Da Shifter i fjor ba et knippe startup-investorer om å spå utviklingen i 2022, hadde vi lagt bak oss et år med rekordstore investeringsrunder ledet av bransjens største navn, og de første norske enhjørningene var født.
Få kunne spå de store omveltningene markedet skulle møte, men likevel kom flere med treffende advarsler om verdifeller og kapitalskvis.
Når vi snart bytter ut kalenderen med 2023-utgaven, har mange gründere vært nødt til å ty til mellomfinansiering og langt lavere verdivurderinger, innsparinger og hurtigspor mot lønnsomhet fremfor økt veksttakt.
Vi har bedt en rekke gründere, investorer og andre bransjefolk se i spåkula igjen. Slik tror de at det norske oppstartsmiljøet vil utvikle seg i året som kommer:
1. Bærekraft blir bærebjelke
Neste årsskifte trer det nye regelverket med det klingende navnet EU-taksonomien i kraft her til lands. Shifter har dekket saken grundig. Den mest åpenbare konsekvensen er at flere må rapportere om sitt arbeid med bærekraft. I forlengelsen får oppstartsselskaper som jobber med nettopp dette ben å løpe på.
En rekke sylferske selskaper har satset på området, med Cognite-avhopperne i Celsia som en ledestjerne. Mens alle må forholde seg til klima- og bærekraft nå, er det også stadig flere som satser på konkrete løsninger på feltet.
Pengene følger endelig etter, noe Shifters emisjonsdata viser. Mens venturelandskapet generelt måtte tåle lavere investeringer, har klimateknologi holdt stand og faktisk økt siden det ekstraordinære året 2021.
Vi tror utviklingen vil fortsette.
2. Energisk energifelt
2022 var et «crazy energiår», skriver en av landets fremste gründere på feltet til Shifter, og spår at trenden fortsetter i 2023. Krisen i markedet gir innovatører vann på mølla, og tilstøtende teknologisektorer vil kjenne på høy endringstakt.
En voldsom utbygging av ulike energikilder foregår i Europa, blant annet bygges en håndfull nye LNG-terminaler i Tyskland. Kombinert med energieffektivisering og ny bevissthet over hele Europa, kan oljeprisen bli påvirket, og utviklingen innen alternativer skyte ytterligere fart.
I dag er kanskje batteri det heteste området, men også laststyring (se den opphetede debatten mellom Easee og Amina), industrianvendelser og finansiering av energi-infrastruktur kommer til å ta overskrifter.
3. Generativ kunstig intelligens
Desember 2022 ble alskens sosiale medier overøst med tekst og bilder generert av såkalt generativ kunstig intelligens levert av Elon Musk-finansierte OpenAI.
ChatGPT representerer et gjennombrudd, mener mange, fordi massene nå forstår bedre omfanget og bruksområdene av denne typen teknologi. Parallellen til Netscape, nettleseren som gjorde Internett tilgjengelig for hvermannsen, føles treffende.
Bjørn Ivar Teigen, forskningssjef i Domos og doktogradsinnehaver i computer science, forklarer godt i Shifter hva chatboten er i stand til - og hva den mangler. Hva som er igjen når den verste «hypen» har blåst over, gjenstår å se, men vi tror at teknologien vil være med å prege det kommende året på godt og vondt; kreativ bruk og spørsmål om opphavsrett, (manglende) kvalitetssikring, og bøttevis med falske nyheter og bugs.
Venturemiljøer følger garantert med på hvordan verktøyet tas i bruk. Antler har nylig publisert en analyse som kartlegger startups og investormiljøer som driver med såkalt generativ kunstig intelligens, altså AI som er laget for å generere innhold.
4. EU vs USA
I 2021 gjorde de store amerikanske ventureaktørene for alvor inntog i Europa, Norden og Norge. I år har flere VCer utvidet sitt geografiske nedslagsområde ytterligere. På ryggen av dette har EU iverksatt enorme prosjekter for å øke investeringene i europeisk teknologi.
Under teknologikonferansen Slush i Helsinki i november, ble planene om deeptech-investeringer, primært grænne, for flerfoldige milliarder lagt frem.
I august vedtok den amerikanske kongressen et slags mottrekk: The Inflation Reduction Act (IRA), hvor målsetningen er å styrke amerikansk økonomi gjennom en rekke tiltak som skal redusere inflasjonen og samtidig bidra til 40 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030.
