ledelse
Etter to fullførte «redningsaksjoner» vender superreserven tilbake til start
Erik Fossum Færevaag er tilbake i selskapet han startet for over 10 år siden. Målet er å gjenta suksessene fra snuoperasjonen i Easee og flaskehalsen i Nofence. – Vi har massivt moment nå, sier han.
Publisert
Erik Færevaag startet Disruptive Technologies i 2013 etter å ha utviklet verdens minste sensorer for massemarkedet.
Nå er han tilbake som daglig leder og skal skalere salget av de små hvite brikkene som kan måle endringer i omgivelsene og dele dataene tilbake til styringssystemer, for eksempel innen bygg, men egentlig hvor som helst.
Batterilevetiden skal være opptil 15 år. Den norske startupen Bevart bruker for eksempel brikkene til å sikre riktige forhold for kostbare kunstverk.
Disruptive Technologies hadde tidlig kvaliteter som krysset av på de mest skarpskodde investorenes lister, og noen av Norges ledende investormiljøer kastet seg på. Ved siden av Førres Firda, tegnet også Øystein Skiri i Wiski Capital seg, det gjorde også Ubon Partners, Ferd og etterhvert også staten via Nysnø. På høyden var selskapet verdsatt til over en halv milliard kroner.
Apple for sensorer?
Venner av selskapet snakker om et potensielt «Apple for sensorer», men så langt har ikke etterspørselen nådd sånne dimensjoner.
Færevaag forlot selskapet våren 2019, mens erstatningen hans, nederlandske Raoul Wijgergangs, ble bare i noen måneder. Til slutt tok Bengt Lundberg steget opp fra driftsrollen. Under hans ledelse har Disruptive gått fra rundt 20 millioner i omsetning i 2020 til 83 millioner i fjor, mens underskuddene har vært stabile på rundt 80-90 millioner i året.
– Det er fantastisk å være tilbake, sier Færevaag som forsikrer at det ikke er av misnøye med Lundberg som gjør at styret har tatt gründeren tilbake i sjefstolen. – Bengt har gjort en utmerket jobb, han har tatt selskapet fra startup til en ordentlig business.
Samtidig medgir han at det har vært tyngre å skalere salget enn man hadde håpet.
– Utfordringen er fasen fra første innsalg til ordrene vokser i volum. Hvordan gjør vi det riktige underveis? Vi er ikke alene om slike problemstillinger, men det er livsviktig å løse dem.
Som ofte med norske tech-selskaper var også Disruptive litt forut for sin tid. De store aktørene som trengte produktet, hadde ikke systemer som lot dem enkelt ta dem i bruk. Dette var før styringssystemer kunne ta inn eksterne datastrømmer (APIer). Nå som dette er i ferd med å bli allemannseie, er det enklere for selskapene å koble sensorene til eksisterende dashboards og slike ting.
– Hva konkret skal dere gjøre for å få flere av de første innsalgene opp i volum?
– Spissere segmentering, strukturert tilnærming fra små innsalg til store strategiske salg, kommer det kontant.
Gjennombrudd i USA innen matvareovervåkning
Nå er den «hjemvendte faderen» sterkere i troen enn noen gang.
– Disruptive er kanskje det selskapet med størst markedsmuligheter - det er voldsomt. Samtidig blir potensialet også vår største fiende. At vi kan brukes av alle, gjør at vi ikke blir skikkelig god på noe. Da blir det tyngre å selge.
Han viser til tech-historien for produkter som har vært for tidlig ute, med «for mange» bruksområder: Den første CPUen, selve hjernen i en datamaskin som gjør de viktigste beregningene, ble i sin tid utviklet i NASAs Apolloprogram.
– Man var imponert over det tekniske gjennombruddet, men den gang var det ingen som visste hva man skulle bruke CPUer til for det private markedet. Det var først med lommekalkulatoren, som blant annet Texas Instruments tok til markedet, som gjorde at salget tok av. På samme måte fikk transistoren sitt kommersielle gjennombrudd med transistorradioen på 50-tallet.
Eiendom utkrystalliserte seg tidlig som et viktig marked for sensorene, og det er det fortsatt. Det er også temperaturkontroll for legemidler, men nå har selskapet funnet sin første virkelige «killer app», og det innen matvarebransjen.
