På vei inn i dette nye året har jeg tenkt mye på hva 2023 vil føre med seg. Jeg synes det er vanskeligere enn noen gang å skrive noe om dette, med alle usikkerhetsfaktorene som er der ute. Så jeg konkluderte med at det tryggeste er å stille spørsmål og vente på svar. Her er noe av det jeg lurer på, i ikke-prioritert rekkefølge.

Er det revolusjon eller reform?

Ikke siden Clubhouse sine gylne tre og en halv uke eller noe sånt i begynnelsen av pandemien, har verden opplevd en tjeneste som har gått så viralt blant oss som er glad i ny tech. Den aller heteste desember-forelskelsen i ChatGPT har imidlertid lagt seg litt inn i det nye året. Flere har som meg oppdaget at den har sine tydelige begrensninger, og er minst like feilbar som menneskene den samler data fra.

Da jeg ba om hjelp til å raske sammen en quiz på nyttårsaften, hevdet den feilaktig at Andesfjellene var den høyeste fjellkjeden i verden, at Egypt var det mest folkerike landet i Afrika, og at Los Angeles Lakers ikke var det mestvinnende laget i NBA. Nå er det jo ingen tvil om at også menneskelige quizmastere har feil i fasit, men en selvsikker chatbot med lemfeldig omgang med fakta er neppe det verden trenger mest akkurat nå.

Så kan man med rette mene at vi som bruker tjenesten til slike formål, ikke har forstått modellens egentlige formål. Uansett fremstår det mer som en AI-reform enn en AI-revolusjon inntil videre.

2023 vil bli året vi tydeligere får se den kunstige intelligensens nytteverdi, og ikke minst hva det vil bety for norske gründere.

Åtte trender som vil prege teknologi og startups i 2023

Hvem vil føre dansen?

Kapitalkrise, kapitalkrise, kapitalkrise. Det som ved forrige årsskifte fremsto som en tango der gründerne kunne styre investorene dit de ville, har som kjent endret seg radikalt. De siste månedene har det vært tid for revansje. Krav om rabatter, preferanseaksjer og annen særbehandling er tilbake ved forhandlingsbordet.

Når investorene overgår hverandre i å fortelle meg hvor tøffe tider det er, og at gründerne nå må regne med å finne seg i hva som helst, er det jo greit å huske på at statistikken for startup-investeringer ikke var så aller verst for 2022. Situasjonen kan endre seg raskt igjen, og investorene vet at de ikke kan strekke strikken for langt hvis de skal være spiselige når markedet snur.

De aller mest iskalde av gründerne der ute har skjønt dette. De med best nerver svarer gjerne med et av de eldste triksene i boka - å si at «de ikke er på jakt etter investorer». De vet godt at ingenting er så gjevt for en investor som å kunne investere i et fremgangsrikt selskap som egentlig ikke vil ha investorer.

2023 vil bli året vi får svar på om balansen mellom startups og investorer vil bli gjenopprettet.

Vil «alle» jobbe med startup?

Det er blitt sagt gang på gang, ikke minst her i Shifter, at unge mennesker ikke ønsker vanlige «åtte til fire»-jobber i etablerte selskaper eller stat og kommune. De aller flinkeste folka starter egne selskaper eller begynner å jobbe i startups – på jakt etter en høyere mening med arbeidslivet. Trenden er gjerne blitt anekdotisk bevisført gjennom hvor mange tidligere konsulentselskap-ansatte som nå er fremgangsrike gründere.

Det har nok alltid vært en sannhet med modifikasjoner. Det har aldri vært noen lett oppgave å bygge et selskap eller vært en dans på roser å jobbe for en startup. Lønnen er dårligere, arbeidstidene lengre og presset på den enkelte høyere. Folk flest er redd for at det kan bli ukomfortabelt, de blir værende i sine trygge jobber. Rekruttering til startups krever derfor gode retoriske evner.

Startups er ikke blitt mindre for de spesielt interesserte etter at flere av de mest kjente vekstselskapene har gått gjennom nedbemanninger og noen av de ferskeste oppstartsselskapene har gått under. Det er mange traumatiserte entreprenørsjeler der ute, som ikke nødvendigvis vil la seg overbevise om at «de beste selskapene blir startet i tøffe tider».

2023 vil bli året der vi får svar på hvor mange som fortsatt vil leve et usikkert, men givende liv som selskapsbyggere.

Shifters spesial-reporter kårer årets fintech-favoritter

Er de for tøffe eller for snille?

Det er lett å lede i oppgangstider, verre blir det når det butter imot. 2022 har vært et år mange gründerledere har fått erfare dette. På en av gamleårets siste dager overrasket Jonas Helmikstøl i Easee med å si offentlig at han hadde latt de ansatte få for mye frihet. Det er tid for å bli fastere i klypa, gikk det frem i Dagens Næringsliv.

Kanskje skyldes det at Easee er i gang med å forberede en kjemperunde, og sjefen selv tenker at det er viktig å vise mulige investorer at han kan være tøff i trynet om han vil. Det kan dessuten også tolkes som at Helmikstøl representerer en internasjonal trend der ansatte piskes tilbake fra hjemmekontorene, fordi sjefer og eiere vil ha tilbake oversikt og kontrollmuligheter. De stoler ikke lenger på at teamet gjør jobben sin hvis de ikke kan se dem.

Det er vanskelig å forestille seg Jonas Helmikstøl som en særlig autoritær leder, men uansett blir det spennende å se om det er et første tegn på at norske oppstartsselskaper går mot en mer tradisjonell organisering av arbeidslivet og mer hierarki.

2023 vil bli året der gründerne får svar på om de har vært for «snille» med de ansatte.

Vinner eller forsvinner?

Startups kommer og går. Noen blir store, jeg husker Johan Brand pitche Kahoot da de fortsatt var verdt noen titalls millioner kroner, eller da arkitekt Håvard Haukeland sendte meg en epost der han skrev at han drev et ungt teknologiselskap som het Spacemaker, og utviklet en kunstig intelligens som fant smartere måter å bygge ut store tomter. Andre har det ikke gått så bra med, flere har dessverre gått under - uten at jeg skal spre for mye salt i såret ved å nevne dem her.

Norske gründere har måttet trykke på reset-knappen i 2022. I en situasjon der vi trolig ville mistet alle våre enhjørninger dersom de hadde fått en ny verdivurdering i dag, er det vanskelig å spå hvem som blir lokomotivene fremover. Det er gode grunner til å tro at vinnerne vil ha noe å gjøre med løsningen på klimautfordringen. Men det kan ta en stund før vi får en ny norsk enhjørning – kanskje er ikke selskapet engang startet ennå.

I disse tider er det kanskje lettere å peke på de som vil forsvinne. Det virker opplest og vedtatt at dette er selskapene som ikke har klart å skape inntekter, men fortsatt lever på gode intensjoner, luft og kjærlighet. Jeg håper imidlertid at vi ikke kjører i grøfta på andre siden av veien, og stiller for stramme krav til at den eneste vekstmodellen nå går gjennom å gå i overskudd tidligst mulig. Det må fortsatt være mulig å ha visjoner og investere i langsiktig vekst og fremtidige inntekter i dette nye klimaet.

2023 blir et år med nye vinnere.