Det sjette grepet for det nye næringslivet mangler, Erna!
Dersom vi ikke tenker nytt i forhold til hvilke leverandører vi bruker, og hvordan vi rigger virksomheter for konstant endring, vil andre aktører med glede overta den etablertes posisjon, skriver Innovasjonsdirektør og Head of Sopra Steria Scale up Scandinavia, Tobias Studer Andersson.
Innovasjonsdirektør og Head of Sopra Steria Scale up Scandinavia
I DN den 28. august skriver Erna Solberg om «Fem grep for det nye næringslivet». Dette er gode grep, men uten et punkt som (t)rigger innkjøpssiden, kan det hele være bortkastede penger.
Jeg er enig i at vi skal legge til rette for morgendagens suksess-selskaper og ja; endringer i opsjonsbeskatning og gründerpermisjon kan redusere terskelen for å starte bedrifter og ta risiko. Det er likevel noe essensielt som er glemt, dersom målet er å skape nye arbeidsplasser og bidra til en bærekraftig fremtid.
Den globale konkurransen vil i fremtiden øke, og endringene i verden vil sannsynligst vis aldri være like langsomme som i dag. I 2016 var snittalderen for alle Oslo Børs-aksjer notert siden 1970, 8,81 år (ekstern lenke), og risikoen for å ikke være relevant, vil øke for hver dag man ikke prøver å tilpasse seg endringene.
Etter Arendalsuka med festtaler om viktigheten av innovasjon og oppstartsbedrifter for morgendagens Norge, står jeg imidlertid igjen med et stort spørsmål: Har etablerte virksomheter tenkt at innovasjonsreisen skal skje av seg selv? Og når skal de rigge seg selv for eksperimentering?
De etablerte virksomhetene må ta innover seg at hva som tok dem hit, sannsynligvis ikke vil ta dem videre. Dersom vi ikke tenker nytt i forhold til hvilke leverandører vi bruker, og hvordan vi rigger virksomheter for konstant endring, vil andre aktører med glede overta den etablertes posisjon. Etablerte virksomheter sitter med ressurser og makt, samtidig som de har behov for nye løsninger for å være relevante i tiden som kommer. De må derfor se utover sin egen organisasjon for nyskapende løsninger, som i mange fall kan finnes hos oppstartsbedriftene.
Forslagene som Erna fremmer, kan være bortkastede uten en innkjøpsside som faktisk er modne og villige til å ta imot de løsningene som oppstartsselskaper utvikler. Min erfaring er at flertallet av de etablerte organisasjonene ikke er rigget for å samarbeide med oppstartsbedrifter. De mangler ofte også en strategisk tilnærming, og en systematisk måte for å eksperimentere og kontinuerlig legge til rette for innovasjon.
Jeg heier på StartOff som et verktøy til å tilgjengeliggjøre oppstartsvirksomheter for det offentlige, og jeg er spent på å se hvilke effekter initiativet vil ha. Fordi det å skape et marked er krevende, og det krever mer enn å bare pilotere en løsning. Pilotene skal oppskaleres, kjøpes og over tid operasjonaliseres hos de offentlige aktørene. Jeg tror derfor at i tillegg til Ernas punkter, kunne dette vært tiltak som bidro til å skape et langsiktig marked for oppstartsvirksomheter, som i sin tur bidrar til at flere med en god ide tørr og vill satse i lille Norge:
- Regjeringen oppretter spesifikke støttemidler som etablerte organisasjoner kan søke om for å eksperimentere mer med oppstartsvirksomheter.
- Innovative anskaffelser kan bety at et kjøp ikke bare omfavner EN bedrift, men at man kan kjøpe fra flere leverandører i samme anskaffelse.
- Subvensjonere innkjøp av ny teknologi fra oppstartsvirksomheter på en lignende måte som når Norge innførte mva-fritak på elbiler, noe som skaper en lavere risiko for å samarbeide med oppstartsbedrifter.
Oppstartsbedrifter trenger inntekter. Kjøp fra etablerte virksomheter som rigger seg for å eksperimentere med nye innovative løsninger er nøkkelen for dette. Det nye næringslivet bygges ikke av støtteordninger til nye selskaper, men av oppstartsbedrifter som tjener penger, betaler skatt og ansetter folk.
