Seriegründer Adam Scheuring har satset exit-pengene på startups fremfor børs: Går inn grytidlig og treffer likevel gang på gang
En solid dose idealisme, blandet med magefølelse og psykologi, har gitt ham selskaper som har mangedoblet seg i verdi, et av dem kanskje mer enn hundregangeren. Shifter har fått et innblikk i valgene bak Adam Scheurings portefølje.
Han kunne ha plassert pengene i aksjer og eiendom, men etter at Adam Scheuring solgte selskapet sitt Loop Health i 2015, har han gått mer eller mindre "all in" i startups.
– Mange av investorene som gikk inn på børsen den gangen har jo hatt en fantastisk verdiutvikling, men det ville ikke du?
– Jeg har en venn som er omtrent 20 år eldre enn meg. Han gjør det svært godt, og har et flott hus ved stranden i Los Angeles. Han sier at jeg er «90 prosent idealist og 10 prosent kapitalist», og at han er «80 prosent kapitalist og 20 prosent idealist». Det oppsummerer vel hvorfor jeg gjør dette, sier Scheuring.
Dette utgangspunktet har gitt ham en portefølje som mange engleinvestorer bare kan drømme om. Der andre går statistisk til verks, og teppebomber markedet for å være sikker på å ha suksess med noen selskaper i en verden der mange startups går på tryne, har Scheuring bare investert i en håndfull selskaper og likevel hatt en nærmest magisk teft. I porteføljen finner vi suksesser som Nurx, No Isolation, Sanity og Teston.
Et naturlig sted å være
Så la oss ta en tur inn i hodet på den ungarskfødte engleinvestoren og seriegründeren. Scheuring forteller om en sterk tro på kraften i innovasjon, og hvordan det kan skape viktige samfunnsendringer. Han presiserer at han er opptatt av innovasjon som noe annet enn et buzzword.
– Innovasjon handler for meg om flinke folk som hver for seg, med ulike brikker, endrer verden og skaper verdi på veien. Det er en ny drivkraft i økonomien.
– For meg er dette området et naturlig sted å være. Skulle jeg ha puttet pengene mine i aksjemarkedet eller investert i eiendom, hadde det vært helt uinteressant. Noen vil sikkert mene at dette er en dårlig strategi og at jeg har en portefølje med svært høy risiko. Ja, jeg er veldig eksponert mot startups, men det er slik jeg vil ha det.
– Det å være tett på disse menneskene, støtte dem på ulike måter, er viktigere enn å ha en optimal finansiell strategi. Jeg er villig til å ta risikoen for noe jeg mener er viktig.
Rollemodellene
Strategien til Scheuring er riktignok risikofylt, men han har samtidig truffet usedvanlig godt med flere av sine investeringer.
Noe av tankesettet skyldes at han selv har vært gründer, men mye skriver han tilbake fra oppveksten i Ungarn - i en familie uten særlig mye penger.
– Fra jeg var barn har jeg alltid vært en «hustler». Allerede da jeg var 14 år satt jeg opp min første business.
Samtidig var faren forsker innen evolusjonsbiologi, mens onkelen en svært fremgangsrik entreprenør innenfor gjenvinning.
– De var de kuleste rollemodellene jeg kunne få. Jeg har alltid tenkt at jeg skulle gjøre det like godt økonomisk som min onkel, men være like smart som faren min. For eksempel var klima og miljø noe jeg vokste opp med, det er ikke et nytt område for meg, sier serieentreprenøren som nå er i gang med nok et gründerprosjekt, selskapet Variable som utvikler et verktøy som kartlegger alle indirekte og direkte klimautslipp fra en bedrift. Investeringene er i så måte et sideprosjekt.
– Jeg har alltid tenkt at penger er et middel til å gjennomføre ideene mine, få økt positiv påvirkning på verden. Det er ikke for å vise frem rikdom eller kjøpe fancy greier. Jeg har etiske vanskeligheter med å investere i hva som helst, bare for å få en avkastning.
Impact, men ikke impact-investor
– For å bruke et trend-ord, så er du vel en impact-investor. Men du ble det lenge før det ble trendy?
– Jeg liker jo egentlig ikke den betegnelsen. Meningsfulle selskaper vil jo alltid være impact-selskaper. Jeg er bare en investor som leter etter gode gevinst, men ikke til enhver pris. Om et selskap har positiv impact, handler om menneskene og verdiene bak, og om de klarer å implementere disse verdiene i businessen.
– Hvordan blir man en del av din dealflow?
