MEDEIERSKAP

Startup-advokat dissekerer opsjonsordningen: «Begrenset verdi for mange unge teknologer»

Da en forbedret opsjonsordning kom, forsvant de andre spesialordningene for medeierskap. Men den nye løsningen løser veldig lite, mener startup-advokat Stig Nordal i Sands.

Stig Nordal hos advokatene Sands.
Stig Nordal hos advokatene Sands.
Publisert Sist oppdatert

Nylig skrev Shifter at enda en populær skatteordning for startups strupes, etter en helomvending av Skattedirektoratet. Kruse Smith-modellen vokste frem som et alternativ i mangel på andre gode løsninger for medeierskap.

Samtidig droppet regjeringen den såkalte aksjerabatten, som gjorde det mer gunstig for ansatte å kjøpe seg inn i egen arbeidsplass. Ordningen ble avviklet fordi de med best lønn tjente mest på den.

I stedet har en ny ordning for opsjonsbeskatning etter svensk og britisk modell kommet på plass, etter en årelang kamp i gründermiljøet. Den innebærer både lav inngangsbillett og utsatt kapitalbeskatning.

Ordningen er imidlertid langt fra god nok, mener advokat og partner i Sands, Stig Nordal. Han jobber tett med Startuplab og flere andre innovasjonsmiljøer, og har investert i flere startups og tidligfase-fond.

– En viktig komponent for å bygge et selskap er ansatte. Det må være attraktivt over tid å jobbe i en startup, selv om man verken får markedslønn eller massevis av perks. Aksjer - medeierskap - reell følelse av å være med på å skape noe, være med å sette et fotavtrykk som eier, har vist seg å være attraktivt. Det skaper lojalitet, engasjement, tilknytning til prosjektet å være medeier, sier Nordal.

– Opsjoner - hvor man må stå på gangen når eierbeslutninger fattes, fungerer ikke i nærheten på samme måte, mener han.

Advokat Erlend G. Balsvik i Bull&Co har også skrevet om opsjonsordningen i Shifter nylig. Ordningen er et godt tiltak for å fremme vekst, mener han, men rammene kunne vært romsligere.

Begrensningene, punkt for punkt

Opsjonsordningen ble oppfattet som en stor seier for gründer-Norge, om så den kom på overtid.

Nordal mener på sin side at den ikke er et tilstrekkelig attraktivt alternativ, og peker på flere begrensninger i vilkårene:

  • Selskap som vil benytte opsjonsordningen kan ikke ha flere enn 50 ansatte på tildelingstidspunktet. Eksempler på oppstartsselskaper som faller utenfor ordningen med god margin er Remarkable og Huddly.

– 50 ansatte er ikke mye når man vil bli et globalt teknologiselskap, og det er grunnlaget for mange nye norske bedrifter. Det krever massevis av ressurser å bygge det. Det skulle vært større handlingsrom, mener Nordal.

  • Balansesummen til selskaper som benytter opsjonsordningen kan ikke være over 80 millioner kroner på tildelingstidspunktet.

– Men i enkelte bransjer, deriblant life science, medtech og biotech, henter man raskt beløp opp mot det, og kan ende opp med en balansesum over 80 millioner kroner. Da diskvalifiseres man fra ordningen, sier Nordal.

Advokaten peker også på at internasjonale investorer krever såkalte ESOPer (Employee Stock Ownership Plan), som gjerne oversettes direkte til opsjonsordninger.

– Da kan det være en snau grense. Det tenkes for smått!

  • Selskap som vil benytte opsjonsordningen kan ikke være eldre enn 10 år.

– Greit nok, men igjen diskvalifiseres mange selskaper innen «life science» og medtech. Bare de regulatoriske løpene der er ofte oppe i 10-15 år, og ansatte må kunne incentiveres i hele løpet, mener advokaten.

  • Offentlige organer kan ikke kontrollere mer enn 25 prosent av selskapet på tildelingstidspunktet.

– Alle «spinoffs» fra universiteter, hvor eierskapet ofte settes opp etter et tredelingsprinsipp, med universitetene, kommersialiseringsenhetene og oppfinnerne, faller utenfor, påpeker Nordal.

– Det kanskje mest interessante, med årelang forskning i bunn, for eksempel innen pharma, bioteknologi, onkologi og medtech, robotikk og sensorteknologi, vil altså ikke kunne benytte den nye ordningen. Dette er noen av de mest spennende startupene våre, og der vi er verdensledende på enkelte felt. Hva gjør det med attraktiviteten? Hvordan skal de konkurrere om de flinkeste teknologene, undrer Nordal.

  • Flere bransjer holdes utenfor ordningen, mest fremtredende bank-, finansierings- og forsikringsvirksomhet. Dermed kan fintech og insurtech fort falle utenfor, selv om det kan gjøres unntak for teknologiutvikling av betalingstjenester eller alternative finansieringsløsninger. Hovedvirksomheten kan ikke være bank- eller finansieringsoperasjoner.

– Man får inntrykk av at man ikke helt har forstått hva som er i ferd med å skje i startup-miljøene våre. En ny opsjonsordning burde være en støtte, ikke en begrensning, for alle de fantastiske startupene som finnes, sier Nordal.

  • De som mottar opsjoner må jobbe minimum 25 timer i uka i selskapet ved tildeling og frem til innløsning. Også her kan «spinouts» fra universiteter slite, ettersom mange ansatte beholder en fot innenfor det akademiske, med deltidsbidrag til startupen.

– En professor som har forsket i 10-15 år og vil kombinere kommersialisering og forskning, vil ikke kunne få opsjoner, påpeker Nordal.

– Heller ikke styret vil kunne honoreres gjennom denne ordningen.

  • Opsjonen kan tidligst løses inn etter tre år, og arbeidsforholdet må vare i hele perioden.

– I praksis er det en tre års «cliff». Det betyr at en nyutdannet teknolog som gjør noe bra for selskapet, og så vil flytte på seg innen tre år, som er veldig vanlig, ikke kan nyte godt av ordningen.

– En uforpliktende opsjonsordning har derfor begrenset verdi for mange unge teknologer, mener Nordal.

– Bør applauderes

Nordal argumenterer derfor for å i større grad legge til rette for reelt aksjeeierskap.

– Det har aldri vært feil at en ansatt har «skin in the game», som det så fint kalles. Og for de som ønsker jevnere fordeling og mer til vanlige folk, ja så er vel en slik aksjeeiermodell akkurat det som bør applauderes, sier Nordal, med et tydelig stikk i retning den rødgrønne regjeringen.

– Hvorfor skal ansatte være henvist til å sitte på opsjoner, som verken gir møte- eller stemmerett på generalforsamling, eller utbytterett i det selskapet man er med på å bygge opp? Aksjeeierskap har nå tilsynelatende blitt langt vanskeligere for svært mange selskaper og ansatte, sier Nordal.

Regjeringens holdning til medeierskap

Shifter har stilt både finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) en rekke spørsmål om tematikken medeierskap. Det er derimot statssekretær Erlend Grimstad (Sp) i Finansdepartementet som har svar - i en epost:

– Prinsipielt bør all avlønning skattlegges likt, og medeierskap kan og bør derfor avtales uavhengig av særskilte skatteregler, skriver han, blant annet.

Les alle svarene fra regjeringen i denne saken:

Powered by Labrador CMS