likestilling
– Må ta tak i en av de få, men reelle forskjellene som alltid kommer til å være der
Det finnes en høyst relevant diskusjon om likestilling, som ennå ikke er tatt ordentlig tak i, mener gründer Marie Louise Sunde. Den handler om barn.
Publisert
Sist oppdatert
Blant selskapene som i 2021 fikk penger fra Innovasjon Norges støtteordninger, er kvinne-ledede selskaper i sterkt mindretall. Utviklingen står dessuten på stedet hvil.
Det viser en fersk gjennomgang som Shifter og Strise står bak.
Marie Sunde, daglig leder i Equality Check, er blant dem som ikke lar seg overraske over tallene. Hun mener statistikken speiler kjønnsbalansen i næringslivet for øvrig.
– Men det er et viktig poeng her, sier hun og fortsetter:
– Den alderen eller livsfasen mange velger å starte selskap i, er den samme livsfasen der mange typisk velger å etablere familie og få barn. Her kommer vi til en av de få, men reelle forskjellene som alltid kommer til å være der mellom en mann og kvinne:
– Kvinner er gravide og kvinner føder barn, sier Sunde som selv fikk barn i fjor høst.
Uendelig prat og lite handling
Hun viser til uendelig "prat" om at gründeren er uerstattelig på et team, men etterlyser støtteordninger som faktisk gjør det mulig å kombinere denne rollen med å få barn.
– Det er mange flinke folk som kunne steppet inn, men som et oppstartsselskap har du gjerne ikke råd til å betale en vikar i den perioden du er borte, sier gründeren.
Sunde kjenner ikke til en eneste støtteordning for gründere som får barn, ut over betalt permisjon, som jo gjelder alle.
Manglende kapasitet i selskapet, blir regelrett oversett.
– Det er ingen lett løsning, sier hun, men:
– Fra statens side tror jeg man skal ta innover seg realitetene. Hvis det faktisk er et mål å få flere oppstartsselskaper, og i tillegg jevne ut kjønnsbalansen blant de som starter opp, er man helt avhengig av å se på ulike konkurransefortrinn, sier Sunde.
– Ikke i kvinners favør
Gründeren erfarer at "alle"; staten, investorer og markedet, er opptatt av å få flere kvinner til å bli gründere, men mener de færreste faktisk gjør noe med det.
– Det er en skjevhet i konkurranse-premissene. Jeg har ikke et godt svar, men opplever at dette er en diskusjon som ennå ikke har vært ordentlig tatt tak i.
Hun fortsetter:
– Vi kan ikke bare snakke om at kvinner må tørre mer. I dag er det å starte et selskap, en konkurransevridning som ikke er i kvinners favør. Derfor mener jeg staten kan gjøre en del for å tilrettelegge økonomisk for at det i det hele tatt skal være mulig.
Universitetslektor, forsker og forfatter Benja Stig Fagerland, skriver under på at det nå er på høy tid at kvinner som velger å bli gründer, får konkurrere på lik linje med menn.
– Vi kan ikke endre på det faktum at det er kvinnen som bærer barnet frem, og da handler det om å finne løsninger som støtter opp under en lik konkurransesituasjon.
– Anerkjenner ikke fakta
Fagerland står blant annet bak boken SHEconomy, som nettopp handler om å ta kvinner på alvor som politisk og økonomisk maktfaktor.
– Forskning både viser og beviser verdien mangfold og å få flere kvinner på banen, men likevel har vi fortsatt lang vei igjen. Det største problemet i dag er at kvinner og menn ikke konkurrerer på de samme premissene, også økonomisk, sier hun og legger til:
– Vi er mange som har skrevet om mangfold i over 20 år, og vi er mange som har kommet med konkrete forslag til konkrete ordninger, men ikke fått gjennomslag.
– Hva skyldes det?
– Blant annet at vi ikke anerkjenner ubevisste kjønnsstereotypier, sier Fagerland.
Hun mener mange misforstår sammenhengen mellom årsak og virkning, og søker bekreftende bevis for hypoteser vi allerede har. Fagerland tror det også skyldes mangel på evidens-baserte løsninger og manglende forståelse for bærekraftig mangfold.
– Vi har innsikten og datagrunnlaget, men vi får ikke akselerert det opp og gått fra mål til resultater, ved å gå fra ord til effektive handlinger, uten å anerkjenne fakta.
Fremmedgjørende og "turn off"
Pål T. Næss var gründersjef i Innovasjon Norge i en rekke år. Han opplevde at de fikk til mye i løpet av perioden, men han var ikke fornøyd med at de ikke klarte å øke kvinneandelen blant gründerne.
– Jeg tror fortsatt det er viktig å vise frem rollemodellene, løfte frem kvinner som får til noe, skape engasjement, sier Næss som nå er tilbake i selskapet som han var med på å starte sammen Henrik Müller Hansen, Gelato.
Han tror at noe av årsaken til at menn dominerer blant de selskapene som får penger fra Innovasjon Norge kan være at beskrivelsen av søknadskriteriene, med til dels store ord, kan være fremmedgjørende og en "turn-off" for kvinnelige søkere.
Men han tror også strukturer hos andre offentlige aktører er vel så avgjørende. Næss peker blant annet på de eksisterende velferdsordningene for permisjon ved fødsel.
– Kriteriene for denne type velferdsordninger gjør at man kan miste grunnlaget dersom man tørr å ta steget ut å bli gründer, sier Næss og fortsetter:
– Dette er åpenbart noe man bør se på, og tette gapet. Inntektene de siste årene avgjør om du har rett til foreldrepenger, så dersom en gründer for eksempel ikke har tatt ut lønn, vil vedkommende stå i fare for å stå på bar bakke ved fødsel.
Det samme gjelder ved egen eller barns sykdom - eller for pensjonen.
– Det er ikke gitt at du ønsker eller kan ta ut lønn fra et selskap i en oppbyggingsfase, og heller velger å leve på et minimum. Så når slike strukturer ikke er tilpasset gründerlivet, kan det skremme flere kvinner enn menn fra å bli gründere.
Han presiserer at det måtte vært visse kriterier for å få rett på foreldrepenger som gründer, selv om du ikke har tatt ut lønn.
– Det kan ikke være nok å starte et selskap i Altinn, sier Næss.
– Men et av kravene kunne vært at selskapet er kvalifisert for oppstartsordningene hos Innovasjon Norge. Da ville man ha fjernet et av hindrene, sier han.
