Hjerneforskeren, gründertoppen og AI-utvikleren sa nei til prestisjejobber - fant sammen i en superstartup

Det vakte en viss oppsikt da den erfarne startup-profilen Heidi Frost Eriksen forlot Greps, selskapet der hun hadde vært ansiktet utad i flere år. Før det kom hun fra den fremgangsrike kamera-oppstarten Huddly. Det lot heller ikke vente på seg av ulike tilbud både før og etter at Shifter omtalte exiten. Eller som hun selv sa det, den gangen midt i koronapandemien for vel ett år siden – «det har blitt en hel del virtuelle kaffekopper».

Etter en dyp selvransakelse der hun kom frem til hva hun innerst inne ville, ble det nei til både etablerte selskaper og ikke minst VC-fond.

– Livet er for kort til å ha en jobb du ikke elsker. Jeg elsker å bygge selskaper, og løse store, viktige problemer, det er det som er viktigst for meg. Jeg vil ha alle brikkene foran meg. Jeg kunne sikkert sittet på andre siden av bordet, men det er som selskapsbygger jeg gjør mest nytte, ikke som en som vurderer andres selskaper, sier Heidi Frost Eriksen, når Shifter møter henne sammen med hennes medgründere Annelene Dahl og Lars Traaholt Vågnes.

Dette måtte stemme

Selv om hun skulle gå inn i en startup igjen, var det ikke gitt at det neste steget var like naturlig. Salgsnestoren valgte å gå inn i Antler-programmet, der hun selv hadde vært en av rådgiverne som hadde bidratt med kunnskap til langt ferskere folk enn henne.

– Det føltes litt rart, siden jeg hadde vært rådgiver siden VC-selskapet startet opp i Norge, men det gjorde også at jeg visste hvor mye som skulle til for å komme gjennom det trange nåløyet, forteller Frost Eriksen om valget.

Etter at hun var ferdig i Greps hadde Heidi Frost Eriksen brukt mye tid på å bestemme veien videre. Hun hadde satt opp en liste over ting som måtte stemme.

Det handlet om teamet. Medgründerne måtte være lette å like, ha det samme tankesettet rundt det å bygge et internasjonalt selskap, men også ha kunnskap og erfaring som hun ikke selv hadde som kunne komplementere henne. Dessuten måtte prosjektet ha en samfunnsnytte, handle om noe mer enn bare å tjene penger, noe som virkelig kunne løse et problem for millioner av mennesker globalt , og gjerne bygge på avansert teknologi.

Nå har hun i et halvt år jobbet under radaren med helseteknologi-selskapet Yatek, som behandler sosial angst ved hjelp av virtual reality.

Antler-gründerens elleville vekst: Nå investerer Magnus Grimeland tre milliarder i startups globalt

Fra forskning til næringsliv

Det er litt av et problem hun har gitt seg i kast med, sammen med data scientist Lars Traaholt Vågnes og hjerneforsker Annelene Dahl. Et sted mellom 300- 400 millioner mennesker sliter med mer eller mindre alvorlig sosial angst. For mange er det så hemmende at dagligdagse gjøremål som å gå i butikken eller på kino blir nærmest uoverkommelig. Samtidig er det bare de aller hardest rammede som får hjelp av psykiatrien via offentlig sektor.

Før vi forteller mer om hvordan de tre fant hverandre via Antler-plattformen, så er det nødvendig å påpeke at det ikke er noen hvem-som-helstere Heidi Frost Eriksen har teamet opp med. Selve ideen var det Annelene Dahl som hadde med seg. Hun hadde jobbet i årevis med å forstå den delen av hjernen som heter hippocampus, som styrer hukommelse og navigasjon. Hun gjorde doktorgradsarbeidet ved det verdenskjente Kavliinstituttet ved NTNU, som ledes av Nobelprisvinnerne May-Britt og Edvard Moser. Før dette hadde Dahl bodd mesteparten av sitt voksne liv i utlandet, og hadde en mastergrad fra Oxford-universitet.

Nå ville hun ut av forskningen og inn i teknologi.

– Forskning er utrolig gøy, men det er ofte veldig langt unna å ha en praktisk effekt for folk og verden. I løpet av doktorgraden var jeg med på en helseinnovatørskole i regi av NTNU, Universitet i Oslo og Karolinska instituttet i Stockholm. Først startet jeg opp for meg selv med litt støtte fra Forskningsrådet, men som introvert forsto jeg at jeg måtte få med meg noen som kunne andre ting enn meg. Det var da jeg fikk høre om Antler.

I Frost Eriksen og Vågnes fant hun akkurat det hun hadde på ønskelista, i det store målet om å skalere produktet internasjonalt.

Lært av sine feil

Mens Annelene Dahl var den med den dype domenekunnskapen, Heidi Frost Eriksen var salgsmaskinen og den mest erfarne selskapsbyggeren, var Lars Traaholt Vågnes den unge utvikleren som dro til Shanghai for å studere datavitenskap, matte og fysikk. Han hadde startet et par selskaper innenfor kunstig intelligens, og jobbet som konsulent i Inmeta Crayon. Vågnes hadde på sin side aldri lyktes helt med oppstartsselskapene. Først feilet han med et edtech-selskap som skulle hjelpe elever og studenter å huske bedre ved hjelp av AI-genererte visuelle bilder.

– Dersom man skulle huske Einsteins relativitetsteori, E=mc2, kunne det for eksempel være et bilde av en hval og noen lynnedslag maskinlæringen laget. Prosjektet ble full failure og en brutal og hard læring for meg. Jeg hadde en vrangforestilling om at det var det tekniske som var det viktigste, ikke å prøve det ut på brukere så tidlig som mulig.

