og Krf har ikke besvart noen av Shifters henvendelser.
Regjeringen mener Nysnøs vedtekter er i tråd med mandatet
Shifter har sendt flere spørsmål om styringen av Nysnø til Nærings- og fiskeridepartementet.
– Gjenspeiler Nysnøs vedtekter i tilstrekkelig grad mandatet slik det ble lagt frem for Stortinget i 2016?
– Ja, Nysnø sine vedtekter er i tråd med stortingsmeldingen, sier statssekretær Tore O. Sandvik (Ap).
– Er det regjeringens hensikt at midler forvaltet av Nysnø i stor grad brukes til å støtte opp om grønne vekstselskaper utenfor Norge?
– I tråd med vedtektene gjør Nysnø investeringer i grønne vekstselskaper utenfor Norge indirekte gjennom investeringer i fond som har virksomhet i eller ut fra Norge. Disse fondene har også mandat til å investere i Norge.
– Vil regjeringen vurdere endringer i Nysnøs eierstyring som setter selskapet i stand til å lede an («ta lead») i flere kapitalrunder?
– Eier har ikke lagt noen føringer på Nysnø som begrenser selskapets mulighet til å «ta lead» i kapitalrunder om ønskelig, ut over vedtektsbestemmelsen om at Nysnø maksimalt kan ha 49 pst. eierandel i selskap de investerer i.
– Har NFD omsatt mandatet til konkrete styringsmål for Nysnø?
– NFD har ikke konkrete styringsmål for Nysnø ut over det som kommer frem av eierskapsmeldingen og selskapets vedtekter.
Sammenlignes med andre statlig eide selskaper
Onsdag la regjeringen frem eierrapporten for 2023. Der gikk det frem at Nysnø blant annet måles på antall nye investeringer per år (målet for 2023 var over seks) og investeringskapital (målet for 2023 var et nivå på 600 millioner kroner).
Selskapet gjorde fire nye investeringer i 2023 på 451 millioner kroner. I tillegg fulgte Nysnø opp sine tidligere investeringer med 203 millioner kroner. Nysnø-sjef Siri Kalvig fikk en samlet godtgjørelse på 3,15 millioner kroner, en oppgang på 5,9 prosent.
Samtidig viser eierrapporten at Nysnø var blant de statlige eide selskapene med svakest avkastning på egenkapitalen i fjor med -2 prosent.
Avkastningskravet har vært løftet frem som umulig å oppnå for et selskap som skal både støtte opp om langsiktig grønn teknologiutvikling.
– Hvorfor må Nysnø, som er underlagt krav om klimagevinster, møte samme avkastningskrav som andre investeringsselskaper?
– Avkastningskravet staten formidler til selskapene er statens alternativkostnad ved bruk av kapitalen i et tilsvarende selskap eller investering med tilsvarende risiko, også kalt kapitalkostnad, sier Sandvik.
SV er fornøyd med utviklingen og åpner for å justere mandatet
SV er et viktig støtteparti for regjeringens politikk på Stortinget. Partiet er stort sett fornøyd med utviklingen i Nysnø.
– SV mener Nysnø er et sentralt klima og næringspolitisk virkemiddel for Norge, og er generelt fornøyd med utviklingen av selskapet. Derfor har SV i budsjettarbeidet presset gjennom en historisk satsing på Nysnø, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes.
Han peker på at flere rapporter har dokumentert et betydelig finansieringsgap for viktige klima- og omstillingsprosjekter i Norge, hvor dette særlig gjelder oppskalering av ny grønn industri og avkarbonisering av industrielle verdikjeder.
– Dette har også Nysnø identifisert som et strategisk satsingsområde, sier han.
– Konvensjonelle kapitalmarkeder klarer ikke å tette dette gapet alene, derfor trengs det offentlige kapitalvirkemidler som Nysnø og SV mener Nysnø trenger en kraftig oppkapitalisering til dette arbeidet. Det vil være avgjørende både for å nå klimamål og for å styrke konkurransekraften til Norge på sikt.
Urimelig høy tapsavsetning
I utgangspunktet satte Staten av 35 prosent i et såkalt tapsfond for Nysnø.
– SV er åpen for å se på justeringer av Nysnøs mandat for å styrke dette arbeidet, men for SV er det finansieringen som er avgjørende. For eksempel så mener vi at tapsavsetningen staten setter av for finansieringen av Nysnø, er urimelig høy og skaper unødvendig usikkerhet for selskapet som en langsiktig investor. Det får også konsekvenser for lønnsomheten til selskapet, sier Knag Fylkesnes.
