MANGFOLD OG REPRESENTASJON
Vil skjerpe krav til kjønnsmangfold i styrer, men holder startups utenfor
Mange tusen flere aksjeselskaper må forholde seg til krav om kjønnsrepresentasjon i styrene om regjeringen får viljen sin. Selv om de minste holdes utenfor, bør de forholde seg til reglene, råder likestillingsgründer.
Publisert
Sist oppdatert
Mandag foreslår regjeringen ved næringsminister Jan Christian Vestre og likestillingsminister Anette Trettebergstuen å stille krav til større aksjeselskaper, ansvarlige selskaper, samvirkeforetak, stiftelser og boligbyggelag om at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent av medlemmene i styret. (Se alle forslagene i faktaboks)
– Vi skal føre en offensiv likestillingspolitikk, blant annet fordi altfor få kvinner er representert i maktstrukturene i samfunnet, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
Nedre grense for årsverk og omsetning
Forslaget som nå sendes ut på høring, inneholder kriterier for hvilke selskaper som skal omfattes av lovkravene.
Driftsinntekter og finansinntekter eller antall årsverk brukes for å vurdere selskapenes størrelse.
I høringen bes det om innspill til om terskelen for foretak som skal omfattes bør settes til 50, 70 eller 100 millioner kroner i samlede drifts- og finansinntekter eller 20, 30 eller 50 årsverk.
Dermed holdes brorparten av selskaper i tidlig fase utenfor.
– Det er viktig at tiltakene vi foreslår er treffende og ikke mer omfattende enn nødvendig. Vi har fått tilbakemelding om at forslaget ikke bør omfatte de små selskapene. Det har vi lyttet til. Vi inviterer nå til en åpen høring og det er mulig å foreslå både lavere og høyere terskler enn det regjeringen presenterer, sier Vestre.
Regjeringen anslår at forslaget vil gjelde mellom 10.000 og 25.000 aksjeselskaper, noe som tilsvarer omtrent 3-7 prosent av alle aksjeselskaper i landet.
Små må bry seg likevel
– Alle undersøkelser viser at målet om å oppnå kjønnsbalanse i styrer i AS er langt unna, og utviklingen går i sneglefart, sier Marie Louise Sunde, gründer og daglig leder i Equality Check.
Startupen måler mangfold for store selskaper, og hjelper dem med å bli bedre. Sunde sier at hun støtter lovforslaget.
– Og selv om han har valgt å utelate de aller minste bedriftene som et resultat av tilbakemeldingene han har mottatt i det innledende arbeidet, så betyr ikke det at startups og små foretak ikke trenger å bry seg, advarer hun.
Sunde mener at dersom loven ender med å gjelde for bedrifter med 20 ansatte, er det smart av nyoppstartede selskaper å legge til rette for kjønnsbalanse helt fra starten av.
– Sånn sett er lovgivningen førende for selskapenes langsiktige vekststrategi. Det er lettere å gjøre det rett fra begynnelsen, enn å rette opp i ettertid.
Tallenes tale
Regjeringen løfter i en pressemelding frem tall fra Core Topplederbarometer og SSBs statistikk for rolleinnehavere i næringslivet. De viser at de 200 største selskapene i Norge er tungt mannsdominert. 84,5 prosent av de administrerende direktørene og 87 prosent av styrelederne er menn.
I allmennaksjeselskaper (ASA) er omtrent 43 prosent av styremedlemmene kvinner og 9 prosent av de daglige lederne er kvinner.
I øvrige aksjeselskaper, som nå foreslås innlemmet i regelverket, er 20 prosent av styremedlemmene og 17 prosent av de daglige lederne kvinner.
Samtidig viser statistikken at kun én av fire gründere er kvinner.
En gjennomgang Shifter gjorde tidligere i år, viste også at åtte av ti av de med avgjørende investeringsmakt hos norske risikokapitalister, er menn. Styrene i disse selskapene ledes alle av menn, men den øvrige kjønnsbalansen er god.
