Det er store penger og et titalls aktører i mikromobilitet, men bare få kan vinne markedet. Og det er ikke nødvendigvis de med dypest lommer. 

Utenlandske venture-selskaper viser tegn til "FOMO" da de regelrett har kastet penger på el−sparkesykkel−selskaper det siste året. Bare i Norge har fem aktører inntatt norske veier denne våren, og det globale markedet vil ifølge en ny rapport fra Polaris Marked være verdt 460 milliarder kroner innen 2026.

Det er imidlertid de aktørene med dypest lommer som vil vinne markedet, spådde NHH-professor Tor W. Andreassen tidligere i år. I så fall er det rigget til kamp om førsteplassen, også blant investorene.

– Det sier seg selv at vi ikke kan ha så mange selskaper i markedet som vi har i dag, så på lang sikt vil det komme flere konsolideringer, sier Henrik Hatlebrekke i MobilityLab, tech-laben for fremtidens transport på StartupLab i Oslo.

Han forstår godt at sparkesykkel-trenden har vært populær hos investorene.

Selvdreven markedsføring

– Dette er et produkt som genererer positiv "cashflow" fra dag èn. Idet du setter sparkesyklene på gaten genererer det penger, sier han, og legger til:

– I tillegg er det unikt at det blir så raskt tatt i bruk av folk. I noen markeder har det nesten vært umettelig, og man kan skalere noe enormt raskt. Det som begrenset skaleringen i begynnelsen var hvor fort fabrikkene kunne produsere sparkesykler, forklarer Hatlebrekke.

Han mener også el-sparkesykler er et produkt som "selger seg selv".

– Det er få andre markeder hvor produktet markedsfører seg selv i så stor grad. Man ser dem fordi andre bruker dem, og man ser dem overalt. Jeg er fremdeles overrasket over hvor raskt folk tok det i bruk. Og når de blir brukt, er de en markedsføringskampanje i seg selv.

Rekord-enhjørning

På verdensbasis er det de to amerikanske selskapene Lime og Bird som så langt har fått størst bit av kaka - med investeringer på henholdsvis 960 og 512 millioner dollar.

Hatlebrekke mener Bird var starten på sparkesykkel-boomen hos investorer.

– Jeg har blant annet diskutert Bird med tidligere Uber-ansatte, og de mente da at inntjeningen og veksten til Bird blåste Ubers tall av banen. Da blir det lett å investere, sier Hatlebrekke.

Bird, som også satt rekord i raskest enhjørning-status på under et år, har fått dype lommer med Sequoia Capital, som tidligere også har investert i både Klarna, Uber og Reddit. I tillegg er de hovedinvestor på tungvektere som Airbnb, Yahoo og WhatsApp. Bird har også med seg Craft Ventures, som tidligere har investert i SpaceX.

Den store konkurrenten Lime fikk med seg Uber på en av investeringsrundene, i tillegg til hovedinvestoren Bain Capital Ventures, som også er hovedinvestor for LinkedIn.

Lime er ett av de store selskapene Hatlebrekke har stor tro på.

– Lime har et sterkt fokus på å hele tiden utvikle og forbedre hardwaren sin og det vil antakelig være en av tingene som skiller aktørene på lang sikt.

Europa har plass til flere

I Europa troner svenske VOI og de to tyske selskapene Flash og Tier.

Førstnevnte har hentet store summer i flere runder. I fjor hentet de over 400 millioner kroner, fra blant andre Tinder-gründer Justin Mateen.

Det fulgte de tett opp med en ny investeringsrunde i år, på 278 millioner svenske kroner, i forkant av norgeslanseringen. Som hovedinvestor sto det svenske VC−selskapet Vostok New Venture.

I sin ferske kvartalsrapport, verdsatte de VOI til over én milliard, og viste til at deres aksjer var verdt 256 millioner. I tillegg har selskapet også fått med seg Balderton, et av Londons mest respekterte venture−selskaper.

