Kommentar
Reisebrev fra Singapore: «Er du flink, kommer du svært langt. Er du ikke flink, havner du fort nederst»
Gründer og investor Murshid Ali har vært i Singapore og reflekterer i denne kommentaren over forskjellene for gründere der og i Norge.
Vi mennesker er enkle. Gründere er også enkle. Ofte tenker vi at gresset er grønnere på den andre siden. At det er bedre i andre land, hvor de kanskje er mer progressive med skatten, eller har en kultur for å starte selskaper.
Jeg har startet selskaper i mange år i Norge. Lenge før det var kult. Mye har forandret seg siden da.
Da jeg først startet, hadde vi ikke råd til å etablere et aksjeselskap. 100.000 kroner var svært mye penger, så vi etablerte et NUF istedenfor. Det var mye rimeligere. Jeg husker min første faktura, jeg tror den var på 5000 kroner. Det var en fryd å se de pengene tikke inn på konto.
De fleste er rimelige
Jeg husker de første ansatte. Da jeg trodde det var enkelt å snakke med folk som ikke presterte, og kunne si dem opp. Jeg tok grundig feil, og måtte erfare at en konflikt med en ansatt har potensialet til å ta knekken på et lite selskap. Kostnaden kan fort bli for mye å bære. Han hadde fagforeningsadvokat, mens vi måtte finansiere vår selv.
Heldigvis klarte vi oss, selv om advokatsalærene satt oss langt tilbake på den tiden. Men de fleste folk er rimelige, de forstår at å jobbe i en startup er risiko, og skjønner når de må slutte.
På et tidspunkt var skattenivået på fornuftig nivå
Det er mange gründere som har en vane for å klage på tilstandene i Norge. At opsjonsløsningene er for dårlige, at ansettelsesvernet kan velte små selskaper, og at skattene er for høye.
Spesielt de siste sprellene fra regjeringen, blant annet hvor arbeidsgiveravgiften på lønninger over 750.000 kroner heves. Da frister det å ansette programmerere og andre spesialister i utlandet istedenfor å ha dem i Norge. Det er dumt.
Jeg skal ikke raljere rundt skatter, men kan bare si at på et tidspunkt var de på et fornuftig nivå.
Derfor så jeg frem til et kort utenlandsopphold i Singapore på snaue 3 måneder. Landet er et slags skatte- og frihandelsparadis, med lave skatter, stabile forhold og et ekstremt fokus på meritokrati. Altså, er du flink, kommer du svært langt. Er du ikke flink, havner du fort nederst.
Havnet ofte i prat med folk
Det begynte veldig godt. Flipflops, solskinn og jevnt over tjuefem grader hver dag er deilig, det kan man ikke benekte. Spesielt når vinteren herjer som verst i Norge og det er bekmørkt store deler av dagen.
Som en gammel traver i London, fikk jeg en lignende følelse her. Det er svært sosialt, man møter nye folk hele tiden, til drinks, lunsjer, middager og andre sammenkomster. Ofte havner man i prat med noen som setter en i kontakt med andre, og så plutselig har du blitt kjent med en haug med nye mennesker.
I Norge føles det mer som at gründere heller sitter for seg selv og jobber. Vi har våre egne små ekkokamre med sirkler og venner som vi liker å snakke med. De fleste er relativt like, kommer fra de samme hjem, har like politiske meninger og kler seg til og med likt. Alt annet lukkes litt sånn utenfor.
Det har vært noen spede forsøk med å sette opp møter og sammenkomster, men jeg har ikke inntrykk av at folk orker det, rett og slett. Vi har nok med eget selskap, familie og eksisterende venner. Blir det tid til overs så kan man kanskje gå innom en konferanse, men så er det bare helt ekstremt energikrevende. Spesielt på vinteren.
Jeg vet ikke hvorfor, men det er litt sånn. Jeg vil heller være inne og lese en bok, enn å dra på en konferanse liksom. Kanskje det er kulturen, kulden, mørket – eller en kombinasjon av alt dette.
Singapore er et eldorado for eiere og gründere
Om sommeren er det litt annerledes, men uansett, tilbake til Norge versus Singapore. Det er billigere og enklere å etablere et selskap i Singapore. Men egentlig så vidt, vi snakker om noen tusenlapper i forskjell, med mindre du har en lokal direktør.
Å etablere en bankkonto kan også gjøres raskt, spesielt hvis man bruker et fintech-selskap istedenfor en traust standard bank.
I Singapore er det heller ingen arbeidsgiveravgift (!), heller ingen utbytteskatt. Inntektsskatten er relativt marginal sammenlignet med hva vi har i Norge. Det samme gjelder også opsjonsreglene, og beskatningen knyttet til dette.
Nedsiden er at det nærmest ikke finnes et ansettelsesvern. Av og til forventer arbeidsgiver at man jobber 9-10 timer dagen, og opp til 6 dager i uken. Livet er arbeidet. Det er standard med 7 til 10 feriedager i året. Ansatte kan sies opp på én måned, uten for mye komplikasjoner.
Det finnes minimalt med arbeidsledighetstrygd eller andre goder. Får du sparken, så må du leve på oppsparte midler, eller så sliter du. Er du utlending og bor i landet på et arbeidsvisum, har du tre måneder på å finne deg en ny jobb, ellers så blir du kastet ut av landet. Harde kår med andre ord.
Det gjør det til et eldorado for eiere og gründere av selskaper. Mange flytter sine selskaper hit når de har nådd en viss størrelse. De kommer veldig godt ut i totalen. Arbeidstakerne har en helt annen virkelighet enn i Norge.
Ansatte har det bedre i Norge
Som ansatt har du det veldig godt i Norge. Du er beskyttet, du har et arbeidsvern, og du har goder om du skulle miste jobben min. I Norge er det ingen forskjell om du jobber for en startup eller om du jobber for Equinor. Begge selskaper kan permittere eller la deg gå, men da kun i henhold til strenge regler. Du jobber 37,5 timer i uken, og du får 30 dager betalt ferie. Du får foreldrepermisjon og sykepenger. Kort fortalt, du har et sikkerhetsnett.
Gresset virker til å være grønnere i Singapore for bedriftseieren, men ikke for den som arbeider for en lønn.
Alle samfunn har sine positive og negative sider. Det er hele tiden en balansegang, en slags gi-og-ta mellom gründerne og arbeidstakerne. I Norge har det lenge vært en fin tandem på dette. Det er et direkte resultat av mange år med politikk, verdigrunnlag og kultur. En slags dugnadskultur om du vil. Det skal man være stolt over.
Norge har gode forutsetninger for gründere
La oss håpe at politikerne ikke vipper det for mye i feil retning. Men jeg mener fortsatt at Norge har gode forutsetninger for tidligfasegründeren.
Sikkerhetsnettet er en ting, men vi har noe annet i Norge, som de ikke har i Singapore – og det er Innovasjon Norge.
Ja, Singapore har tilsvarende ordninger, men de er langt fra så bra som de vi har i Norge, dette gjelder både Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og andre tilskuddsordninger.
Hvis du har en gründer i magen, så er det mye enklere å si opp jobben og prøve å starte ditt eget selskap i Norge enn i Singapore. Det er ingenting annet enn deg selv egentlig som står i veien for dette. Nordmenn kan og bør bli verdensmestre i å ta risiko, kaste seg rundt, og bygge det neste store teknologiselskapet.
