Tek-raset
«Heldigvis finnes det noen trender og muligheter som oppmerksomme gründere og investorer kan følge med på»
Epoken med uansvarlig likviditet, kriminelt lave renter, og dumme ideer som blir til enda dummere enhjørninger virker å være over for denne gangen. Hva skal investorer og gründere satse på nå?
Daglig leder i Intelis og partneransvarlig ved inkubatoren Aggrator.
De siste ukene har vi vitnet et reelt krasj i tek-sektoren. Krigen i Ukraina, ødelagte distribusjonskjeder etter COVID og et langvarig underskudd på investeringer i oljesektoren har vekket inflasjonen til nivåer de fleste ikke engang husker.
Sentralbankene har sluttet å trykke penger og den amerikanske sentralbanken (FED) har begynt å øke rentene på alvor. Dette har tvunget frem en brutal korrigering av verdien til teknologiselskapene, spesielt til de med mye vekst og liten eller ingen inntjening.
Heldigvis finnes det noen trender og muligheter som oppmerksomme gründere og investorer kan følge med for å øke sjansene for å lykkes med nye veddemål de neste årene.
Første mulighet
Den første umiddelbare muligheten, er de store bedriftenes innebygde DNA. Mange av dem kommer nå til å lete etter en vei ut for IT-prosjekter som ikke hører hjemme i kjernevirksomheten, gjerne i form av spin-offs.
Samarbeidet mellom større bedrifter, investorer og seriegründere med god «track record» kan øke sjansene for å lykkes med disse spin-offs.
Faktisk kan de ansatte som greier å overtale sin arbeidsgiver om å støtte spin-offs ut av ideer som ikke hører hjemme hos dem bli vår neste generasjon gründere.
Investorer med gode relasjoner med startups og gründere bør etablere langsiktige relasjoner med etablerte bedrifter og skape synergier mellom dem.
Demografi
En annen mulighet er demografien. Befolkningen i de økonomiske lokomotivene Europa, Japan og Kina blir eldre fortere enn de fleste.
Denne mangelen på unge folk har allerede begynt å føre til akutte bemanningsproblemer i sektorer som tradisjonelt har regnet med dem som ressurs, fra jordbærplukkere til rekrutter i militæret. Forbruket i disse geografiene vil også lide, fordi eldre folk sparer mer og forbruker mindre.
Disse samfunn vil bli derfor tvunget til å orientere økonomien enda mer til eksport, fordi hjelpen fra det interne markedet til å bære den økonomiske veksten blir mindre. Alt dette åpner for gode muligheter for både gründere og investorer.
For det første blir behovet for automatisering av enkle oppgaver, tradisjonelt utført av unge folk, stadig større.
Eksempler på dette kan være flytting av esker eller varetelling i et varelager, servitører og barnevakttjenester. Hvem vil utvikle løsninger som skal gjøre det mulig å passe på europeiske barn i barnehagen de neste årene?
Hvem skal passe våre eldre?
For det andre impliserer en aldrende demografi en sårbar matsikkerhet, som krigen i Ukrania har avslørt. Norske bøndene for eksempel føler denne trenden på kroppen allerede. De må hyre jordbærplukkere ikke fra Polen, men fra Sør-Øst Asia, der lønnene er lavere og befolkningen mye yngre. Automatisering og effektivisering av landbruk blir derfor et prioritert område i de fleste landene de neste årene, særlig i de med alvorlig underskudd av unge folk.
På samme måte blir robot-soldater i ulike former uungåelig på sikt, uansett hva politikere sier. Vi er nødt til det. Militærdronene som vi ser i Ukrania i disse dager, er bare begynnelsen. Startups som utvikler intelligente våpen som er minst like sikre, effektive og utholdende som menneskelige soldater vil garantert få oppmerksomhet de neste årene.
Det samme gjelder forresten intern sikkerhet. Mange land i Europa er begravet i gjeld og har vært fullstendig avhengige av den europeiske sentralbanken for å selge sine statsobligasjoner til levelige renter.
Denne praksisen ender nå i juni. Dersom det eksploderer en ny gjeldskrise i Europa eller Kina, som fører til alvorlig sosial uro som vi vitnet i Hellas for ca. ti år siden, vil statene bruke ny teknologi for å beskytte seg selv.
Virtuell innvandring
Den tredje store muligheten er virtuell innvandring. Den essensielle økningen i eksportvolum vi har snakket om tidligere vil tvinge frem netto innvandring i land med en allerede sterk eksportsektor som Tyskland. Heldigvis må flyttingen ikke nødvendigvis skje fysisk denne gangen.
Pandemien har lært oss at en spanjol eller en italiener kan godt skape verdi for en tysk arbeidsgiver hjemmefra. Dette åpner en enorm mulighet med tanke på løsninger som gjør denne prosessen så smertefri som mulig: Rekruttering, håndtering av skatt, online testing av ferdigheter, forsikring, lønnsutbetaling, samarbeidsverktøy og til og med simultanoversettelse. Fra online jobb til online HR.
Endelig må vi snakke om energi. Frem til mars i år var EUs energipolitikk basert på en overgang til fornybar energi supplert med trygg leveranse av gass fra Russland og en velfungerende global logistikk med uendelig produksjonskapasitet av vindmøller og solceller «made in China». COVID og Krigen i Ukraina har endret alt dette.
EU-kommisjonen har allerede publisert sin nye energimodell for de neste årene, døpt RePowerEU. Denne vil erstatte russisk gass med import fra andre land, men vil fokusere først og fremst på energisparing. Som en konsekvens åpner det seg massive muligheter for nye produkter, tjenester og programvare som kan hjelpe europeiske energiselskaper, forbrukere og statene å spare energi, gjøre strømnettet mer effektivt og ikke minst overvåke og kontrollere borgernes forbruk.
Etter flere år med kriminelt lave renter og massiv likviditet virker det som om markedene er tilbake til mer fornuftige beslutninger. Disse trendene kan hjelpe gründere å satse sin tid og sine ressurser fremover.
Eller de kan utvikle en app som skal være en «Airbnb for hundepassere».
Hør Shifters podcast om dette temaet med Salvador Baille.
