Softbank og Prosus investerer to milliarder kroner i Kolonial/Oda: Går inn i Finland og Tyskland

Kolonial.no, som ved månedsskiftet døpes om til Oda, ligger an til å omsette for en halv milliard kroner mer i år enn i fjor, totalt 2,5 milliarder kroner.

Nå gjør selskapet sin hittil største kapitalinnhenting, og får noen av verdens største teknologiinvestorer på eiersiden.

Runden er på 223 millioner euro, tilsvarende 2,23 milliarder norske kroner. Transaksjonen skjer ved utstedelse av nye aksjer for én milliard kroner, som tilfaller selskapet, samt nedsalg blant eksisterende aksjonærer og konvertering av gjeld.

Pengene skal brukes på å ekspandere virksomheten til Finland og Tyskland. Selskapet utvider dermed markedet det opererer i med 17-gangern.

Og Kolonial/Oda får ikke hvem som helst på eiersiden i prosessen.

Slik fikk Kolonial-gründerne verdens råeste investorer på laget: Steg for steg

Softbank og Prosus investerer én milliard hver

Den nye «Norges-vennen» Softbank, som tidligere har gått inn i Kahoot og nylig Autostore, går inn med én milliard kroner i Kolonial/Oda gjennom sitt «Vison Fund 2». Første utgave at det japanske selskapets «Vision Fund» var på et tidspunkt verdens største VC-fond, og rommet nesten 100 milliarder dollar. Softbank eier blant annet 20 prosent av Alibaba.

I tillegg investerer Prosus én milliard kroner i Kolonial/Oda. Prosus er investeringsarmen til den sørafrikanske internettkjempen Naspers, som er et av verdens største online rubrikk-markedsselskap, og er blant annet største eier i Tencent, med 31 prosents av aksjene. Prosus tapte for øvrig kampen mot Schibsted/Adevinta om kjøpet av rubrikkvirksomheten til Ebay i fjor.

Med slike tungvektere i ryggen, med solid netthandels-kompetanse og finansielle muskler til å finansiere selskaper herifra og til evigheten, ser veien fremover lys ut for Oda, som nå går inn i «Blitzscaling»-modus.

– Det er ikke tvil om at dette var en overtegnet runde, men vi valgte disse to, så da er det en hale av investorer som ikke kommer inn dessverre. Både Kinnevik og Rema ville delta med mer, men måtte gi plass, sier gründer og daglig leder i Kolonial, snart Oda, Karl Munthe-Kaas.

Kolonial er verdt 7,5 milliarder

For 10 år siden ville Kolonial/Oda kunne bli kalt en «unicorn», med god margin, men en sterk dollarkurs står i veien for denne merkelappen akkurat nå.

Det ser imidlertid ikke ut til å bry Munthe-Kaas noe særlig.

– Oda er verdsatt til 6,5 milliarder, før innskytelsen, og 7,5 milliarder etter investeringen, sier han til Shifter.

Det betyr at Oda henter inn én milliard til selskapet, og at eksisterende aksjonærer selger aksjer for én milliard kroner.

Eierfordelingen etter emisjon og aksjesalg

Runden er på totalt 2,25 milliarder. Softbank og Prosus kjøper for én milliard hver, mens Kinnevik og Rema står for de siste 250 millionene. Kinnevik konverterer gjeld i aksjer.

Etter emisjonen, vil eierfordelingen se omtrent slik ut:

• Kinnevik: 21%
• Rasmussengruppen: 19%
• Gründere: 21%
• Softbank: 13,3%
• Prosus: 13,3%
• Andre: 8,6%
• Rema: 4%

Munthe-Kaas forteller at de opprinnelig skulle hente 500 millioner kroner til selskapet, men både Prosus og Softbank hadde et krav om å investere minst én milliard hver.

– Så da måtte vi finne flere aksjer for å tilfredsstille de to, sier han.

Gründerne kan dermed innkassere en «liten» gevinst på 280 millioner kroner. Det samme kan en rekke tidlige investorer i selskapet.

Rasmussengruppen, som har vært med Oda i mange år, innkasserer 500 millioner kroner. Det er omtrent det de har investert i selskapet totalt - med fortsatt sitter sitter gruppen på 20 prosent av selskapet, nå verdt 1,5 milliarder kroner.

Munthe-Kaas selv selger aksjer for et tjuetalls millioner, og sitter etter emisjonen på 6,6 prosent av aksjene. Det tilsvarer en verdi på 500 millioner kroner.

Ikke børs med det første

– Investorene har ingen krav, men en forventning om rask vekst. Vi har knekt koden, og nå handler det om å vokse så fort som vi er i stand til. Jeg tror utfordringen for oss nå, ikke er knyttet til logistikk, men til oppskalering av organisasjonen, sier Munthe-Kaas.

Dette betyr at eventuelle børsplaner blir lagt på hylla for en stund.

– Børs er hele tiden en vurdering, og vi vurderte om vi skulle gjøre det denne runden også. Oppsiden med børs er kapitaltilgangen. Den viste seg å være svært tilgjengelig uansett. Vi så derfor raskt at det ikke var nødvendig for oss, rett og slett.