Det neste var en avansert løsning for automatisk videogenerering for presentasjoner. Her var det avgjørende for at han droppet den videre satsingen, at han ikke så den store meningen med at det var dette han skulle bruke sine evner på.

– Det var rett og slett ikke god nok «why» til at jeg kunne bruke flere år av livet mitt på å jobbe med denne lille biten. Jeg måtte finne noe å gjøre som hadde en større impact på verden.

Antler-Marie solgte prosjektet hun elsket da konflikten nærmet seg hjembyen: Nå investerer hun 120 millioner i gründere som vil endre Afrika

Ingen lekeplass

Så tilbake til hvordan de fant hverandre. 50 personer kommer gjennom nåløyet blant de mange søkerne til det etter 10 uker lange programmet til Antler. Det var langt fra gitt at det var de som skulle finne hverandre. Forelesningene i startupmetodikk er bare en liten del av det, ifølge Heidi Frost Eriksen, det som virkelig betyr noe er testingen av ulike teamkonstillasjoner og ideer, med mål om å skape et oppstartsselskap.

– Dette er jo ikke en lekeplass eller startupskole, men et «24 timer i døgnet»-prosjekt der du jobbe mye under press med ulike deltagere. Noen ganger lykkes man godt og jobber bra sammen, andre ganger ikke.

Noen finner hverandre tidlig, andre finner hverandre helt på slutten etter å ha testet seg ut med en rekke forskjellige deltagere, noen går også ut av programmet uten medgründere eller noe gründerprosjekt i det hele tatt.

– Du har jo mye erfaring og har også Huddly-eventyret bak deg. Var du ettertraktet blant de andre?

– Der jeg kunne komplementere de andre, så var det jo en viss interesse. Men de med en likere profil som meg, brukt mindre tid på meg, påpeker hun.

- I en slik gruppe med bare flinke folk, kan det ikke bli kompetativt på en negativ måte også?

– Egentlig ikke, det handler om å prøve ut hvem man jobber godt sammen. Det er lite spisse albuer.

Å si nei

På spørsmål om det ikke er vanskelig å si nei til noen som kanskje vil gjøre noe med deg, men som du ikke synes passer like godt, svarer medgründer Lars Traaholt Vaagnes følgende:

- Antler oppfordrer deltagerne til å ta avgjørelsene raskt, fordi vi ikke har noe tid å miste. Man kan være gode venner, og tenke at noen er flotte folk, men at man ikke passer til å jobbe sammen, Da må man være tydelig.

De er enige om at det er bedre å ha en ærlig diskusjon nå, enn at alt i stedet skjærer seg om to år når det skulle oppstå krevende utfordringer.

– Så man blir vant til å bli dumpa?

– Ja, det er jo speed-dating for gründere dette, sier Vågnes

Dette må på plass før ledende Saas-investorer putter penger i selskapet ditt

Utenfor sirkelen

– Man merker veldig raskt om det er et potensiale eller ikke i samarbeidet når man jobber så intenst, sier Annelene Dahl.

10 uker en kort periode, med tanke på at du skal finne et team du skal jobbe med i mange år fremover. For Dahl har det vært viktig å vite at Antler har gjort en grundig siling på forhånd.

–Jeg kom jo alene inn i dette uten gründererfaring, og det er en utrolig trygghet at alle som har kommet inn, er så bra folk, sier hjerneforskeren, nå gründeren.

Lars Traaholt Vaagnes påpeker at «dette jo er mennesker han ellers ikke ville ha møtt».

– Alternativet kunne jo for eksempel vært å starte noe sammen med de du gikk på universitetet med. Da blir det gjerne veldig ensrettet og likt-tenkende. Her er det tripple A-folk med forskjellige bakgrunner i stedet, understreker han.

Variasjonen i alder er også en annen faktor. Frost Eriksen og Dahl er 40-årene, mens Lars er 28 – med alt det bringer med seg av ulik erfaring og perspektiver på verden.

Deler likt

Foreløpig er selskapet finansiert av Forskningsrådet, Antler og Innovasjon Norge. Løpet fremover vil bli en blanding av pengestøtte fra det offentlige og privat kapital fra investorer.

Yatek samarbeider tett med psykologer om å utvikle og teste produktet. Akkurat nå jakter selskapet på flere testpersoner til produktet. Gjennom Antler har de også fått innpass hos IF forsikring. I etterkant av programmet har de signert en intensjonsavtale med selskapet.

– Rundt halvparten av psykologregningene i privat sektor plukkes opp av forsikringsselskapene. Dessuten er privat helseforsikring et springbrett inn mot offentlig sektor, påpeker Frost Eriksen.

Til slutt er det kanskje noen som lurer på hvordan eierskapet blir fordelt mellom de ulike gründerne, når den ene kommer inn med ideen, slik Annelene Dahl gjorde.

Svaret er at eierskapet er delt likt mellom Vågnes, Frost Eriksen og Dahl, foruten at Antler har en eierandel etter investeringen i selskapet.

– Jeg kom inn med en idé, og finansiering fra Forskningsrådet, men for at teamet skal fungere på sikt må må alle føle eierskapet, stå likt, ha like mye «skin in the game», påpeker Dahl.

Medgründerne er skjønt enige om at ideen i seg selv er verdiløs uten et gründerteam med kraft til å gjennomføre prosjektet.

– Det er lett å komme på en idé, men å gjøre det og også ta den globalt, er noe helt annet, konstaterer Heidi Frost Eriksen.