– Det er ikke vanskelig å finne meg. Jeg liker jo folk, så jeg møtes gjerne over en kaffe eller en øl, for å høre hva gründerne gjør. Jeg ønsker at folk skal lykkes, og hvis jeg kan bli en del av den suksessen og få en gevinst ut av det, er det en ekstra bonus. Samtidig må jeg alltid være klar over at jeg kanskje aldri kommer til å se de pengene igjen.
Menneskene bak
– Hva slags mennesker ser du etter når du investerer?
– Rare folk. De må ha passion, og bry seg om det de gjør og hvordan de gjør det, håndverket. Det er den typen verdier som skiller gevinst-for-enhver-pris-folka og de jeg liker å investere i. At et selskap tjener penger mye penger er en konsekvens, ikke et mål i seg selv.
Scheuring har imidlertid et mål om å være en av de første investorene inn i et selskap, og er rask på avtrekkeren hvis han får en god match med gründerne og det de forsøker å få til.
– Jeg måler min suksess etter hvor tidlig jeg har vært inne. Når du skal investere i en startups supertidlig, må du se på veldig kvalitative faktorer, fordi du ikke har andre ting å måle det etter. Så jeg ser etter folk med en god historie, integritet, ambisjoner og ikke minst humor. Det er hardt å bygge et selskap, og folk som har god sans for humor ser bedre sine egne feil og kommer seg lettere gjennom oppturer og nedturer.
– En annen ting er at de må kunne klare å holde ut lenge, løpe et «maraton» - ikke bare en gang, men mange ganger. Jeg ser ofte at gründere gir opp for tidlig. En startup som skal lykkes, må iterere mange ganger. Ofte kan de ha det vanskelig og stå i stampe i lang tid, før de plutselig får et gjennombrudd. Derfor må de ha blind tro på at det går bra til slutt.
Bruker magefølelsen
Han erkjenner at han har gjort feil, og at det også har gått galt.
– I det ene tilfellet tror jeg at jeg feiltolket teamet. Medgründerne kunne bare ikke jobbe sammen, og alt gikk etterhvert skeis. Jeg hadde riktignok en dårlig magefølelse, men likte ideen. Selv om runden tok lang tid, ville jeg holde løftet mitt om å investere når jeg først hadde sagt ja, men etter et halvt år var det altså over.
- Som investor lærte jeg at jeg faktisk må lytte til magefølelsen. Når du har møtt så mange mennesker som meg, er det ofte slik at den stemmer.
Samtidig erkjenner han at magefølelsen nok også har gjort at han har fått en ubevisst dragning mot gründere som er like han selv.
– Faren med å følge magefølelsen er jo at det fører til lite mangfold.
Dårlige og gode tegn
– Finnes det noen annen måte å oppdage om det er en god match i teamet enn å følge magefølelsen?
– Det er smart å ha en form for psykologisk rammeverk, for å lese mennesker. Jeg har jobbet med dette gjennom årenes løp, og er mye bedre på å forstå folk nå enn før.
– Dersom noen kommer til meg og sier noe om hvor stort noe skal bli, og hvor mye det skal bli verdt, mens de ikke har noen bakgrunn eller en genuin interesse for det de skal gjøre, er det et dårlig tegn. De må like det de skal gjøre, og teamet må virkelig like hverandre. De må komplementere hverandre.
– Ting endrer seg ofte, enten det er forretningsmodellen eller produktet, men er du interessert i temaet og klarer å holde teamet sammen lenge nok, da vil det ofte gå bra til slutt.
Terapi for medgründere
– Har du noen råd til gründere som tviler på om de passer sammen?
– Gå i terapi. Jeg tuller faktisk ikke. Hvis du er i tvil om du er en god match, få profesjonell hjelp. Du lærer mye om et forhold ved å lære mer om deg selv. Hvis det er en spenning mellom gründerne, få hjelp fra en coach eller noen andre til å løse opp i det. Hvis det ikke funker, må du vurdere å splitte opp eller legge ned.
Han mener det er viktig at gründerne hver for seg jobber med se hva som er sine behov.
– Jeg går selv i terapi, og det er den beste investeringen jeg noensinne har gjort.
Når gründere slutter på universitetet for å starte noe sammen, uten å kjenne hverandre eller seg selv særlig godt, er det en stor risiko for at det går galt, ifølge Scheuring.
– Enhver vanskelig ting på reisen, vil kunne bli enda vanskeligere dersom det er en dårlig match mellom gründerne.
Dersom det er en pågående konflikt mellom gründere kan det for eksempel være at man unngår spørsmål som er avgjørende for selskapets fremtid, bare fordi man er redd for konflikten.
– Jeg observerer hvordan gründere snakker med hverandre, hva slags kroppsspråk de bruker. Det er også viktig for meg at gründerne er ærlig når de svarer meg på hvordan forholdet deres er.