Playpulse-teamet i nye lokaler på Grønland i Oslo. Fv. Kristoffer Hagen, Magnus Arnkværn, Jonas Larsen, Ingrid Garborg, Stian Weie og Erling Magnus Solheim. Selskapet skal nå satse på å levere sykler til hjemmetreningsmarkedet, og salget er allerede godt i gang.
Playpulse-teamet i nye lokaler på Grønland i Oslo. Fv. Kristoffer Hagen, Magnus Arnkværn, Jonas Larsen, Ingrid Garborg, Stian Weie og Erling Magnus Solheim. Selskapet skal nå satse på å levere sykler til hjemmetreningsmarkedet, og salget er allerede godt i gang.

Playpulse tråkket inn pedalen i nytt marked da storavtalen i Kina falt i grus

Teamet satset knallhardt på treningssentre fremfor kjøpesentre i Kina - helt til lysene slukket der også. Nå ser gründeren tilbake på et år med «heftig pivotering», på vei mot lysere tider i privatmarkedet.

Publisert Sist oppdatert

– Work hard, play …

Erling Magnus Solheim angrer.

– Nei, det kan jeg ikke si. Men det handler om å farge hvert eneste øyeblikk med optimisme selv om det er krevende, retter han det til.

Gründeren vurderte å kaste seg på det siste flyet til USA fra Norge før grensene stengte i fjor. Desperat etter å skape resultater, men smart nok til å la være, tenker Solheim nå.

Selskapsinformasjon fra Caphub.io

PLAYPULSE AS

PlayPulse AS har utviklet en spillprogramvare og en "spill"-treningssykkel, PlayPulse One, for å kombinere trening med gaming. Sykkelen har håndkontroller, sensor i pedalene, samt en stor touchskjerm.

Les mer om selskapet her

OSLO

Erling Magnus Solheim

11-20

  • HAGEN TECHNOLOGY AS
  • EMS HOLDING AS
  • WEIE HOLDING AS
Se hele selskapsprofilen

– Det er jo helt sprøtt å tenke på, hvor lite vi visste da. Er det snakk om uker eller måneder, liksom, sier han.

Solheim hadde vært hjemme i knapt to måneder. Ganske spontant forlot han virusutbruddet i Kina, få timer etter at lokal venn nærmest hadde beordret ham; hvis du kan dra, dra nå.

Tilbake i Oslo måtte Playpulse-teamet skrinlegge storsatsingen i de kinesiske aktivitetsparkene, en avtale som virkelig kunne ha blitt stor butikk for det norske oppstartsselskapet som tilbyr en «gaming-plattform» bygget på spinningssykler.

– Det kunne blitt en utrolig heftig reise. Krevende, men veldig stort, sier Solheim.

Men nå rant pengene ut, og gründeren ville ikke la enda en sjanse gå fra ham.

Erling Magnus Solheim, Kristoffer Hagen og Stian Weie utgjør gründerteamet i Playpulse.
Erling Magnus Solheim, Kristoffer Hagen og Stian Weie utgjør gründerteamet i Playpulse.

Ny retning

Playpulse hadde hatt et par piloter gående med treningssentre i Norge og Sverige parallelt med prosjektet i Kina. Friskis & Svettis i Stockholm ville ha mer, og på kort tid ble teamet overbevist om å trykke på gassen i retning treningssenterbransjen istedenfor.

De store messene i Tyskland og USA ventet like rundt hjørnet.

– Det var rett og slett pivotering på ganske heftig nivå, sier Solheim.

– Ingen analyser er jo perfekte, men vi måtte handle og skape troverdige resultater raskt, sier han.

Det så lovende ut. Selskapet fikk fitness-gründer Paal Hansem inn på eiersiden og ble introdusert for potensielle partnere i USA.

Teamet sikret seg også scenetid foran tyske toppledere i industrien. Tross urovekkende spredning av viruset, satte de himmel og jord i bevegelse for å frakte hjem de nyeste syklene fra Kina.

– Vi fikk litt kalde føtter når viruset nærmet seg Norge, men så lenge vi fikk reise, var vi villige til å gjøre det, sier Solheim, som minnes:

– Det var en slitsom tid med ekstrem usikkerhet.

Full stopp - igjen

Messene ble etter hvert avlyst, og kort tid etter slukket også lysene i alle treningssentre.

– Rent objektivt sett så det steinmørkt ut. Vi hadde vært så kjappe med å snu oss etter full stopp i Kina, og nå var det helt dødt igjen, sier Solheim.

– Hva husker du best fra den perioden?

– En utrolig optimisme, sier han.

Teamet tok seg likevel en pustepause. Ansatte ble deltidspermittert i slutten av april, og nok en gang satte de seg ned for å stake ut en ny retning.

