Zvipp stakk fra Oslo da reguleringen uteble. Nå erobrer de småbyene: – Vi er kanskje blitt mikromobilitetens Widerøe
Til tross for at de har vunnet anbudsrunder i både Trondheim og Stavanger, avventer den norske aktøren å sette elsparkesyklene på gata. Først skal de erobre Viken og Møre.
Publisert
Sist oppdatert
Norske Zvipp var en av de første som annonserte at de skulle sette elsparkesykler ut i Oslos gater i fjor vinter. Men hovedstaden var attraktiv, og før selskapet rakk å sette sine grønne farkoster på bakken, var tre andre selskaper allerede i gang - og flere var på vei.
Nå har gründerne flyttet søkelyset fra de store markedene og blitt «småby»-aktøren.
– Vi har blitt annerledes-selskapet i denne bransjen. Vi har det samme målet, vi mener alle at mikromobilitet er en klimavennlig måte å forflytte seg på, men vi har tro på en annen vei dit, sier medgründer i Zvipp, Andreas Strømsheim-Aamodt.
Vil ikke tre sparkesyklene over hodet på folk
I likhet med alle de andre sparkesykkelaktørene i Norge, hadde selskapet et møte med Bymiljøetaten i Oslo i februar, for å snakke om hvordan sommeren skulle bli.
– Vi var veldig klare på at hvis det ikke kom på plass en regulering i Oslo, ville vi trekke oss ut, forteller han.
Men beskjeden fra Bymiljøetaten var at det ikke kom noen regulering før i 2021.
– Utviklingen som har vært i Oslo har vært uheldig. Og da var det best å gå videre, sier Strømsheim-Aamodt.
Mens utenlandske aktører har flommet over markedet i Oslo, kom ikke Zvipp tilbake etter vinterferien. De la Oslo-gryta bak seg.
– Vi tror ikke at veien til målet er å presse produktet på forbrukerne. Fossilfrie byer vil ikke kunne realiseres uten at innbyggerne og kommunene er med på laget. Slik det er nå, føler mange at de har fått sparkesyklene tredd nedover ørene.
Venter med lansering i Trondheim
Strømsheim-Aamodt mener regulering av tilbudet er avgjørende for fremtiden til mikromobiliteten. Spesielt gjelder det mengderegulering.
– I Oslo er det 15.000 sparkesykler. Det er 15.000 potensielle hindringer for ferdsel, og det er ikke et behov for så mange. Vi må få på plass en mekanisme som balanserer tilbud opp mot øvrige samfunnshensyn, mener han.
I vinter vant Zvipp anbudet på sparkesykkelmarkedet i Trondheim sammen med de internasjonale gigantene Voi og Tier, samt i Stavanger sammen med Ryde. Men et halvt år etterpå har ikke selskapet satt noen sparkesykler på bakken i de to byene, hvor de har fått innvilget henholdsvis 200 og 100 sparkesykler.
– I Trondheim avventer vi utfallet av en juridisk tvist. Kommunen skal møte Ryde i retten og vi ønsker at den konflikten må avklares før vi går inn. Hvis kommunen taper, er det fare for at andre storbyer kan bli som Oslo, hvor det er frislipp.
Strømsheim-Aamodt påpeker at de store byene fortsatt er interessante, men at de ikke føler seg trygge der.
– Vi risikerer at de store internasjonale selskapene kommer inn og oversvømmer byen.
Skryt fra Drammen
Mens selskapet venter på at samferdselsminister Knut Arild Hareide og kommunene skal bli enige om reguleringer, går de i stillhet inn i mindre markeder. I sommer har de lansert i både Lillestrøm og Jessheim, og har planer om å gå inn i Kristiansand, Ålesund og Molde i løpet av høsten. Som et ledd i dette setter de nå i gang en kapitalinnhenting gjennom folkefinansieringsplattformen Dealflow.
– Planen er å gå inn i små og mellomstore markeder i Norge og regulerte markeder i storbyer. Vi er kanskje blitt mikromobilitetens Widerøe.
Allerede i fjor utvidet Zvipp til Drammen, som det første selskapet som gikk utenfor Oslos grenser her til lands.
Da samferdselsministeren hadde møte med kommunene om hva som bør gjøres med sparkesykkel-problematikken, kom Drammen-ordfører Monica Myrvold Berg med ros av samarbeidet kommunen hadde med Zvipp.
– Det er en helt annen situasjon vi er i, enn det Trondheim og Oslo er i. Vi er veldig fornøyd med det opplegget vi har sammen med Zvipp, og den avtalen vi har utarbeidet. Og det å kunne vise ministeren at dette går an, var viktig, sa Myrvold Berg til Shifter etter møtet.
– Vi er veldig stolte av samarbeidet med Drammen. Der har vi demonstrert hvordan dette kan fungere, hvordan man klarer å sette vilkår for aktørene og balansere kundenes bevegelsesfrihet opp mot sikkerhet og bymiljø, sier Strømsheim-Aamodt.
Det er Drammen-caset gründerne tar med seg når de snakker med nye kommuner.
– De har gjort en grundig evaluering av driften vår, vært i kontakt med både politi, skadelegevakt og Blindeforbundet og samlet tilbakemeldinger. Og det er et viktig referat vi tar med oss inn i nye markeder, forteller Strømsheim-Aamodt.
Leverer på døra
Antallet sparkesykler er også et helt annet enn de store aktørene opererer med - som har flere tusen i sine flåter. I Jessheim har selskapet satt ut 35 sparkesykler, og i den største byen, Drammen, har selskapet 300.
De er også klare i sitt ståsted angående nattestenging av sparkesyklene, hvor de store selskapene er klare på at de ønsker døgnåpent tilbud.
– Så lenge hverken politi eller andre har dedikerte resurser til å håndheve kjøring i ruspåvirket tilstand, holder vi stengt om natten. Det er i utgangspunktet brukernes ansvar, men ved å holde stengt, mener vi at vi unngår ulykker.
I sommer startet selskapet også med noe nytt. Dagsleie av sparkesykler.
– I sommer var folk hjemme istedenfor å reise utenlands. I Drammen ser vi at mange bruker sparkesykler til rekreasjon, derfor tenkte vi det kunne være en hyggelig aktivitet for folk. Vi leverer sparkesyklene på døra, man betaler for antalla dager, og så henter vi dem når de er ferdige.
Strømsheim-Aamodt utelukker ikke at selskapet kan erobre mange småbyer, mens kampen om Oslo raser som verst.
– Vi gjør vår greie i utkant-Norge, og tror at vi blir lagt merke til. Så håper vi at de gode erfaringene kan påvirke rammebetingelsene også i de større byene.
