Finansiering
Investorene konkurrerer hardere om de beste gründerselskapene
Både norske og utenlandske VC-fond retter nå blikket mot gründere som knapt er i gang.
Publisert
Sist oppdatert
Mye handler om klima, som allerede omtalte selskaper som Kvist Solutions og Celsia, men blant selskapene i den siste akseleratoren til StartupLab finner vi digitale kjæledyr, e-sport-streaming, telekommunikasjon, boligoppussing og musikk. Og aldri før har interessen vært så stor, ikke minst blant investorer som vanligvis først går inn når gründerne har kommet et stykke lenger på vei.
– Det er veldig mye kapital i markedet, særlig i de senere fasene. De skandinaviske investorene utfordres også av de større internasjonale. Så for å sikre dealflowen går flere nå inn i en tidligere fase, sier investeringssjef Gisle Østereng i StartupLab Venture.
LES OGSÅ: Mener internasjonale investor er mye bedre enn norske
Tidligere inn
Nevnte Kvist Solutions trekkes frem som eksempel på et svært ferskt oppstartsselskap, som har fått kapital fra investorer som vanligvis går inn i mer modne selskaper. Gründerne gikk ut av NTNU i fjor våres, og hentet på tampen av 2021 fem millioner kroner til sin programvare for å gjøre byggebransjen mer miljøvennlig.
Den som ledet an blant investorene, var Alliance Venture. Fondet har riktignok tidligere investert forholdsvis små summer i nye oppstartsbedrifter. I et intervju med Shifter så sent som sommeren 2020, fortalte partnerne Johan Gjesdal og Arne Tonning at de kom til å heve terskelen. Nedre grense skulle være på fem millioner kroner, men likevel gikk de altså inn med tre millioner kroner, og var blant de som fulgte investordagen hos StartupLab nå nylig.
Prisen går opp
Den store interessen for å følge med på investordagen til akseleratoren, bekrefter en internasjonal trend som Shifter tidligere har omtalt - blant annet i forbindelse med Slush-konferansen. Investorene må kjempe om de beste selskapene, og selv en myteomspunnet VC som Sequioa får bare to dager på å bestemme seg når de heteste gründerne tar kontakt.
– Markedet har aldri vært så hett som nå, fastslår investeringssjef Østereng.
En av konsekvensene blir at verdivurderingene øker på de ferskeste selskapene, også de som er innom akseleratoren. Østereng anslår at prisingen på tidligfaseselskaper har steget med godt over 30 prosent det siste året.
– Så får vi se hvor lenge det varer. En eller annen gang vil markedet kjøle seg ned. Men da regner jeg med at selskaper med kunder og omsetning, fortsatt vil gjøre det bra.
LES OGSÅ: Hvordan verdivurdere startups? Her er investorenes beste råd.
Trangt i døra
20 investorer var invitert inn på investordagen til de 11 selskapene i den siste akseleratoren. Til sammen ble det avholdt 77 møter - hver av dem på 30 minutter. Rundt halvparten var investorer med mandat til å investere i Norge, men normalt i en senere fase, helt opp til serie B.
Partner Johan Gjesdahl i Alliance Venture har tidligere pekt på trenden med at fond beveger seg mot tidligere fase – presset av konkurranse. Han presiserer at det for deres del ikke er noen stor strategisk endring, men kaller det en justering. Han understreker at de alltid har vært til stede på investordagen til StartupLab, men er ikke overrasket over at interessen har økt.
– Når verdivurderingene går opp og kampen om selskapene øker i senere fase, blir det mer interesse for å komme inn tidligere, sier investoren.
Alliance har en fleksibel tilnærming, ifølge Gjesdahl, og går ikke av veien for å gå inn tidligere, dersom det skulle passe slik.
– Hvis du er for fastlåst, at det er ufravikelige kriterier for at du skal gå inn – for eksempel at selskapet har passert 20 millioner i årlige abonnementsinntekter og må oppfylle andre konkrete metrics – da kan du gå glipp av en del muligheter.
Blir kjent
Investment manager Frida Rustøen i Idekapital presiserer at deres oppmøte på akseleratorens investordag først og fremst er for å bli kjent med selskapene.
– Vi forsøker å være til stede mer enn tidligere, for å være på radaren til de riktige selskapene når tiden er inne. Selv om det er for tidlig for oss å investere, ønsker vi å etablere kontakten, forteller hun.
