Just Eat varslet onsdag at de legger ned den norske virksomheten 1. april i år.

De viser til et samlet tap i Norge og Portugal på cirka 100 millioner kroner i 2021, og matleveringstjenesten, regnet som Europas største, kaster inn håndkleet i begge land.

NHH-professor Øystein Foros har fulgt hjemleveringsmarkedet, herunder tilveksten av nye aktører som tilbyr lynrask levering av restaurantmat, tett de siste årene.

– Dette har vært et marked i kjempestor vekst, der flere aktører har sloss ganske hardt om den største biten av kaka, sier han til Shifter.

– Nå har det tilsynelatende kommet noen aktører som har klart å vokse forbi Just Eat.

Han tror det har foregått et press på å ha best prismodell overfor både restauranter og forbrukere.

– Ingen av disse aktørene lager maten selv. Maten er for oss den samme uansett hvor du bestiller den fra. Dermed konkurrerer de om å ha flest avtaler og best tilgjengelighet til den beste prisen, sier Foros.

– Her er det helt klart gevinster ved å være størst, sier Foros.

– Trangt om plassen

Han mener Just Eats exit i Norge viser at det foregår en konsentrering av aktører innenfor hvert segment i hjemleveringsmarkedet.

– På en måte er det litt rart at en så stor aktør gir opp et marked i så stor vekst, men det fører jo også til at det blir trangt om plassen, sier Foros.

I Norge hadde Just Eat størst konkurranse fra Wolt og Foodora.

Kommunikasjonssjef i Foodora, Mads Blybakken, sier til Shifter at Just Eat «ikke var en ubetydelig konkurrent».

– Hurtighandel i Norge er fortsatt veldig umodent, og markedspotensialet er omtrent fem ganger så stort som det vi og våre konkurrenter har fått til ennå.

Han mener potensialet ligger i tilbud som kan koble seg på plattformen, både restauranter og butikker, men også i antall bestillinger per person.

– Konkurranse med aktører som Just Eat bidro til å utdanne og oppmuntre nordmenn i hurtighandel, sier Blybakken.

Elisabeth Stenersen, daglig leder i Wolt Norge, syns nyheten om at Just Eat gir seg i Norge, er trist for alle partner, og spesielt ansatte og partnere som blir direkte påvirket.

– Som en nyetablerer vet vi at det er et tøft marked å operere i, med høye kostnader og små marginer. Just Eat er den lengstlevende matleveringstjenesten i Norge såvidt vi vet - og det står det stor respekt av, sier Stenersen.

Hun legger til:

– Vi har alltid ment at konkurranse er bra for både kunder og restauranter. Med to aktører igjen, er det grunn til å tro at det kan blir tøffere fremover.

Vil bli nummer én

Just Eat og Takeaway.com fusjonerte i 2020. Senere slo de to selskapene sammen bestillingsplattformene, og de mangedoblet samtidig arbeidsstokken i Norge.

Ifølge selskapet selv formidlet Just Eat i Norge matbestillinger for 250 millioner kroner i i 2020. Samme år økte også antall take away-bestillinger med over 30 prosent.

Året som fulgte ble imidlertid en nedtur. I den ferske årsrapporten for 2021 skriver selskapet at de fremover vil satse tyngre i markeder der de kan ta en lederposisjon.

Til Shifter skriver Just Eats norgessjef Carsten Boldt:

– Konsernet ønsker å avvikle virksomheten i Norge. Dette fordi konsernet ønsker å prioritere investeringer og ressursbruk på markeder hvor Just Eat allerede er markedsleder, eller hvor de er nærmere å bli det enn hva tilfellet er i Norge.

– Konsernet ønsker også å satse på markeder hvor det samlede potensialet for levering av takeaway er større.

Han legger til:

– En avvikling av virksomheten i Norge vil skje i samsvar med lokale lover og bestemmelser.

shifter-abonnent? LES MER om dette temaet:

Den svenske bakmannen i det ville europeiske racet til dørstokken

Mens Oda-sjefen vil bygge opp egen logistikksatsing i Europa, drømmer andre om en norsk versjon av Amazon Prime

Se opp! Disse trendene skyter fart i utlandet

De ble omtalt som det heteste på markedet for fire år siden. Så ble nær halvparten borte på veien

To ting går igjen hos de som lykkes - og de som feiler i kappløpet