Foreløpig har ingen store norske VC-selskaper gått hardt inn i markedet.

– I Norge har vi Møller Mobility Group gått inn i Urban Sharing, ellers har ikke norske investorer bitt på ennå, uten at jeg har noen forklaring på hvorfor, sier Hatlebrekke.

– Er det for sent for norske investorer nå? 

– Det er fortsatt mange store og mellomstore byer i Europa som har null enner èn aktør innen el-sparkesykler, så hvis man tror på fremtidige konsolideringer, tror jeg det fremdeles er gode muligheter, mener Hatlebrekke, og påpeker at lille Oslo allerede har fem aktører.

Kjendis-investeringer

Bak tyske Tier står den svenske investorgiganten Northzone. De har flere "unicorns" på listen sin, deriblant Spotify, Izettle og Klarna. De er også hovedinvestor i Kahoot. Paul Murphy, en av partnerne til Northzone sa til Forbes da gikk inn i Tier, at Europa kan holde to−tre store spillere, og tror Tier blir en av dem.

I tillegg til pengene fra svenske Northzone fikk Tier nylig en ny investor med på laget. Tidligere Formel 1-vinner Nico Rosenberg gikk inn som investor i mai. Rosenberg har tidligere også investert i SpaceX og Lyft, og er medgründer av GreenTech-festival, som arrangeres i Berlin. Selskapet ønsket ikke å gå ut med hvor stor investeringen er.

Andre selskaper har også benyttet seg av store, kjente fjes. Bolt Mobility har Usain Bolt som både hovedinvestor og selskapets ansikt utad. Han har også fått bruke sitt navn på syklene. De startet opp i USA i fjor, og gjorde sitt inntog i Europa i mai, med lansering i Paris.

Det amerikanske selskapet Spin ble kjøpt av Ford i 2018, for en svimlende sum på en milliard, med en forpliktelse om en investering på to milliarder kroner.

Les også: Sparkesykler strøk i test: 29 av 69 virket ikke

Norske benytter egen kapital

Den norske startupen Ryde kommer i disse dager ut med sine sparkesykler. De har valgt å gå inn med egen kapital i selskapet, og vil i første omgang gå uten investorer.

Medgründer Johan Olovsson gikk selv inn med syv millioner i selskapet.

-- Fordelen med å gjøre det helt på egenhånd, er at man ikke har det presset fra investorer om ekspandering og veien videre, forteller Olovsson til Shifter.

Gründerne bak Zvipp valgte også å investere selv i selskapet. Med moderselskapet Norsk Kapitalinvest AS, stilte gründerne, som har en fortid som investorer, selv med kapitalen. De uttalte i februar at de ønsket å være først på markedet i Oslo, men da de ble slått av VOI og Tier, bestemte de seg for å videreutvikle produktet, og lanserte i mai.

Kommet for å bli

Med et uvisst antall aktører på verdensbasis, og fem bare i Oslo, er faren stor for at ikke alle overlever. Hatlebrekke mener det er selvsagt at det blir flere oppkjøp i årene som kommer, men er veldig klar på at det ikke er en "fad".

– Jeg tror dette fenomenet har en plass i fremtidens mobilitetsbilde. Hvis man ser på hvor raskt dette har blitt adaptert, og blitt en del av folks vanlige fremkostmåte, er det tydelig at dette har en verdi for mange. Hvordan dette reguleres og integreres med andre transportformer vet vi ikke, men jeg tror absolutt det er kommet for å bli.

– Hvem har satt penger på riktig hest?

– Det er vanskelig å si ennå, sier Hatlebrekke.

Men han tror selskapet som klarer å drifte billig, og som har den beste hardwaren, vil kunne nå lengst.

Les også: 11 aktører vil ha Oslo-boere til å sparke seg frem – for miljøets skyld. Men el-sparkesyklene kan bli skrotet på to måneder