innovasjon norge
– Stygt redd for hvordan dette vil påvirke hele økosystemet
Startuplab-sjefen viser til over 400 selskaper som har fått Innovasjon Norge-støtte og mener apparatet må styrkes heller enn å svekkes med ensidig kritikk.
Publisert
I en tid hvor kapitalmarkedet er spesielt krevende, frykter Startuplab-sjef Per Einar Dybvik for konsekvensene av å kritisere Innovasjon Norge - uten å trekke frem det som faktisk fungerer.
– Reduksjon i tilskudd og lån er ikke riktig resept nå, sier han.
Startuplab har siden 2012 jobbet med cirka 550 selskaper, via inkubatoren, akseleratorprogrammet og investeringer. Rundt 80 prosent av disse skal ifølge Dybvik ha fått støtte fra Innovasjon Norge i form av tilskudd, lån eller garantier.
– Nær sagt alle, sier Dybvik.
Han nevner Remarkable, Kahoot, Huddly, Attensi, Tise, Ardoq, Zivid, Nofence og «425 andre», i tillegg til til Cognite, Oda, Pixii og Kyoto, som Jon Bøhmer startet.
Innovasjon Norges oversikt over tildelinger viser også at Kyoto Group AS siden 2016 har mottatt rundt 20 millioner kroner gjennom ulike støtteordninger.
Det var Bøhmers kritikk mot Innovasjon Norge som sparket i gang denne siste debatten om etatens rolle og drift.
– De som uttaler seg er i hovedsak personer som ikke kjenner til det store bildet eller økosystemet, har dårlige erfaringer med Innovasjon Norge eller rett og slett fått avslag på søknad, sier Dybvik.
– Disse eksemplene må ikke skape et inntrykk av at støtten ikke er viktig eller bortkastet. Uten Innovasjon Norge ville det norske gründerlandskapet vært veldig trist.
– Bildet blir for skjevt og anekdotisk
At Innovasjon Norge, og hele virkemiddelapparatet for øvrig, har et forbedringspotensial er han likevel enig i.
– Men timingen for å løfte dette er dårlig, mener du?
– Nei, det er viktig og bra. Vi gir også mye tilbakemeldinger til Innovasjon Norge, om hvordan virkemidlene kan bli bedre, hvordan nye tilskuddsordninger bør utformes for å treffe bedre, og hvordan man kanskje burde lene seg mer på markedet når selskaper vurderes, sier Dybvik og fortsetter:
– Det finnes ofte aktører i markedet som har validert selskapene allerede. Vi mener man i større bør grad bør kunne stole på disse. Innovasjon Norge Norge må ikke nødvendigvis gå i detalj selv hver gang. Mer automatikk, matching og systematikk - det snakker vi ofte med dem om.
Bør heller styrkes enn å svekkes
Dybvik er imidlertid opptatt av å formidle til norske politikere at de tilskuddene og lånene som Innovasjon Norge er satt til å forvalte, tross alt er svært viktige.
– Hvis kun de med dårlige erfaringer får ordet, blir bildet skjevt og anekdotisk. De som har fått støtte, bruker sjeldent tid på å takke. De går bare videre med arbeidet sitt, sier Dybvik og viser igjen til særlig turbulente tider:
– Virkemiddelapparatet bør i disse tider heller styrkes enn å svekkes, og da er det viktig med politisk vilje til å bevilge penger for å skape et godt økosystem.
Dybvik understreker at han verken har innsikt eller meninger om Innovasjon Norges øvrige mandater, som turisme, landbruk, batterisatsinger og internasjonalisering gjennom utekontorer.
– Men vi må sikre at politikerne ikke sitter igjen med et etterlatt inntrykk av at den ordningen som er retta mot gründere, tas med i dette dragsuget.
– Krisesituasjon
Det har ifølge ham alltid vært utfordrende å mobilisere kapital i økosystemet, men nå sitter den private kapitalen til lenger inne enn noen gang.
– Det er det jeg er bekymret for, at pengepotten til tilskudd og låneordninger bare blir mindre, eller oppleves som mindre relevante, sier han og legger til:
– Vi er inne i en krisesituasjon og et år som kanskje blir et av de mest krevende gründere har opplevd, og da jeg er stygt redd for hvordan kritikken, uten dette perspektivet, vil påvirke hele økosystemet.
