Henrik von Schlanbusch (t.v.) mimrer tilbake til da Rayvn fikk sitt første felleskontor på Bryggen i Bergen (t.h.).
Henrik von Schlanbusch (t.v.) mimrer tilbake til da Rayvn fikk sitt første felleskontor på Bryggen i Bergen (t.h.).

Gründerne elsket hjemmekontor og kodet på vaskerommet, men så skjønte de at de måtte sitte sammen for å bygge noe stort

Rayvn-skaperne hadde jobbet remote i årevis, men først da de flyttet teamet til samme kontor, forsto de hvor fjerne de hadde vært.

Publisert

De hadde startet Enovate i 2003. Som gamle programmerere likte Øyvind Meistad og Henrik von Schlanbusch å sitte for seg selv og holde på med egne ting. Selv om de etter hvert ble både fire og seks ansatte, sverget de til hjemmekontor.

De hadde utviklet fire forskjellige produkter. Det som skulle bli beredskapsverktøyet Rayvn som nylig hentet en storrundet på 40 millioner kroner, var et av dem.

Selv om lysten til å lage noe virkelig stort alltid hadde vært der i bakhodet, fortsatte gründerne i det små – og produserte det enkeltkundene ønsket seg der og da, uten å tenke så mye på hvilke grep som måtte gjøres for å få businessen til å vokse.

– Vi lignet vel på en del andre gründerselskaper. Vi fikk tak i noen kunder så vi kunne få lønn hver måned, og tilfeldighetene gjorde at vi klarte oss hele veien, sier gründer Henrik von Schlanbusch.

Henrik von Schlanbusch er gründer og administrerende direktør i Rayvn.
Henrik von Schlanbusch er gründer og administrerende direktør i Rayvn.

Businessromantikk

Von Schlanbusch satt gjerne på skittentøyskurven på vaskerommet og programmerte. Det var der han var på sitt mest produktive. Den største bekymringen var at kundetelefoner og videomøter ikke måtte skje når sentrifugen gikk.

– Det var noe businessromantisk over at vi var så til de grader « i garasjen», der mellom vaskepulver og tørkestativ. På et eller annet vis fungerte det greit i mange år. Jeg var veldig produktiv, men det hadde ikke retning.

Gründekollega Meistad stemmer i, men drømmer seg også litt tilbake til hjemmekontor-tiden.

– Så lenge vi fikk inn penger til å programmere, var vi fornøyd. Det var jo kjempegøy, jeg koste meg, og jeg trengte egentlig ikke gjøre noe annet. Men dersom vi skulle skape virkelig vekst, måtte vi jo ha interaksjon med folk, få solgt produktet. Selskapet gikk ikke fremover dersom vi skulle sitte i våre egne bobler, sier Meistad.

Øyvind Meistad er gründer av Enovate og Rayvn.
Øyvind Meistad er gründer av Enovate og Rayvn.

Forlot hjemmekontorene

Det skulle komme en dag da de svorne hjemmekontor-fantastene i det vestlandske tech-selskapet tok et oppgjør med seg selv. I 2015 kom erkjennelsen om at dette aldri kom til å ta av, hvis de fortsatte å jobbe bare remote. Noe måtte gjøres.

– Som leder i et selskap i rask vekst er det stadige små og store retningsendringer. Da er det ekstremt krevende å få alle til å henge med i svingene. Det er alltid noen som mister noe informasjon hvis man sitter hver for seg og alt går på video. Den litt tilfeldige samhandlingen på kontoret betyr ufattelig mye for å styre skuta nøyaktig dit den skal, sier von Schlanbusch.

Den stadige summingen i gangen, rundt lunsjbordet, over kaffen, i store og små grupper – han hadde rett og slett undervurdert hvor viktig det var.

– Det var alt det du ikke klarte å fange opp eller styre med videomøtene, all den uformelle interaksjonen som er lettere på et vanlig kontor, når du treffer folk fysisk.

Smått kan bli stort

Gründerne som har jobbet mer remote enn de fleste, forklarer hvorfor de tar et oppgjør med fjernjobbingen i en tid der mange forteller historier om hvor fantastisk alt går på hjemmekontoret.

En ting er det sosiale man går glipp av, som er bra for kultur og samhold, men den siste tiden har selskapet for eksempel jobbet mye med endring av salgsprosessene. Dette arbeidet involverer store deler av selskapet. Schlanbusch opplever at man i enkeltmøter gjør mange små og kanskje først litt ubetydelige justeringer, men som samlet sett betyr mye. I en kontorsituasjon går informasjonen om slike endringer mer organisk rundt i gruppa enn når alle sitter hver seg.

