Equinor «støvsuger markedet for utviklere, analytikere, ingeniører...»

Denne historien starter egentlig lille julaften 1969 da Norge finner, ikke bare olje, men verdens største oljefelt til havs.

Flertallet av Norges befolkning, som på denne tiden enten har olje på traktoren eller olje på hendene, skjønner at dette vil bli en skikkelig firmafest.

Over 40 år senere, har vi kavet oss inn i velstandseliten og en gjennomsnittsfamilies andel av oljekontoen er rundt 8 millioner. (Oljefond / befolkning * 3,68).

Hva er motstykket til dette?

I 1968 er Tel Aviv rangert på 2. plass over byer med minst forskjellen mellom fattig og rik.

I dag er det på 2. plass over byen med størst forskjell. Ifølge «Israel’s National Insurance Institute» var fattigdomsraten blant barn i 2021 på svimlende 31,2 prosent!

Over 22 prosent av befolkningen i Tel Aviv lever under fattigdomsgrensen og har ikke penger til mat i slutten av måneden. Her snakker vi ikke om Sør-Sudan, men en av verdens mest innovative tech-økosystem!

«Det er ren kannibalisme at norske oppstartsselskaper stjeler talenter fra hverandre»

Hvordan i all verden er dette mulig?

Jo, «big tech».

Google, Facebook, Amazon, Apple og så videre har alle bidratt til en enorm velstandsutvikling i de landene de har vært sterkt tilstede. Men i stor grad er velstanden rikelig fordelt blant de rike.

Investorkapitalen strømmer mot gründere (som regel også velstående) med en idé som kan bli den neste «Big tech»-sensasjonen. Lukter det ROI på 100x, koker det med emisjoner, konvertible lån og hvite skjorter.

Et litt mindre, kanskje «hardware»-basert foretak, som kan sysselsette en litt bredere del av befolkningen, betale selskapsskatt som alle andre, eller gjøre noe med de elendige setene på rutebussen, ender fort langt ned på listen over aktuelle investeringsobjekt.

Hva skjer så?

Tech-gigantene med sin enorme tilgang på kapital kan betale nærmest ubegrensede lønninger til de med «riktig» CV og støvsuger markedet for R&D-kompetanse.

Effektene av dette er en «brain drain» fra mindre lønnsomme bransjer, innovasjonskapasitetene sentraliseres i noen få foretak, og vi får et arbeidsmarked som favoriserer de med riktig emnekode på CVen.

Hvorfor er dette relevant for Norge?

Vi har nå en latterlig inntjening i energisektoren. Ja, oljeprisen har vært over 100 dollar fatet før, men da var nullpunktet rundt 70 dollar fatet. Nå er den nede i 20 dollar på flere norske olje- og gassfelt, og bransjens inntjening er historisk.

Equinor hadde i første kvartal 2022 et driftsresultat før skatt på 170 milliarder kroner. For å sette det i perspektiv kunne Equinor betalt en ferie på 50.000 kr til alle som har et arbeidsforhold i Norge og fremdeles hatt et par milliarder igjen.

David mot Goliat, bokstavelig talt.

«I jakten etter «nye utfordringer» er løsningen tilsynelatende å si opp jobben, for så å sporenstreks begynne i en klin lik rolle i en annen bedrift.»

Tel Aviv-tilstander i Stavanger

I Stavanger ser vi nå starten på «Tel Aviv-tilstander», bare at Equinor er vår «big tech». De støvsuger markedet for utviklere, analytikere, ingeniører og snart sikkert støvsugerselgere også.

Equinor uttalte i april at de skal ansette 2000 nye i 2022. Med hovedkontor i Stavanger og en arbeidsledighet på 2,4 prosent sier det seg selv at vi går inn i en kjip tid for de som ikke vasser i kontakter.

En ung analytiker jeg har jobbet med, startet nettopp i ny jobb (gjett bransje) og fikk 500 000 kroner i lønnsøkning! Vedkommende er ordentlig tilhenger av «det grønne skiftet», men med en halv million i lønnsøkning er det få nybakte foreldre som kan si nei.

I tillegg har regjeringen valgt å bruke om lag 300 milliarder fra Oljefondet årlig til å utvide offentlig tilbud fremfor å stimulere til etablering og vekst i privat næringsliv, som i sin tur bidrar til økt skatteinngang.

Effekten ser vi tydelig i Rogaland, hvor kun 1 av 10 nye jobber var i privat sektor i perioden fra 2008 til 2019. Selvsagt var oljeprisfallet i 2014 en viktig bidragsyter, men her har grepene fra Solberg-regjeringen vært elendige.

Noen av de mest motstridende grepene nå er den rødgrønne regjeringens økning av formuesskatt og reduksjon i verdsettelsesrabatten. Dette vil få direkte effekt på vår evne til å skalere virksomheter. Jeg lurer på hva de har røkt på kontoret til Vedum?

«Musk bommer om ytringsfrihet»

Hva kan vi gjøre?

Skal vi foreslå tiltak på nivå med dagens regjering kunne vi for eksempel gjort om Oljefondet til et morro-fond. Så kunne alle uten oljeletingslisenser hatt like fete julebord, minst 3 firmahytter og gratis non-stop i kantinen.

Svaret er dessverre med stor sannsynlighet at vi må vente til neste finanskrise og håpe på lav oljepris og høy arbeidsledighet. Denne karusellen har vi vært i på vestlandet så lenge jeg kan huske, og det ser ikke ut til at politikerne har lært denne gangen heller.

Fortsett kampen og slå et slag for gründeren

Til tross for manglende politisk forståelse og kamp om humane ressurser, er det viktig at vi som starter, drifter og investerer, er klar over hvor viktig vår rolle er i å opprettholde en balanse i samfunnet og minimere forskjeller.

Ved neste veikryss: Bruk heller litt mer av oljepengene på å styrke privat næringsliv og en så lenge: hold Big Tech på armlengdes avstand.

Kilder: https://www.naeringsforeningen.no/nyheter/ni-av-ti-nye-jobber-var-i-offentlig-sektor/, https://www.ynetnews.com/business/article/r1vt11ayiy

Har du en idé til et debattinnlegg på Shifter?

Har du en mening som du ønsker å dele med Shifters lesere? Dette ser vi etter.