Luftfart
Seriegründeren rømte Sverige for å bygge fra Norge: – Mye bedre her
Umar Chughtai lar seg ikke skremme av norske rammebetingelser: – Om du tjener 10 millioner og må skatte 4 av dem, «bro!», du er fortsatt millionær!
Drone-gründerene i Airdodge trives godt i Norge. Etter å ha forlatt Sverige er de blitt tatt imot med åpne armer hos Startuplab.
– Det er mye bedre å bygge selskaper herfra, sier Umar Chughtai, som nå har fått med seg Antler og danske suksess-gründere på eiersiden i en fersk emisjon.
– Stockholm har ikke en veldig vennlig vibe mot utenlandske gründere. Oslo er mer aksepterende, sier han.
Slik han ser det, er det svenske startup-miljøet styrt av rundt 500 sentrale personer, og hvis man ikke får innpass hos dem og vinner deres tillit, kan det bli nesten umulig å hente kapital.
– I Sverige får man ikke offentlig støtte, slik vi har fått i Norge. Innovasjon Norge ga oss 500.000 fra start. Hvilket annet land gjør noe sånt?
Den pågående skattedebatten, om både høy norsk formuesskatt og skatt på gevinst ved utflytting (exit-skatt), omtaler han som lite relevant for tidligfase-gründere.
– Det er et «first world problem». Om du tjener 10 millioner og må skatte 4 av dem, «bro!», du er fortsatt millionær!
Fikk ikke jobbe i USA
Det er en litt uvanlig gründerreise britisk-pakistanske Chughtai har bak seg. Under finanskrisen gikk han på luftfartsstudier i USA, planen var å jobbe med det som ingeniør.
Men da han var ferdig med graden, var det ikke den økonomiske krisen som var det største problemet, men at ikke-amerikanske borgere ikke er tillatt å jobbe med avansert luftfart i USA. Hensynet til nasjonal sikkerhet veier tungt i USA. På jobbmarkedet ble det avslag fra NASA to ganger.
Startet sitt første selskap i Sverige
For Umar, som hadde en idé om at automatisering kom til å bli viktig innen luftfart, ble løsningen å flytte til Sverige for å studere programvare på Kungliga Tekniska Högskolan (KTH).
Etter masterstudiene ble han etter hvert med på Antler-programmet og endte opp som medgründer i den svenske startupen Skyqraft som overvåker kraftkabler med droner. Selskapet finnes fortsatt, men har endret navn til Arkion.
Der ledet han blant annet et større team av droneoperatører og fikk gjennom 2000 timer med drone-kjøring kjenne på utfordringene som møter pilotene i det daglige arbeidet.
Nær kollisjon med jagerfly
Droner kan være ekstremt vanskelige å se fra andre fartøyer som fly og helikoptre. Da skal det lite til før det oppstår farlige situasjoner. På et oppdrag kom en av dronene farlig nær et jagerfly som patruljerte kun 60-70 meter over skogene.
– En kollisjon der kunne fått svært dramatiske konsekvenser, sier Chughtai.
På et annet oppdrag i Dalarna dukket det plutselig opp et helikopter kun 20 meter fra Chughtais drone. Det var såvidt han fikk styrt unna i alle siste liten. Helikopteret viste seg å tilhøre en privatperson som brukte det til bjørnejakt.
– Det er en del cowboys der ute, sier han og viser til at man ikke må sende ut posisjonen sin til omgivelsene i alle avsidesliggende områder.
Ukrainsk medgründer
Men selskapsbygging i Sverige ble altså ikke helt som ventet. Og ifølge Chughtai er det i tillegg lavere oppslutning om droneteknologi i Sverige enn i Norge.
Etter å ha startet opp Airdodge, et selskap som vil gi en samlet oversikt over hvor droner flyr, og kan fly, uten å bryte reglene i Sverige i 2022, flyttet han til Oslo i 2023. Der møtte han Serhii Mykytko, som kommer fra hotspotlandet for droneutvikling for tiden, det krigsherjede Ukraina, og tok ham inn som medgründer.
