Denne uka lukket fintech-startupen Horde sin folkefinansieringskampanje på Dealflow, fem dager før fristen. Runden ble overtegnet og selskapet sikret seg 12,3 millioner kroner i frisk kapital.
Summen er den største som er hentet via folkefinansiering i Norge. Hele 511 personer tegnet seg for aksjer, noe som også er norgesrekord i denne type emisjon. Forrige rekordholder var Cultura Bank.
– På et tidspunkt var pågangen så stor at utviklerne til Dealflow i Polen ringte og spurte hva som foregikk. Serverne slet, men de fikset det fort, ifølge Horde-gründer Alf Gunnar Andersen, og hevder å ha fått flere henvendelser av «fortvilte» interessenter som trodde det ville være mulig å tegne seg hele uka.
– Byr ikke en så enorm aksjonærbase på problemer for et lite selskap som er avhengig av å snu seg rundt kjapt, både når det gjelder kommunikasjon og styrebehandling?
– Vi har 110.000 brukere, så 500 - 600 aksjonærer burde være «piece of cake», sier han umiddelbart.
– Men det er klart, spillereglen må være lagt til rette for å håndtere det på en god måte, legger Andersen til etter en tenkepause.
Og det arbeidet må gjøres før emisjonen kjøres i gang, slår han fast. Her deler gründeren sine viktigste erfaringer.
10.000 verdt mer enn én million
På forhånd hadde eksisterende og nye investorer forpliktet seg til å putte omtrent fire millioner i potten, deriblant Svein Johnsen, som gründet mobilselskapet Chess sammen med Idar Vollvik. Da Horde åpnet for at de som på forhånd hadde meldt sin interesse for selskapet kunne investere, steg beløpet raskt til 10 millioner. Og da slusene ble åpnet for alle og enhver, kom ytterligere 2,4 millioner kroner inn fordelt på investeringer i hovedsak mellom 5000 og 50.000 kroner.
De aller fleste nye investorene plasserer penger som enkeltpersoner, mens omtrent 70 selskaper også står oppført på aksjonærlisten.
– Vi behandler alle med respekt. 10.000 kroner for én kan være mer verdt enn én million for andre, sier Andersen.
Han forteller at de i utgangspunktet vurderte å sette et tak på investeringene på 30.000, men ble snakket ut av det av Dealflow.
– De synes vi er litt gal. Vi synes det var en fin tanke å gi forbrukere eierskap, det er helt på linje med konseptet vårt.
Brukte betabrukerne
Men muligheten for å sikre finansiering ved å ta inn et venturefond har vært tema, avslører Andersen. Både i Norge og Sverige har VC-miljøer vist interesse for selskapet som foreløpig ikke tjener penger.
– Men, for å være ærlig, venturemiljøet i Norge er helt rævva. VC-selskapene er få og gniene. I Sverige er historien en helt annen. Det tror jeg er grunnen til at vi ikke har fått til de helt store selskapene i Norge. Det finnes mange gode støtteordninger når du er liten, men i mellomfasesteget er det mange kjipe betingelser, og det gjør at mange selskaper henter for lite penger. Med vår brukermasse henter vi nå lite sammenlignet med om vi var i Sverige eller i UK.
– Flere svenske VC-selskaper er interessert, og vi har snakket med en del. Men så fikk noen korona-problemer, og vi var der at vi ikke kunne ventet til høsten. Vi begynte å merke presset, og mye måtte gått på skinner om vi skulle ventet til august-september. Vi synes de norske var kjipe, og de svenske var ikke helt i posisjon, forteller han.
Samtidig har Horde et utvalg på 400 betabrukere, og det var der de først luftet ideen om folkefinansiering.
– Brukerne er veldig viktige for oss, og vi ønsket at de skulle få eierskap. Responsen blant betatesterne var veldig positiv, og derfor følte vi oss trygge på dette. Vi hadde noen veier vi kunne gått, men dette føltes mer riktig og representerer verdiene våre bedre.
Ekstra tid og penger i aksjonæravtalen
Når de først hadde landet på folkefinansiering, ble det også diskutert å utstede B-aksjer som gir mindre innflytelse på Generalforsamlingen. Men heller ikke det harmonerer med verdiene til selskapet, ifølge Andersen.
I stedet ble det lagt ned mye arbeid i aksjonæravtalen og presentasjonen som ble presentert på Dealflow.
– Bruk tid på aksjonæravtalen. Det er der du kan sette spillereglene for håndteringen av en store eierbase. Jeg tror det er helt essensielt i en sånn prosess, sier Andersen.
For om en stor aktør vil inn for å gjøre et større aksjekjøp eller oppkjøp, vil de sannsynligvis kreve en rabatt dersom de må håndtere hundrevis 500 aksjonærer på egen hånd. Derfor åpner aksjonæravtalen for at styret uten ytterligere godkjenning kan bestemme å restrukturere selskapet til en holdning-struktur.
– Det er til det beste for alle parter, mener Andersen.
– Det gir fleksibilitet. Styret sin jobb er å ivareta alle aksjonærene, men det er klart at hvis du må ha svar fra 500 aksjonærer for hver minste lille ting, blir det vanskelig. Her er spillereglene åpen og klar.
Aksjonæravtalen ble satt opp på egen regning, men i samarbeid med PWC og med innspill fra Dealflow.
– Dette er så viktig at det var greit å ha noen eksperter som kan alt om «ifs and buts». Det er vel verdt å bruke litt ekstra tid og kroner på å få det skikkelig, sier Horde-sjefen.
Viktig verktøy for administrasjon
På samme måte bør man gjøre seg flid med informasjonsmaterialet som presenteres under kampanjen, sier han.
– Det må gi et balansert bilde. Utfordringen er at når du er et tidligfaseselskap, så er det en del ting du ikke vil fortelle. Da må du fokusere på ambisjonen og det langsiktige målet. Du legger ikke ut hele spilleboken, men svarer heller skikkelig på spørsmålene som kommer.
Andersen forteller at valget av plattform også landet på Dealflow på grunn av finansieringsplattformens egne administrasjonsverktøy, Adminflow. Dette skal legge til rette for enkel kommunikasjon ut til aksjonærene gjennom selskapsmeldinger.
– Så nå håper jeg virkelig at det fungerer godt, sier Andersen.
I tillegg har Dealflow akkurat åpnet et annenhåndsmarked, en slags børs light der unoterte selskaper kan informere, og mindre transaksjoner kan gjennomføres. Dette vil Horde benytte seg av.
– Det ligger også i avtalen. Mindre transaksjoner kan gå på et sånt marked uten at styret må godkjenne det. Det nytter ikke om de må godkjenne hvert aksjesalg for 5000 kroner.
Målsetningen til Horde er å nå fem millioner brukere i Norden innen 2024. Det kommer til å være naturlig med nye fundingrunder «når de ulike sprangene skal tas», ifølge gründeren. Da er både VC og folkefinansiering en mulighet, fastholder han.
– Pengene vi har hentet nå skal sette oss i en posisjon til å oppnå lønnsomhet i Norge.
