last mile

To ting går igjen hos de som lykkes - og de som feiler i kappløpet

En mangeårig kamp om den siste milen hardnet til, og flere falt av lasset på norske veier. Eksperter peker på avgjørende kriterier for å overleve i et beintøft marked.

Norske Porterbuddy, Zoopit og Oda har gjort mye riktig i motsetning til andre, mener tre mobilitetseksperter.
Publisert Sist oppdatert

Henrik Hatlebrekke ledet i 2018 Startupslabs satsing på ny mobilitet. Fire år senere er han ikke overrasket over at nær halvparten av aktørene på en liste han selv designet, enten har endret forretningsmodellen, pauset deler av driften eller gått helt til grunne.

Filtrene «Norge», «mobilitet» og «last mile» på den tiden, utgjorde ifølge Hatlebrekke et ganske snevert utvalg i utformingen av en "hot"-liste. Et viktig stikkord som likevel kjennetegner suksessene på den andre siden, er tilstrekkelig og riktig kapital.

Han peker blant annet på Zendera som rettmessig ble nevnt av ham i 2018, men også Oda og flere av satsingene til Schibsted Distribusjon, som Helthjem og Morgenlevering.

Les også: Schibsted legger ned leveringstjenesten Svosj etter mindre enn to år

Zendera, som leverer løsninger for rute-optimalisering, hentet senere kapital fra blant andre Xeneta-gründer Patrik Berglund og Harald Møller i Møller Mobility Group.

– Det var i 2018 vanskelig for en liten spiller med få ressurser, å skulle etablere et helt nytt marked, sier Hatlebrekke og viser til den personlig assistenten Robin, blant flere.

Gründeren «la prosjektet på is» allerede i 2019. Selskapet fikk ifølge ham for lite fart, og Oslo var ikke moden nok for den type "on demand"-tjenester, fortalte gründeren da.

– Det har åpenbart skjedd et kvantesprang på dette markedet de siste årene.

– Mye er akselerert på grunn av pandemien, men også før 2020 foregikk det en gradvis modning av markedet, sier Hatlebrekke.

Han er i dag er styreleder i Beta Mobility, et startup-studio for ny mobilitet.

Lokalt fokus

Hatlebrekke trekker også frem norske Ebby som leverte restaurantmat. Den oslobaserte tjenesten ble avviklet i 2020.

– Det gikk bra, både kunder og restauranter var fornøyde, men så kom det en liten spiller som het Foodora, og så kom Wolt. Da ble det dessverre kroken på døra, sier han.

Les også: Foodora nektes eksklusive avtaler

Det betyr ikke at Ebby-teamet gjorde noe feil, snarere tvert imot, understreker Hatlebrekke.

– Timingen var riktig, og det sto en gjeng veldig dyktige folk bak tjenesten, men det skjedde ting ute i verden som var ti-gangeren i størrelse og fart, sier han.

Det leder Hatlebrekke til et annet viktig stikkord: Lokalt fokus.

Han mener mange norske mobilitetsaktører har hatt i overkant mye av dette.

– Du kan ha gjort kjempebra tester, og alt går bra lokalt, men hvis du ikke har med deg at du er en del av et større marked, så blir du like fullt utkonkurrert til slutt.

Ikke de beste forutsetningene

Også Beta Mobility-gründer Johan Høgåsen-Hallesby, som også står bak selskapet Urban Sharing, mener norske startups ofte ender opp med å bruke for mye tid og energi i lokalt marked. Han viser blant annet til Buddy Mobilitys samarbeid med Posten.

Sammen skulle aktørene utvikle en selvkjørende brev- og pakkerobot, men det norske selskapet avsluttet ifølge gründer Morten Theiste satsingen på autonomi i 2020.

– Det er flott at man får til en avtale med Posten, men vi må samtidig bli flinkere til å sikte på DHL og komme oss ut av landet, sier Høgåsen-Hallesby.