Temaet er høyaktuelt. Første juledag ble to kinesiske dronepiloter pågrepet for å ha fløyet i flyforbudssonen i Oslo. De siste par årene har flere både nordmenn og utlendinger blitt stoppet for å ha brukt droner på ulovlige steder. Mens enkelte dronepiloter har det som hobby eller er turister som vil dokumentere reisen sin, frykter myndighetene at dronene også brukes til å kartlegge norsk infrastruktur på vegne av utenlandsk etterretning. Det er i ferd med å bli et betydelig problem for luftfarten. Ifølge Chughtai forstyrres Gardermoen av droner opptil 50 ganger i måneden. Tilbake i 2021 var det 121 ulovlige droneflyvninger bare i juli.
Automatisk kontrolltårn
Gründerne kaller Airdodge-løsningen et system for automatisk kontroll av lufttrafikken. Tanken er at man må koordinere lufttrafikken, slik at det blir mulig å skalere dronebruken uten at det oppstår kaos i luftrommet.
– Den eneste måten å gjøre det på, er å gi enkelte eksklusiv tilgang til luftrom. Men det skaper et urettferdig monopol. Dessuten er forvaltningen av det byråkratisk, sier Chughtai og viser til en tenkt nødsituasjon.
I dag kan droner levere livsnødvendige medisiner til områder hvor andre ikke enkelt kommer til. Men regelverket åpner ikke for at dronene bare kan fly avgårde hvor som helst, og eventuell blokkering av luftrommet tar for tiden rundt seks måneder.
EU har lansert konseptet «u-space» som skal gjøre dette enklere. Man skal få fly innenfor 100 høydemeter, men man må samtidig oppgi posisjonsdata og en plan for flyvningen.
Det er dette regelverket som alle droneoperatører må bruke som Airdodge bygger løsningen på. I appen skal man kunne plotte inn en rute i tillatte luftrom og dermed bidra til koordinering med andre identifiserte flyvende objekter. Systemet skal også kunne brukes til å identifisere droneoperatører som ikke oppgir posisjonsdata.
Tester flere ruter
For å få alle droneoperatører til å bruke Airdodge, har Chughtai satt i gang flere prosjekter sammen med aktører som Luftfartstilsynet og Sintef.
Denne våren skal systemet også brukes til å inspisere skog etter mulig villbrann med Bærum kommune og Brannetaten.
– Dette blir det første i sitt slag, sier Chughtai om Bærumprosjektet.
Gründerne samarbeider allerede med dronelevering-startupen Aviant. På Røros flyplass jobbes det med å etablere en såkalt grønn motorvei i luften over til Østersund i Sverige.
– Vi har integrert programvaren vår hos Aviant slik at de kan bruke sine systemer til flyvningen, men fortsatt kringkaste posisjonene sine til skyen gjennom vår løsning.
Ettersom luftrommet er et sensitivt område for nasjonal sikkerhet også i Norge, samles alle Airdodg-data i en sikret skyløsning.
«Spissere» for førstegangsgründere
Med på veksten er Antler og det danske investorkollektivet Nordic Makers som kom over selskapet da de gjestet Antlers investordag i fjor vår. De to investerer nå en halv million euro.
Ifølge seriegründeren er det enkelte ting som er annerledes andre gangen man starter et selskap.
– Man er mer «jordet», følelsene tar ikke så lett overhånd når man allerede har vært igjennom det, sier han. – Første gangen vi hentet fem millioner gikk vi litt «crazy», nå vet jeg at pengene skal strekke til mye og er mer nøktern. Samtidig er jeg også roligere i møte med utfordringer. Uansett hva som skjer, og det vil bli stygt på et tidspunkt i alle startups, så takler man det på et vis eller legger ned. Alle topper og bunner er på en måte «spissere og mer ekstreme» for førstegangsgründerne.