Nysnø-sjef Siri Kalgvig og investeringsdirektør Eivind Egeland Olsen.
Nysnø-sjef Siri Kalgvig og investeringsdirektør Eivind Egeland Olsen.

Statens klimafond Nysnø skal bygge opp under norsk næringsliv: Men nå kan 140 millioner havne i utenlandske selskaper

Det kanadiske fondet oppretter et enmannskontor i Oslo for å oppfylle mandatet fra norske politikerne og få kapital fra Nysnø, men ingen garanti for at pengene vil bli investert i Norge. – Et sterkt nok signal i seg selv, mener investeringsdirektør Eivind Egeland Olsen.

Publisert Sist oppdatert

Nylig plasserte Nysnø Klimainvesteringer 140 millioner kroner i det kanadiske miljøfondet Arctern Ventures II.

Det er den største investeringen det statlige, norske selskapet har gjort hittil, og den første i et utenlandsk fond. Til gjengjeld åpner kanadierne sitt første kontor utenfor hjemlandet i Oslo - i første omgang med én ansatt, ettersom mandatet til Nysnø krever at investeringsobjektene har virksomhet «i eller ut i fra Norge».

Men til tross for den politiske intensjonen om at Nysnø-pengene skal bygge opp under et bærekraftig norsk næringsliv, betyr ikke det nødvendigvis at norske selskaper får nyte godt av de 140 millionene.

– Slik vi ser det, er det at de etablerer seg her et sterkt nok signal i seg selv, sier investeringsdirektør i Nysnø, Eivind Egeland Olsen.

Direkte verdiskaping

– Generelt er det ikke slik at et fond i seg selv må investere i Norge. At det kan etablere verdensledende kompetansemiljøer i Norge, er en del av mandatet. Et eksempel kan være et fond i Norge som investerer i utrulling av ny fornybar teknologi internasjonalt, legger han til.

I et nylig intervju med Shifter sa den kanadiske fondsjefen Murray McCaig at det kan være en fordel for norske bedrifter at fondet åpner kontor i Oslo, men understreket at de leter etter de beste casene - uavhengig av geografi.

Likevel er ledelsen i Nysnø klokkeklar på at rekordinvesteringen er i tråd med mandatet, og vel så det.

– Vi ville ikke investert i et slikt fond om vi ikke trodde de ville investere i Norge. Og de hadde ikke etablert seg i Norge om de ikke tenkte å gjøre nettopp det. Samtidig er et fondsmiljø virksomhet i seg selv, og når ledende forvaltere ønsker å bruke Norge som base for å investere i verdensledende klimateknologi synes vi det er spennende. Det er direkte verdiskapning, styrking av økosystemet og bra for klimaet, sier Egeland Olsen.

Ikke tema

Nysnø kan i noen tilfeller sette restriksjoner på hvordan pengene de plasserer i ulike fond skal brukes, forteller Egeland Olsen. Grunnet konfidensialitet knyttet til betingelser i avtalen mellom fondet og investorer, vil han imidlertid ikke kommentere denne spesifikke saken.

Hvorvidt mandatet åpner for at denne typen avtaler kan inngås uten at norske bedrifter får nyte godt av investeringene, har ikke vært tema hos Nysnø.

– Vi forholder oss alltid til det mandatet vi har fått, og vi er så fokusert på å skape gode muligheter for norske selskaper og styrke Norge sin posisjon innen kapitalforvaltning spesielt rettet mot bærekraft og klima, sier investeringsdirektøren i Stavanger-fondet.

Nysnø har tidligere investert i oppstartsrakettene Disruptive Technologies og Otovo, samt solcellefabrikken NorSun, teknologiselskapet eSmart Systems og Bergensfondet Sarsia Seed Fund.

I forrige statsbudsjett ble midlene til Nysnø doblet, mens en ny gjennomgang av virkemiddelapparatet sår tvil om fondets fremtid.