Fintech

Alle hyller Spiff-gründeren for å holde ut, men her er forklaringen på at det ble umulig å overleve

En medgründer, en konkurrent og to eksperter forteller hvorfor det til slutt ble for krevende for Carl-Nicolai Wessmann å holde liv i Spiff-appen.

Liv Freihow, Stefan Astroza, Øystein Høie og Steve Mellbye-Stølen tror det er ulike årsaker til at Carl-Nicolai Wessmann og Spiff måtte gi opp til slutt.
Publisert Sist oppdatert

I går kom nyheten om at en av virkelig stayerne innenfor den nye norske gründerbølgen gir opp etter mange års kamp om å utfordre bankene på sparing. Carl-Nicolai «Calle» Wessmann meldte at han legger ned appen på grunn av manglende lønnsomhet.

Selv om de fleste som følger Shifter har fått med seg at det har vært mange tøffe tak i det sju år lange livet til fintech-selskapet Spiff, kom det brått på for mange.

Medgründerens analyse

En av de som ble overrasket, var Wessmanns medgründer Steve Mellbye-Stølen. Han forlot i sin tid selskapet for å få mer tid med familien, og gikk inn i pantegiganten Tomra, der han i dag er leder for design og systemarkitektur.

– Det er synd, men han skal ha for å ha prøvd. Syv år med stå-på-vilje, all ære til ham for det. Jeg har jo også brukt hele livet mitt på Spiff i mange år, putta hele sjela inn der. Jeg skulle gjerne sett at det ble noe stort og fint, sier Spiff-medgründeren til Shifter.

Spiff hadde en strategi med dråpefinansiering, som viste seg å bli utfordrende.

– Vi skulle funde lite og ofte, hver gang vi nådde milepæler. Slikt går veldig bra når det går riktig vei, men ikke så bra når det kommer en hump i veien. Vi forsøkte å få til samarbeid med forskjellige banker, men det tok lenger tid enn vi trodde. Da blir man straffet for det.

Mange slet

Mellbye-Stølen påpeker at det ikke bare var Spiff som hadde det krevende i denne første bølgen av norske fintech-selskaper. Han viser til Payr som hadde det tilsvarende tøft. Huddlestock pivoterte også fra B2C til B2B.

– Det er ikke lett å slå gjennom som en utfordrer i personsegmentet i bank. Se bare hva Vipps har brukt av penger for å bygge merkevare og tilstedeværelse. Man skal tåle å gå i tap ganske lenge.

Han tror man kan komme et stykke på vei med å bygge opp et community, slik Spiff gjorde, men at det etter hvert stopper opp.

– Du får en liten kjerne, men for å nå ut i massemarkedet og få et volum, må du ha muskler.

Medgründeren har selv en liten brøkdel av Spiff igjen, men store deler av eierskapet ble vannet ut da selskapet hadde en investeringsrunde der verdivurderingen måtte kappes kraftig.

Gjorde alt for å lykkes

Fintech-nestor Liv Freihow fulgte Spiff tett da hun var ansvarlig for finansiell teknologi i IKT Norge. Hun hadde en rekke møter med gründerene Carl-Nicolai Wessmann og Steve Mellbye-Stølen, som var som pionerer å regne innenfor fintech-feltet.

– Dette er trist. De representerte en trend der små aktører begynte å utfordre de store aktørene innenfor bank og finans. De utviklet et enkelt og vennlig produkt som skulle motivere til sparing. Spiff hadde så mye godt ved seg, sier Freihow, og legger til:

– Når Calle nå legger ned dette prosjektet, er det helt sikkert på overtid. Det var et prosjekt som sto ham veldig nært, og han gjorde alt for å lykkes.

Krevende konkurranse

Hun presiserer at hun ikke har innside-informasjon fra selskapet, men tror det er flere grunner til at det har vært krevende.

– Jeg tror mange undervurderer hvor vanskelig det er å få oppmerksomhet fra kundene når man skal konkurrere med så store aktører. Bankene selv bruker enorme ressurser på markedsføring og merkevarebygging. Samtidig eier de kanalene ut til kundene. Da blir det vanskelig for små aktører å nå gjennom.

Foruten at renta har vært lav i flere år, og at det derfor har vært vanskelig å tjene penger på sparing, så har det også vært en rivende utvikling i denne nisjen.

– Det har dukket opp mange flere spare- og investeringsmuligheter. Mange ser at det er smartere å la pengene yngle for deg enn å sitte stille med penger på konto.

En lang rekke nye fond retter seg mot vanlige forbrukere, bankene kommer også med egne produkter, dessuten er det mange som setter pengene i krypto, ifølge Freihow som selv har gått over til kryptobørsen Norwegian Block Exchange (NBX).

– De ser en mulighet for høyere gevinst på denne måten, enn å spare tradisjonelt i en app som Spiff.

Trengte volum

Dersom en spareapp som Spiff skal klare seg, må de klare å nå et høyt nok volum til at de ikke trenger å tjene stort på hver kunde, ifølge Freihow. De 13.500 aktive brukerne har ikke vært nok.

– Norge er et lite marked. Dersom man skal lykkes med en digital løsning mot forbrukerne, trengs det et enormt marked og et stort volum, siden man har så liten margin på hver kunde og transaksjon.