– Vi har hele tiden vært sikre på at det vi holder på med kan bli stor suksess, enten på den eller andre måten. Ingenting er sikkert, men vi var ikke villige til å gi opp så lett, sier Solheim.

Fra hjemmekontoret ble alle steiner snudd, men den umiddelbare intuisjonen seiret.

Playpulse hadde hatt hjemmetreningsmarkedet på blokka en stund, en B2C-satsing de riktignok planla å gjennomføre på et senere tidspunkt. Å ta steget inn i forbrukermarkedet ville innebære endringer i alt fra produkt til organisasjonens salgs- og markedsføringsapparat.

Det ble likevel tydelig at dette var den riktige veien å gå.

– Treningseffekten på et senter er i hvert fall lett overførbar til hjemmet, sier Solheim.

Hentet kapital

Selskapet hentet en sum penger på forsommeren og fikk i tillegg et oppstartlån og et kommersialiseringstilskudd fra Innovasjon Norge - helt utslagsgivende for å kunne jobbe med en viss langsiktighet, forteller gründeren.

– Risiko? Den er jo høy «by default» i en startup hvis du satser på noe som er ordentlig nytt, sier Solheim på spørsmål om hvor mye som nå sto på spill.

– Risikoen er skrevet over hele bygningen, den.

– Hva gjør det verdt det, da?

– Gleden vi ser når folk tenner på produktet vårt. Vi har jo hatt en del piloter oppigjennom, og vi ønsker å gi flest mulig den opplevelsen og bli den aktøren. Det er utrolig motiverende, sier Solheim.

Fjorårets andre pivotering resulterte nylig i lanseringen av et forhåndssalg, primært rettet mot kunder i USA, men også i Norge. Syklene skal være klare til levering mot slutten av året.

– De aller færreste digger å bli skreket til av en instruktør på et treningssenter, men de fleste har likevel et ønske om å være mer fysisk aktiv på et eller annent vis, sier Solheim.

– Her mener jeg vi treffer en nerve.

Tillit på topp

Han forteller at de har gjort endringer i både hardwaren og softwaren. Det har vært særlig viktig å bredde ut spill-innholdet slik at det er tilpasset hele familien.

– Det er også forskjell på hvordan sykkelen tar seg ut på et treningssenter og i hjemmet, estetisk og praktisk, sier Solheim.

– Vi kan for eksempel legge litt mindre vekt på at den skal tåle å bli brukt døgnet rundt av enormt mange mennesker og heller fokusere på et penere produktdesign, sier han.

Playpulse har i år også vokst fra fire til ni ansatte, og teamet kartla nylig hvilke verdier som står høyt internt.

På topp troner tillit.

– Tillit kommer hvis du tør å vise sårbarhet, at du ikke alltid vet best selv, sier Solheim.

– For min del ville det vært meningsløst å komme opp med en ny retning og si til resten av teamet at det er hit vi skal. Jeg jobber med svært smarte mennesker, og de må bli inkludert - også i strategiske retningsendringer, sier han.

– Det er også viktig å skape et rom der alle kan mene noe, men også ta feil - og at det er helt greit. Det er jo mye usikkerhet hele tiden, legger han til.

Playpulse-teamet har vokst det siste året. Gründer Erling Magnus Solheim i front.
Playpulse-teamet har vokst det siste året. Gründer Erling Magnus Solheim i front.

Viktig galgenhumor

Når gründeren ser tilbake på året som har gått, setter han pris på teamets galgenhumor. For eksempel når de midt på natten sitter på kontoret og må demontere alle komponenter for å få sykkelen til å fungere før en allerede forsinket reklameshoot.

– Da er det en fabelaktig stemning i rommet, sier Solheim, tenker seg litt om og fortsetter:

– Mange har hatt et krevende år, men i en startup forventer du ikke sikkerhet i det du holder på med uansett. Så sjokket har for vår del vært mindre, og året har i det store og hele vært preget av en veldig optimisme.

Solheim bærer også med seg flere mantraer i alt han gjør. En av dem handler om hvor lett det er å knytte eget følelesliv til hvordan selskapet går.

– Det tror jeg er ganske uunngåelig som gründer, fordi du er så tett knytta til det du holder på med. Men da handler det om å avdramatisere det hele. Det er ikke liv og død, sier han.

– Og de som betyr noe er glade i deg uansett.

Det skal heller ikke være kjedelig, og han har dessuten valgt dette selv.

– Man er heldig som får lov til å jobbe med noe så spennende. Risikoen er stor, men vi lever i Norge, og et «worst case» er tross alt ikke så ille.

Powered by Labrador CMS