– Jeg opplever også at store fellesmøter på video ikke fungerer så godt. Ingen sier noe, men alle brenner inne med noe, så da ringer mange heller opp igjen etterpå.

Fant seg selv i New York

Egentlig sank alvoret inn da de deltok på et startup-program i regi av Entrepreneurs Roundtable Accelerator i New York, etter årevis på hjemmekontor på hver sin tue.

– Vi så jo på oss selv som et programvarehus, men de sa at vi var et konsulentselskap.

Etter denne dommen i USA var de nådeløse med seg selv. Det var jo ikke det de ville være. Produktet med det største potensialet akkurat der, fikk derfor sitt eget løp. Beredskapsverktøyet Rayvn skulle drives frem av et dedikert team. Og en ting var sikrere enn noe annet: Teamet måtte sitte sammen for å lykkes.

– Det var det store vannskillet. Vi hadde jo alltid vært enige om at vi en gang skulle bygge noe kjempestort, men etter USA fikk vi til å artikulere det for teamet. Da vi klarte å snu tankesettet, skjedde det noe i teamet. For hvis du gjentar noe mange nok ganger, vil folk begynne å tro på det. Da var det plutselig mulig å få det til, og ting skjøt fart.

Inn på cellekontor

Enovate er senere delt i to. Rayvn bygges fra Bergen under ledelse av von Schlanbusch, mens Enovate og den resterende produktporteføljen holder hus på Karmøy, der Meistad bor. Selv om teamene nå sitter samlet, er det en annen ting som er like viktig for gründerne. De tar nemlig med seg hjemmekontorets kanskje beste egenskap: Nemlig arbeidsro. Derfor er det cellekontorer som gjelder.

– Forstyrrer du utviklere nok, mister de fokus. Åpent landskap med mye støy blir nesten som å spytte på dem. Vi ønsker å ha kontorer der utviklerne faktisk kan konsentrere seg, sier Schlanbusch.

Programmeringen foregår på cellekontorene, mens den kreative samhandlingen skjer på møterom og andre åpne flater på kontoret.

Bra for rekrutteringen

Øyvind Meistad selv slet med å konsentrere seg da de hadde åpent landskap.

– Det gjorde faktisk at jeg ofte måtte ta hjemmekontor, fordi jeg ikke klarte å konsentrere meg. Jeg syntes det var helt forferdelig å sitte i, og bedyret at det skulle bli skikkelig cellekontor på alle ansatte neste gang. Nå er alle fornøyde.

Schlanbusch forteller at politikken med cellekontorer også har betydd mye for rekrutteringen.

– For mange utviklere er cellekontorene tungen på vektskålen.

Fortjener pauser

– Mange kontrollerende ledere liker vel åpent landskap, så de vet hva de ansatte holder på med. Hvordan sikrer du at de er produktive og effektive, og faktisk gjør jobben?

– Dette er jo kunnskapsarbeidere som virkelig legger sjelen sin i det de gjør. Den harde jobbingen krever også at de kan ta pauser når de trenger det. De må få lov til å lese nettaviser eller gjøre andre småting, og hente seg inn mellom de intense sesjonene. Jeg vet jo om de leverer det de skal, sier Schlanbusch og legger til:

– Dette er kanskje et problem i noen store selskaper, men det har jo med kultur å gjøre. Her har vi stolthet, og alle gir alt de kan hele tiden.

Kostbart

– Men det blir jo dyrere med cellekontorer. Kostbart for en startup?

– Den tiden de taper på å sitte sammen og miste fokus hele tiden, er mye mer kostbar. Med cellekontorer produserer organisasjonen mer, og har høyere trivsel.

Akkurat nå sitter Henrik von Schlanbusch på cellekontoret hos Rayvn i Bergen, der det for pandemiens anledning er tynt med folk.

– Det er bedre enn å sitte hjemme. Min stemme blir fire ganger så høy når jeg er på video, så for ikke å bli kastet ut av samboeren er det best slik, sier han med et smil, sier Schlanbusch.

Øyvind Mestad er på plass på kontoret på Karmøy, der morselskapet Enovate holder til.

– Jeg sykler på jobb og sitter stort sett alene på kontoret i disse hjemmekontortider. Med cellekontorer er det imidlertid lettere å opprettholde godt smittevern, påpeker han.

Powered by Labrador CMS