Idekapitals investeringer ligger vanligvis på mellom 20 og 40 millioner kroner. Likevel har fondet gitt seg selv muligheten til å avvike fra dette ved visse tilfeller, ja helt ned til fem millioner kroner.
– Vi har muligheten til å være opportunistiske på begge sider av det vi har definert som vår «sweet spot». Men det skal et veldig spesielt case til for at vi går inn så tidlig som dette, sier Rustøen, og legger til:
– Gründerne kan være folk vi kjenner godt fra før, som vi vet har det som skal til. Eller det kan være et område som vi har veldig god tro på, der det er en veldig god «fit» mellom folk og idé, eller at det er veldig god utvikling på salgssiden, sier Rustøen.
LES OGSÅ: Trond Riiber Knudsen mer enn doblet sine investeringer under pandemien. Se listen her.
Trangt i døra
StartupLab-teamet hevder at de fint kunne invitert det dobbelte antallet investorer, med den interessen som er nå.
– Det er mye enklere å få oppmerksomhet hos utenlandske investorer, både når vi tar kontakt med dem om spesifikke investeringsmuligheter eller de kontakter oss for å høre hvilke spennende selskaper som finnes i vår portefølje, sier Lise Fulland, Gisle Østerengs makker i StartupLab Venture.
Der investorene før var mer KPI-styrt, med relativt faste krav om omsetningsnivåer før de viste interesse, er alle nå mer opptatt av å bygge en relasjon tidlig. Ifølge Fulland er de opptatt av å vise hva de bidrar med utover kapital og hva slags synergier selskapene i den eksiterende porteføljen kan gi.
– Når det er såpass trangt i døra, vil alle sikre at de i det hele tatt står på perrongen når toget går.
Omdømmet viktigere
Investment manager Jens Christian Aune i StartupLab Venture peker på ting som skjer når oppstartsselskaper blir den knappe ressursen fremfor kapital, og at prisingen går opp.
– For det første kan gründerne gi bort mindre eierskap og/eller hente mer penger. For det andre kan de i langt større grad velge de investorene som har best kompetanse og nettverk til å hjelpe dem å vokse.
Aune viser til runden til nevnte Kvist, men også bærekraftsselskapet Celsia, der både Kjell Inge Røkkes RunwayFBU, Geir Førres Firda og altså StartupLab er inne, samt engleinvestorer som tidligere Investinor-styreleder og Cognite-CFO Thomas Falck og Opera-sjef Lars Boilesen.
– Flere aktører gjør også at vi må jobbe godt for å bevare omdømmet om at Startuplab gir en merverdi, da vil vi heve kompetansemiljøet vårt. I sum er dette bra for gründerne, og da også for oss, påpeker Aune. Ikke minst tror han at den store interessen for tidligfase gjør at gründerne kan styre unna investorer som kommer med urettferdige betingelser.
– Vi vil likevel oppfordre alle startups til å velge riktig prising fremfor å tyne ut mest mulig i verdivurderingen. Det vil gagne dem i senere runder, og gjøre det lettere å forsvare verdiutviklingen.
LES OGSÅ: På jakt etter investeringer? Sjekk ut Shifters database med over 100 investorer.
Utlendingenes dom
Flere av investorene var fra utlandet, både andre nordiske land og Storbritannia. For eksempel var svenske Spintop Ventures og Creandum til stede på investordagen. Jens Christian Aune sier at de internasjonale investorene har registrert at økosystemet i Norge har vokst. Utlendingene ser noen typiske egenskaper som kjennetegner de norske oppstartsselskapene:
- Høy kompetanse fra utdanning/forskning til å bygge solide teknologiske løsninger før kommersialisering.
- Produktene og tjenestene har som oftest et etisk og meningsfylt problemløsnings-aspekt, som er viktig når det kommer til energi, bærekraft og klima.
- Det er mangfold i teamene, og da spesielt ganske god andel kvinnelige gründere, eller kvinner i det tidligste teamet.
– Det vi fortsatt trenger å lære er å tenke internasjonalt fra starten av, og internasjonal investor-interesse er et godt tegn på at dette i større grad er mulig, sier Aune.
Investment manager Frida Rustøen i Idekapital mener at konkurransen fra både norske og ikke minst utenlandske selskaper er positivt.
– Den utenlandske interessen er superpositivt for økosystemet, og vi føler ikke på at vi blir skviset ut. Men likevel er det viktigere enn noensinne å vise tydelig hvordan vi kan skape verdi og være en god partner for selskapene som henter penger fra oss.