Det skal investeres 391 milliarder dollar i fornybar energi og klimatiltak, og det skal deles ut lån og lånegarantier verdt 367 milliarder dollar.
Støtten skal blant annet gis i form av skattekutt for bedrifter som investerer i ren energi. I tillegg inneholder pakken store subsidier for produksjon av elektriske biler, batterier og prosjekter innen fornybar energi under forutsetning om at produksjonen skjer i USA og med amerikanske materialer og komponenter.
IRA oppfattes som en slags trussel, både for EUs strategiske autonomi og konkurransekraft. Unionen har uttrykt stor bekymring for at IRA vil føre til at flere selskaper flytter nye investeringer fra EU til USA.
Særlig sterke har reaksjonene vært fra Tyskland og Frankrike, som har reagert spesielt på subsidiene til elbiler.
De mener dette er en trussel mot frihandel, og har truet med å klage USA inn for WTOs tvisteløsningsmekanisme. Samtidig har land som Sverige og Nederland tatt til orde for at man ikke må overdrive betydningen av dette trekket.
For tiden diskuteres det hvordan EU skal møte det amerikanske initiativet, og man ser konturene av et «subsidie-jag» mellom de økonomiske supermaktene.
5. Mer tilgjengelig talent
Aldri så galt at det ikke er godt for noe. Selskaper som har rekruttert aggressivt over lengre perioder, så seg i 2022 nødt til å finne frem sparekniven.
Det har kommet til syne i større kuttrunder i teknologiselskaper, internasjonale så vel som norske.
Kilder Shifter har snakket med tror at det kan bli mer stollek i den norske tech-scenen nå når noen kutter og andre vokser, noen opsjoner er «under vann» og andre er lukrative, noen selskaper feiler og andre tar av.
6. Tørt krutt tas i bruk
Usikkerheten har vært stor og investeringstakten lave i år. Nå kan tiden være inne for konsolidering og oppkjøp i flere bransjer.
Etablerte selskaper med god inntjening og PE-selskaper med tørt krutt vil ifølge flere kilder Shifter har snakket med, bruke muligheten til å kjøpe seg inn i selskaper som trenger penger. Muligheten for såkalte «aqui-hires» nevnes også, det vil si oppkjøp av selskaper for å sikre unik kompetanse som sitter der.
7. Blodbad og konsolidering i krypto
Kaos, kollaps og svindel har vært gjennomgangstonen i kryptomiljøet i år. Nå starter kampen om restene. Flere av aktørene Shifter har snakket med, tror på massedød blant de små som ikke har sikret lang nok rullebane, samt oppkjøpsraid og konsolidering.
Den norske gründeren av kryptoanalyse- og informasjonsplattformen Nansen AI skriver på Twitter at han forventer et «blodbad», og at venturekapitalistene holder seg unna en stund til.
Samtidig har flere tatt til orde for mer regulering, ettersom den tilnærmede selvreguleringen bransjen hittil har bedrevet har vist seg ubrukelig. Dette skriver også fintech-professor Merav Ozair ved Rutgers Business School i et innlegg for Nasdaq.
Hun mener også at kryptovinteren skaper muligheter for å ta blokkjedens ulike bruksområder forbi «hype» i 2023, og peker på desentralisert ID og de famøse NFT'ene (husker du apekattene som kjeder seg?) som vekstområder.
8. Alternativ kapital
Det har blitt tøffere å hente kapital for startups, og verdivurderingene i senere faser er lavere (mer realistisk, ifølge de fleste investorene Shifter har snakket med).
Det gir muligheter på kapitalsiden, og antallet såkalte nedrunder vil nå rekordnivåer - noe også The Information spår for året som kommer.
Men mange selskaper vil også utforske mulighetene for alternativ finansiering, ifølge Shifters kilder. Det snakkes om børser for unoterte selskaper, folkefinansiering, og kunstig intelligens som skal hjelpe gründere med å finne riktig investor.
Takk til blant andre: Even Ovnerud (Oxidane), Petter Reistad (Celsia), Andreas Thorsheim (Otovo), Aleksander Leonard Larsen (Axie Infinity), Alex Svanevik (Nansen), Linn-Cecilie Linnemann (Katapult), Håkon Haugli (Innovasjon Norge)
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