Meglerhuset Carnegie har lagt til rette for avtalen.

– De fikk kjempe-traction hos mange investorer, og med Zoom-møter fikk vi møtt mange av dem også. Når vi ikke ser de store oppsidene børsnotering, så er det flere ulemper knyttet til rapportering og støy ved å være børsnotert, som vi foretrekker å utsette, sier Munthe-Kaas.

Skal inn i Finland og Tyskland

Tirsdag kunne Oda avsløre sitt nye navn. En av hovedgrunnene til navneskiftet, er at de skal ekspandere internasjonalt.

Nå avslører de at de første landene som får smake på det norske netthandelskonseptet, er Finland og Tyskland.

– Vi er langt på vei i å bygge et stort lager i Finland, rett utenfor flyplassen i Helsinki. Det skal bli ferdig ved slutten av året, og vi vil lansere i Finland i løpet av 2021. Vi vil også lansere i Tyskland i løpet av 2022, sier Munthe-Kaas.

Derfor går de inn i Finland

– Finland har et veldig underbetjent marked og et svakt nettmattilbud. Det er akkurat like åpent som det Norge var for noen år siden. I tillegg er det et ganske oversiktlig land med tanke på leverandørsiden. De har veldig like priser på innkjøpssiden, blant annet. Som gjør det lettere å etablere seg, sier Oda-sjefen til Shifter.

I tillegg peker han på at de har en digitalt avansert befolkning.

Derfor går de inn i Tyskland

– Tyskland har et massivt potensial. Landet er digert, og har en fjerdedel av online mat-penetrasjon sammenlignet med Norge. Tyskland ligger omtrent lengst bak i hele Europa på nettmat. Dette skyldes i stor grad spillere som ikke har vært villige til å satse, sier Munthe-Kaas om bakgrunnen for å begynne erobringen av Tyskland.

Han forteller at den største supermarkedskjeden på nett, Rewe, er omtrent like store i hele Tyskland, som Kolonial/Oda er i Norge.

– Det er helt klart et underbetjent marked, men samtidig har de høy netthandelsandel. De har en avansert, digital befolkning, og mangler konsentrasjonen i leverandørleddet som man har i Norge, som gjør det enklere for konkurrenter å komme inn i markedet, sier han.

– Hvor skal dere lansere i Tyskland?

– Der ser vi på mange lokasjoner. Det er flere byer som er aktuelle å lansere ved. Det er sannsynlig at vi også går ut i flere samtidig. Vi dekker 2,5 millioner mennesker i Norge. I Tyskland er det 80 millioner. Uansett hvor du setter et lager, vil du ha mange flere i samme radius, sier han.

Tyskland er imidlertid lavprisens hjemland, med sterke aktører som Lidl. Men Oda-sjefen sier han ikke lar seg skremme av den grunn. Snarere tvert i mot.

– Priselastisitet er vår venn. Våre konkurrenter ber jo oss om å skru opp prisene våre. Vi blir jevnlig bedt om å skru opp leveringsgebyret vårt, fordi de skjønner ikke hvordan de skal tjene penger på det. Bransjetilknyttede eksperter sier det samme. Men vi har ikke tenkt å skru opp prisene våre. Man må spørre seg, hvorfor betale ekstra for å gå i butikk, når man får et bedre og ferskere utvalg på nett? Derfor er det perfekt for oss å dra til Tyskland. Kostnad er vår store differensiator, sier han.

Derfor investerer Prosus og Softbank i Oda

Oda ser spesielt to potensielle konkurrenter i det lukrative europeiske dagligvaremarkedet. Den ene er Picnic fra Nederland og den andre heter Rohlik og er tsjekkisk.

Softbank og Prosus kunne valgt å investere i disse, men Munthe-Kaas mener det var spesielt én ting som gjorde at de valgte Oda.

– Vi har ikke snakket så høyt om dette, men vi har faktisk verdens mest effektive lageroperasjon, hevder han.

– Dette vet vi fordi vi måler såkalt «Units Per Hour», UPH. Det tallet finner du ved å ta antall varer som plukkes, og dele dette tallet på antall arbeidstimer. Da får du et sammenlignbart tall på tvers av land og priser, sier han, og fortsetter:

– Det vi vet, er at Ocado, den største aktøren i Storbritannia, ligger på 169 UPH. Vi ligger til sammenligning på 212, så det er en vesentlig forskjell. Det er omtrent tre ganger så effektivt som vanlig butikk-plukk, sier han.

Shifter kan bekrefte at UPH-tallet til Ocado, fra deres årsrapport for 2020 er på 169. Hvis det stemmer at Oda ligger 212, er det en oppsiktsvekkende 25 prosents forskjell i effektivitet.

Munthe-Kaas, mener det er nettopp dette Prosus og Softbank har sett og investert i.

Navneekspertene foreslo 36 navn: Se hvorfor Kolonial.no valgte Oda