krigen i ukraina
– Jeg vet aldri hvor lang tid jeg har på å jobbe
Olena Ostrovska rapporterer fra et bomberom i Ukraina, der hun jobber for ikke å miste motet.
Olena Ostrovska bor i en by vest i Ukraina. Heldigvis, forteller hun, i hvert fall i skrivende stund. Olena må likevel hver dag sitte en time eller to i et bomberom når flyalarmen går.
Hun vet aldri når det skjer, og i går ble det stille først etter en time og 40 minutter.
En annen dag gikk flyalarmen fire ganger, og hver gang må hun forte seg ned i kjelleren.
– Jeg vet aldri hvor lang tid jeg har på å jobbe, før jeg må søke tilflukt. I bomberommet er det også veldig dårlig internett. Derfor jobber jeg så mye jeg bare kan nå, sier Olena.
Må bygge opp økonomien igjen
Olena leder forretningsutviklingen i Luxinten, et selskap som leverer utviklingstjenester.
Hun har tidligere jobbet for det norske fintech-selskapet Defero, blant flere.
– Jeg snakker med kunder og klienter hver eneste dag, og mange sier de er veldig stolte over å jobbe med oss. De virker også ganske overrasket over hvor produktive og pålitelige vi er - tross den forferdelige og usikre situasjonen vi står i, sier Olena.
Les også: Norske startups fortviler: – Åpenbart vært for treige med å iverksette flytting
Mange ukrainere flykter til den vestlige delen av landet. Kontorer, coworking-spaces og kafeer holder derfor stengt og har i stedet rigget seg for å ta imot disse menneskene.
Olena forteller også om en enorm frivillig innsats, og at det alltid er noe å bidra med.
Dette i kombinasjon med et svært uforutsigbart hjemmekontor, har gjort Olena mer produktiv enn noen gang. Hun er også opptatt av å holde liv i landets økonomi.
– Snart må vi bygge landets økonomi opp igjen fra grunnen, og det vil kreve inntekter.
Bevarer noe fra det normale livet
– Men dette med jobbing er et veldig interessant tema, sier Olena og fortsetter:
– Hver eneste dag lærer vi noe nytt om oss selv og våre evner til å jobbe under stress. Vi spøker også med at vi fremover kan droppe å nevne at vi er hardtarbeidende, gode på å håndtere stress og ord som «multitasking» fra CV-ene våre, fordi det nå er helt åpenbart.
Å jobbe mye er dessuten en god distraksjon fra virkeligheten, forteller hun.
– Med tanke på vår mentale helse, fungerer det bra. Det er viktig å ha en tidsplan og bevare i hvert fall noe fra vårt normale liv for å bevare roen og ikke miste motet.
Olena observerer også at de naboene som jobber, har det bedre enn dem som kun sitter hjemme og følger med på nyhetene eller deltar i gruppesamtaler dagen lang.
Hun ser det på nært hold, i blokkas felles bomberom.
– Jeg velger heller å jobbe og gjøre noe fornuftig, enn å stresse hele tiden.
Olena understreker arbeidshverdagen avhenger av hvilken by du bor i.
– Noen mennekser kan ikke forlate bomberommet, noen sover der, og noen jobber åpenbart ikke i det hele tatt lenger, sier hun.
Utsetter signering av kontrakter
Ukrainske utviklingsselskaper har tidligere rapportert om flere oppdrag fra utenlandske kunder tross situasjonen. Olena opplever den samme trenden med økt pågang blant eksisterende kunder, men frykter samtidig for tilfanget av nye kunder i fremtiden.
– Vi har allerede sett at utenlandske selskaper pauser ansettelser av utviklere eller utsetter signeringer av kontrakter.
– Hele verden støtter oss, og mange donerer penger til ulike organisasjoner, men selvfølgelig vurderer de risikoen og beskytter seg selv først, sier hun og legger til:
– Våre eksisterende kunder ser derimot hvor mye innsats vi legger i arbeidet vårt.
Flere utenlandske selskaper har også tilbudt ukrainske ansatte å komme hit, men alle Olena kjenner har takket nei.
– Vi er veldig patriotiske, vi står sammen og har tillit til militæret vårt.