– De har blitt offer for å være en bitteliten aktør i en stor storm. Det er ikke lett å være en liten båt på dette havet. Vi ser det igjen og igjen. Små gründerdrevne prosjekter og bedrifter forsvinner eller blir sugd inn i noe annet og større. Det trengs store muskler for å trenge gjennom.

Hun viser til at Spiff har vært på jakt etter større partnere på banksiden, men har inntrykk av at dette ikke har vært lett.

– Dersom en bank hadde sett fordelen med å tilby sine kunder en lettbent og enkel tjeneste fra en tredjepartsaktør som dette, kunne det blitt et veldig spennende case. Men det er få samarbeidsprosjekter som har fungert i praksis og gitt en suksess for begge partner.

Freihow viser til at det i Norge også er en svært stor tillit til bankene.

– Nordmenn flest elsker bank sin. De irriterer seg kanskje når boliglånsrenta går opp, men ellers er de happy. Bankene har heller ikke gitt opp å tilby nye digitale løsninger til kundene, men vært ganske gode der. Et produkt må være mye mer attraktivt enn det etablerte for å bli tatt i bruk.

Konkurrenten

Øystein Høie var leder for den norske avdelingen av spareappen Dreams, før han senere har gründet klimastartupen Fauna.eco. Han mimrer tilbake på tiden i konkurranse med Spiff.

– Jeg ble lei meg da jeg fikk nyhetsbrevet deres i dag. Spiff har vært et positivt bidrag i det norske startup-miljøet, og Carl-Nicolai er en veldig hyggelig fyr, sier Høie.

Den tidligere fintech-lederen påpeker i likhet med Freihow at det er vanskelig å få økonomien til å gå opp i et rent spareprodukt.

– Sparing er lange penger; man tjener små summer over lange tidsperioder. Er man stand-alone, må man i tillegg betale store markedsførings-kostnader up front. Når rentene i tillegg har vært rekordlave de siste årene, blir det en dobbel-smell, der man sitter igjen uten marginer, sier Høie.

I Dreams jobbet han med de samme utfordringene.

– Sparing gir en veldig bra stickiness på kundene, men man trenger å legge andre konsepter oppå som skaper inntjening. Ruten for oss ble å løse nedbetaling av gjeld, samt å tilby en egen whitelabel-løsning for bankene.

Møtte fem barrierer

En annen som har fulgt sparemarkedet tett, er Stefan Astroza, daglig leder i Cicero Consulting.

– Generelt sett mener jeg det er fem barrierer som utgjør en slags «jaktlisens» for veksthungrige fintech-selskaper; merkevare, distribusjon, kapital, tillit og regelverk. Sistnevnte er en «license to operate» man bare må ha på plass, mens øvrige barrierer krever utholdenhet, gjennomføringsevne, samt en en god dose flaks for å lykkes med, sier Astroza.

Slik det er med alle selskaper hvor det ikke går det ikke går veien. er årsaksbildet sammensatt, ifølge Cicero-toppen.

- Spiff satset på partnerskap med etablerte banker for å komme raskere til markedet – og hadde en forretningsmodell hvor det handlet om et volumspill skulle de lykkes. Selv om det finnes noen hederlige unntak, er ikke finansnæringen eller vi som sluttbrukere av bankprodukter, kjent for å bevege oss fort og endre vaner over natten. Da er det klart at turbulente kapitalinnhentinger og begrenset «runway» gjør det vanskelig for en aktør som Spiff å holde hjulene i gang, påpeker han.

Også han viser til at at Spiff har operert i en del av verdikjeden som har opplevd sterk konkurranse de siste årene. Både fra nye utfordrere som Dreams, Spiir og Kron, og ikke minst fra storsatsningene til de etablerte som DNB, Sbanken og Nordnet.

– Stayerevnen teamet bak Spiff har vist, bør uansett være til inspirasjon for både unge som eldre selskaper med ambisjoner innen dette spacet, meener Astroza.

Håper på nye utfordrere

Liv Freihow håper at Spiff sin skjebne ikke tar luften ut av andre som ønsker å utfordre i dette markedet.

– Innen bank og finans finnes det jo mange områder å utfordre på, også innenfor områder som ikke eksisterer i dag.

– Du sier at du håper at dette ikke fører til at færre prøver seg som fintech-gründere. Men med det du sier, bør man iallfall være ganske sikker på at det er en god idé?

– Man skal være sikker i sin sak før man hopper i det, og være klar over hvilke markeder man opererer i. Dessuten må man være klar over at dette er en bransje der det er enormt med krav fra myndighetene. Det kommer nærmest ukentlig nye regler for de som jobber innenfor bank og finans. Så bare det å håndtere dette krever store ressurser.

– Da er det smart å ha en bank ved sin side, som ser en oppside av et samarbeid. De må være villig til å gi tilgang til kundene, verdiøke produktet sitt. Vi har imidlertid ikke sett banker inngå denne type forpliktende samarbeid. Mange banker flørter litt med fintech, investerer litt, men genuint samarbeid om å rulle ut nye produkter fra en startup har vi ikke sett mye til.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*