Seriegründerens nye prosjekt: Stine Norum vil hjelpe kloden med norsk laboratoriumsfisk
Stine Norum vil dyrke fremtidens mat fra celler.
Publisert
Stine Norum er å betrakte som en av de virkelige veteranene, og har hatt en finger med i spillet hos flere av de sentrale aktørene, i de siste årenes gründerbølge. Hun startet videotech-selskapet Vibbio sammen med Marianne Bratt Ricketts. Etter å ha vært med å bygge opp selskapet, meldte hun overgang til EXP Group, der hun som Chief Commercial Officer jobbet med impact-investor og Selvaag-arving Tharald Nustads ulike hjertebarn, både Katapult-konseptene, Nordic impact og XVision.
Siden sluttet hun seg til veksthjelperne i ScaleupXQ, før hun nå er i gang med et nytt oppstartsselskap innen laboratoriedyrket kjøtt, fisk og sjømat. Spunnet ut av tidligere Katapult-sjef og Nustad-kompanjong Anders H. Liers nye Propell.ai-konsept.
– Dette er ikke bare viktig for menneskers helse, men også for planeten og dyrenes helse. Vi skal utvikle teknologi som kan være med å løse noen av klodens største utfordringer. Fremtidens mat er en av disse utfordringene, sier Stine Norum om hvorfor hun nå har gått «all in» i den nye foodtech-satsingen.
Litt science fiction
For to uker siden sto hun på «scenen» på den digitale utgaven av World Economic Forum, der hun lanserte det nye prosjektet, samtidig som hun deltok i panelsamtaler om hvordan vi mennesker kan produsere og spise på en måte som er mer bærekraftig.
Det kan høres ganske science fiction ut, men det finnes i dag flere aktører i verden som har utviklet metoder for å dyrke frem kjøtt. Det er imidlertid lange utviklingsløp og mange regulative prosesser som må til før slike produkter kan selges i stor skala.
– Vi jobber nå med å bygge opp et team som skal utvikle celle-linjer for laks og andre typer sjømat. Dette er teknologi og utvikling som kommer til å ta flere år for å ferdigstille for kommersiell skalering, sier Norum.
I dag eksisterer det flere former for plantebaserte kjøtterstatninger, men det er lite innenfor sjømat. Når det gjelder kjøtt dyrket i laboratorium, er det ifølge Norum bare Singapore som i dag har en regulering som tillater dette ut til forbrukerne.
Lover ekte saker
– Forskjellen mellom labdyrket og plantebasert, er jo at labdyrket faktisk er kjøtt. Man tar cellene fra dyrene, kopierer dem, og lager dette på et laboratorium uten å påvirke planeten. Er du vegetarianer kan du faktisk ikke spise det, og tåler du ikke kjøtt, kan du heller ikke spise det, forklarer Norum.
Noe av det som får folk til å droppe kjøtt i dag, vil kunne rettes opp i, mener Norum. Hun viser for eksempel til diskusjonen rundt forhold knyttet til dyreholdet i produksjonen og belastning på planeten gjennom klimautslipp.
– Vi ønsker ikke å kun appellere til de som allerede er vegetarianere og veganere, vi skal nå ut til alle, det skal bli veldig mye enklere å velge løsninger som ikke går ut over planeten og dyrevelferd, sier hun.
– Det finnes ingenting i verden det er så mye skepsis som i produksjon av mat, hvordan skal man overbevise folk at dette er trygt å spise?
– Denne frykten er veldig forståelig, men alt handler jo om hvordan du markedsfører dette. Hvis du bruker uttrykk som labdyrket kjøtt, vil de fleste si «nei takk». Det er viktig å få frem at det er både bærekraftig, næringsrikt og godt, sier Norum, og legger til:
– Basert på undersøkelsene vi har sett, så er ikke folk så skeptisk som man tror. Det handler også om et generasjonsskifte, og at yngre er mer positive.
Hun tror det er en styrke å starte det fra Norden.
– Det å starte dette fra Norge er en fordel. Norge er et kvalitetsstempel, det gjelder også matindustrien.
Mettet marked for plantekjøtt
Selv om det vil ta lang tid før laboratorie-dyrket kjøtt og sjømat kommer på middagsbordene til vanlige folk, vil foodtech-gründeren allerede i år lansere sine første varelinjer.
– Vi lanserer selskapet allerede nå med plantebaserte løsninger, forteller Norum.
Foodful er vel vitende om at de har mektige konkurrenter som for eksempel Beyond Meat, og justerer seg etter det.
– Markedet for burgere og pølser begynner å bli ganske mettet. Men det er mye å ta tak i innenfor sjømat. Konkurransebildet er mye mindre krevende der, sier Norum.
Hun er optimistisk etter å ha merket seg hvor stor etterspørselen er.
– Vi opplever interesse for den plantebaserte laksen både i Norge, Danmark, USA og India. I tillegg planlegger vi for å lansere pop-up cafeer i de viktigste mat-byene i verden – der vi starter med Los Angeles allerede i år.
Utfordringene
– Dette høres jo ut som noe som kunne vært startet i Silicon Valley ut, men du gjør det herfra. Tror du at det er lettere fra Norge?
– I San Fransisco er det nok større forståelse hos investorer for et slikt prosjekt. Der er det også mennesker som er vant til å ta en større finansiell risiko. Det er likevel nødvendig at vi i Norge tar ansvar for å endre det globale matsystemet.
– Hva er de største utfordringene du møter?
– Det er vanskelig å finne riktig kompetanse. Det er veldig få her i landet som har den faglige bakgrunnen, og de få som har det, vet kanskje ikke at de kan bruke bakgrunnen sin på denne måten.
Norum viser til at de store kjøttprodusentene internasjonalt investerer i konseptene som nå popper opp og raser frem, men at vi i Norge ligger bak. Foreløpig er Foodful fullfinansiert av Propell.ai, men de starter nå arbeidet med å hente inn ekstern kapital.
– Hvordan skal du overbevise tradisjonelle norske investorer om at dette er noe å satse på?
– Investorene må være innovative, forstå den massive transformasjonen verden står ovenfor, og bidra med relevant kunnskap. Heldigvis har vi et stort nettverk av både norske og internasjonale investorer.
Foreløpig er det ikke de store summene presåkornsrunden. Norum skal hente fem millioner, og ønsker seg særlig investorer med erfaring innen foodtech inn på eiersiden.