– Det er helt utrolig, vi har et massivt moment nå bare de siste månedene, sier Færevaag.
I USA har man begynt å automatisere arbeidet med å overvåke fersk- og kjølevarene i butikkhyllene. For eksempel driver den amerikanske startupen til Are Traasdahl, Crisp, med dette.
Disruptive Technologies skal ha fått flere større millionordre med store aktører i bransjen i det siste.
– Butikkene bruker mye tid og ressurser på dette. Nå ser vi at franchise-eierne ønsker å redusere risikoen ved at matvarene blir dårlige. Mye kastes, og i verste fall kan folk bli syke.
– Hvis dere nå satser skikkelig på USA, betyr det at Trumps potensielle tollbarrierer er en utfordring for dere?
– Det er helt klart noe vi har på radaren. Vi flytter nok ikke produksjonen umiddelbart, men kommer til å se an situasjonen og gjøre nødvendige tiltak hvis vi må, sier Færevaag.
– Skal dere hente mer kapital i 2025?
– Vi jobber nå med å snu selskapet til cash-flow positivt. Det ser vi ut til å klare, arbeidskapital blir da forhåpentligvis det vi må jobbe med når volumet vokser.
Dette har han lært som «superreserve»
Færevaag har i lang tid blitt regnet som en ledende ekspert i mikroelektronikk, og han var sin tid sentral i Geir Førres sensor-suksesser Chipcon og Energy Micro. At gründeren med laserfokus endte opp i rollen som «serieredningsmann», har overrasket mange, men ikke egentlig ham selv.
– Jeg har generelt enorm lidenskap for det jeg driver med, og bli helt oppslukt av det jeg gjør til enhver tid. Hjernen bygges om til det jeg har foran meg. Da lever jeg i en egen boble - på godt å vond, smiler hant. For selskapet har vært en god match så langt, men kanskje værre for venner og famile....
Med seg fra «turnus» har han en forsterket tro på hva som er viktigst.
– Utfordringene er mange, men løsningene har ofte noe felles. Det handler om motivasjon og å få folk til å dra i samme retning, sier han fra stuen i sveitservillaen i Bergen.
Det høres nok enklere ut enn det er praksis. Men for Færevaag er en del av løsningen å bygge kontinuerlig forbedring rundt disse prinsippene.
– Det blir gjerne sånn at hvis man har et allmøte som fungerer, så endrer man ikke på det. Trikset er å ta bort det som ikke fungerer, hvor enn det måtte dukke opp, kundeavtaler, samarbeidsmøter, ledermøter. I kombinasjon med felles retning og motivasjon, er det en voldsom kraft i det.
Headhuntet av Helmiksstøl
Han forteller at det var Easee-gründer Jonas Helmikstøl som sammen med eierne tok den første kontakten da Easee trengte noen til å rydde opp i problemene med det svenske Elsäkerhetsverket. Han hadde da jobbet litt for selskapet som rådgiver.
– Det står enorm respekt av eiere som gjør sånt, og får det til. Det er mye penger og følelser i en slik situasjon. Det står rykter på spill. Og presset er voldsomt.
Når han tenker tilbake på de intense månedene med trykk fra ansatte og presse, parallelle rettssaker og myndighetsutfordringer og en enorm mengde med ekstreme detaljer, er toppidrett eller krig ordene som best beskriver det.
Da han tok over, hadde selskapet seks uker igjen med cash.
– Det oppstår roller i en slik situasjon som ingen egentlig vil eller kan ta - hvem vil ta Copmpliance når man er i rettsak med myndighetene om godkjenningene?
Løsningen ble å ta små skritt og feire de små seierne. Først fikk de litt mer «horisont på kontantbeholdningen», så litt mer fart på salget.
– Vi fikk det til. Jeg er veldig stolt av det, og det hadde ikke gått uten alle dem rundt meg i Easee som sto på.
Da han endelig kunne gi roret over til den nye sjefen, var han totalt utslitt.
– Jeg var helt ferdig, men så elsker jeg det også på en måte. Det som motiverer, er at du til slutt står der med de andre og har fått til noe. Det sa jeg til teamet da vi kastet oss ut i det også, og da er det ekstra godt når man lykkes.
