Seriegründer ut mot inkompetente startup-investorer 

Allerede i vinter satte Shifter søkelys på de mange gründerne som på kort tid hadde sluttet som sjef i eget selskap, og de ulike historiene viste seg å ligne hverandre. 

Seriegründer Knut Harry Johansen var blant flere som fryktet en tilsynelatende trend. 

– Jeg skjønner jo litt av hva som har skjedd i Oda, uten å ha sittet i styret, sier han nå - i lys av høstens diskusjon om et selskap bør ledes av en gründer eller profesjonell leder. 

Odas generalforsamling vil fjerne Karl Munthe-Kaas fra styret

– Det er noe som ofte skjer, og det handler om en makt-ubalanse med tanke på forhandlinger når venture-kapitalister kommer inn. Det er ikke så rart. Gründerne trenger penger. Samtidig har jeg selv kjent på at det er en litt feil forståelse av balansen mellom en gründervirksomhet og de verdiene som bygges opp der - og selve pengene. 

– Jeg mener de to forholdene er likestilte. Det blir ikke et stort selskap uten en fornuftig forretningsidé og gründer-aktivitet, sier Johansen. 

– Investerer du i et selskap, investerer du i en gründer, og du bytter de i hvert fall ikke ut. 

Viral advarsel: Profesjonelle ledere ødelegger startups

– En verden mange ikke ser inn i

Han etablerte sitt første teknologiselskap på 90-tallet, men er i dag best kjent som gründeren bak Halden-baserte Esmart Systems, en ledende og global leverandør av AI-drevne løsninger for inspeksjon og vedlikehold av kritisk infrastruktur.

Selskapet fra 2012 hentet for to år siden 400 millioner kroner fra storeiere som Equinor Ventures, Kongsberg Gruppen, Nysnø Climate Investments, Energy Impact Partners og Future Energy Ventures, i tillegg til det amerikanske investeringsfondet Arosa Capital. 

Johansen var øverste leder i cirka ni år - før han gikk over i en annen rolle. Gründeren eier fremdeles over tre prosent av Esmart Systems via Ecapital AS, viser Proff.no. 

Han har i dag også flere styreverv i norske startups, deriblant i Versiro, en investor-yndling, tross nykommer i kraftbransjen, priset til 120 millioner kroner i sommer.  

Med snart 30 års erfaring, ser Johansen nå verdien av en fornyet diskusjon om den potensielle skvisen av en gründer - forutsatt at han eller hun selv er motivert for å sitte. 

– Jeg tror dette er en verden mange ikke ser inn i. Derfor er det bra med åpenhet og mer forståelse rundt hvordan et investor-marked fungerer, sier han. 

– Flere bør bli kjent med hvordan avtaler faktisk skrus sammen, og hva som er akseptabelt og ikke akseptabelt. 

Ny Oda-gründer med kritikk mot investorene

–  Det er ikke nok å ha finansiell bakgrunn

Selv har seriegründeren aldri blitt presset ut, forteller han, men fra tid til annen fått erfare konsekvensene av feil kompetanse på styreplass - og dermed havnet i en skvis. 

– Fra da du var ung og naiv?

– Nei. Det har skjedd med ujevne mellomrom de siste 30 årene. 

– Investorene bygger inn sikkerhetsmekanismer til fordel for seg selv i litt for stor grad. Det kan for eksempel være at man får en drøss med ulike aksjeklasser, og at gründeren til slutt sitter igjen med for liten motivasjon til å jobbe sånn som en gründer bør gjøre. 

– Hva er det investorene ikke forstår, mener du? 

– Det er i hvert fall misforstått at man skal prøve å sikre seg så mye, for til slutt øker man jo bare usikkerheten ved at gründeren av ulike grunner går. Investorer bør forsøke å være litt mer edruelige. Det handler om å lage avtaler som gjenspeiles i en litt mer likestilt risikoprofil. 

– Gründeren tar jo mye risiko ved bare å etablere selskapet, men ofte bygges det inn veldig avanserte avtaler, som kun er i investorens favør når det gjelder avtaleteksten. 

– Men til syvende og sist er ikke dette heldig for investorene, og ikke til selskapets beste. 

– Hadde det bare vært så enkelt ...? 

– Ikke sant. Det finnes mange gode eksempler i investormiljøet, men også mange som ikke har den rette kompetansen, nettopp en forståelse og faktisk erfaring med å bygge selskaper. Det er ikke nok å ha finansiell bakgrunn, mener jeg. Da kommer man gjerne inn i et styre og er bastant på steder man ikke har grunnlag for å være bastant på. 

Johansen fortsetter: 

– Mangler du erfaring, fører det ofte til styrediskusjoner som sporer av og blir forstyrrende, som for eksempel et ønske om rapportering og analyser. Det handler ikke lenger om det viktigste; hvordan drive selskapet best og raskest mulig fremover, få inn nye kunder og ta større markedsandeler. 

Går til retten for å unngå konkurs

– Hvordan unngå å havne der, da? 

– Det er vanskelig. Jeg har vært der flere ganger, men det handler igjen om representantene i styret ditt. Jeg tror mange ikke er helt bevisste hvem man faktisk setter inn i sitt eget styre, når det kommer til erfaringsbakgrunnen til vedkommende. 

– Hva er dine røde flagg i vurderingen av disse? 

– Du må lytte til magefølelsen din. Du har gjerne mange runder med dem i forkant, og det må være et tillitsfundament på plass før dere i det hele tatt går videre. Hvis dere er uenige om avtaler tidlig, og det begynner å bli urimeligheter i disse - og du ikke får noen gode svar, et det er stort rødt flagg. 

– Det er også et rødt flagg hvis man møter juniorer uten industrierfaring, eller hvis det helt tydelig er ubalansert risikotenking. Og ikke minst, forståelsen av at man investerer i en gründeraktivitet, er viktig. Likevekten mellom det og faktiske penger. 

– Investorene må se verdien i en gründer. 

Eks-gründer vil til bunns i «founder mode»-skvisen