Hva gjelder rekken av fallende «last mile»-startups etter 2018, stiller han gjengangeren av et kontrollspørsmål; kunne det svenske elsparkesykkel-selskapet Voi blitt startet i Norge? Svaret er ifølge Høgåsen-Hallesby nei - og det skyldes hovedsakelig en ting:

– I Norge har vi lite tradisjon for å bygge kapitalintensive forbruker-produkter, sammenlignet med preferansen for SaaS-løsninger i B2B-markedet, sier han.

– Vi har rett og slett ikke de beste forutsetningene for å konkurrerer på dette området.

Treigere utvikling

Videre mener Høgåsen-Hallesby at strategiske partnerskap og allianser er avgjørende i utviklingen av nye løsninger innen logistikk.

Han nevner Porterbuddy, som tidlig inngikk samarbeid med populære e-handelsaktører som Fjellsport og Komplett.

– De skalerte i praksis løsningen sammen, og det er du helt avhengig av, skal du kontre det at du opererer i et lite marked. Du må sørge for at du fungerer bra sammen med noen som er større.

Det norske selskapet ble i 2020 priset til 200 millioner kroner og tidligere i år kjøpt opp av svenske Instabox.

Høgåsen-Hallesby mener utviklingen på logistikk-feltet, herunder «last mile», ikke har gått like raskt som for eksempel i mikromobilitetsbransjen. Det har overrasket ham litt.

– Jeg trodde nok i 2018 at økonomien i hjemlevering skulle gå mye raskere.

– Hva skyldes det?

– Det korte og kjedelige svaret er at logistikk er vanskelig, og Norge er et vanskelig marked. Men de som lykkes og skyter fart nå, er de som har bygget opp og har kontroll på egen logistikk, slik som Oda, Foodora og Wanda, sier Høgåsen-Hallesby.

Raske, fragmenterte initiativ

Listens opphav, i dag kalt Startuplab Mobilitylab, ledes i dag av Marie Moi Lundstad.

På tampen av fjoråret tok hun over stafettpinnen etter Øyvind Sævig, som i 2020 ble annonsert som Hatlebrekkes arvtaker.

Lundstad var sist "Business Designer" i Scandinavian Design Group og har tidligere jobbet som forretningsutvikler i Kjeller Innovasjon og i agtech-startupen Farmable.

På lik linje med Høgåsen-Halesby, mener hun flere av oppstartsselskapene som på fire år har blitt borte fra markedet, hadde til felles å være raske, fragmenterte initiativ.

– De som derimot lykkes i dag, er aktører som har inngått strategiske komplementære partnerskap, konsolidert tjenestene sine, og rett og slett blitt økosystem-spillere i stedet, sier Lundstad.

Også hun peker på Oda, i tillegg til Wanda og Porterbuddy. Oda leverer også varer fra Clas Ohlson, Barnas hus og Spell og Wanda inngikk nylig et samarbeid med XXL.

– Konsoliderer du ulike tjenestetilbud på denne måten, bidrar du til gode, sømløse tjenester til forbrukeren, og det er her nøkkelen ligger, sier Lundstad.

Slike tjenester kjennetegnes ifølge henne av at de er enkle å forstå, treffer på behov, setter forbrukeren i førersetet og leverer godt på det.

– Alt starter med sjåføren, og dersom man i tillegg behersker transport, lagring og forutsigbar levering, har man kommet langt, legger hun til.

Ett råd

En fellesnevner for suksesshistoriene, også de med utspring fra 2018-listen, er dessuten et solid team, mener Lundstad.

– De kommer ikke nødvendigvis bare opp med kjapp idé, som de ønsker å gjennomføre, men har typisk erfaring fra bransjen, har bygd opp noe annet tidligere og har et solid nettverk. Ikke minst er de ekstremt gode på gjennomføring.

Til en ung aktør i mobilitetsbransjen, vil hun gi råd om å gjøre et godt forarbeid.

– Du må virkelig forstå konteksten du skal levere inn i. Mange tror de kanskje bare skal levere en logistikk-løsning, men det handler om å se hvilke dynamikker som allerede eksisterer på dette feltet. Alle kan ikke eie sluttkunden, sier Lundstad.