Det var duket for stolleken da Xeneta tirsdag kunngjorde at de hadde hentet 790 millioner kroner til en verdsettelse på 2,6 milliarder kroner.
Trofaste aksjonærer som Investinor, Smedvig og Edvin Austbø valgte å gå ut, og inn kom Apax Digital, vekst-armen i fondsforvalter og PE-selskapet Apax. Lugard Road som kom inn inn i forrige runde, spyttet også inn ekstra kapital.
Medgründer Thomas Sørbø som i 2021 valgte å forlate selskapet etter mange opp- og nedturer, solgte de siste aksjene sine i denne runden, og er med det offisielt helt ute av selskapet.
Og igjen står sjefen Patrik Berglund og skal bygge videre på plattformen som har ambisjoner om å sluke datasett på datasett og bygge stadig mer interessant og informativt innhold av dette til kundene.
Xeneta vil fortsette å vokse på salg av prisdata, men for de neste fasene av vekst vil selskapet utvide med komplementerende datasett og kontekstualiserende analyser.
Og akkurat nå advarer de mot det de ser i kikkerten.
Ekstreme forhold i verdensøkonomien
– Det er mange ting som skjer i makroøkonomien nå som er ekstremt interessant, sier Berglund.
Han ramser opp fra rekken av dårlige nyheter som har dominert de siste par årene.
– Hvis du starter med begynnelsen av 2020, så hadde vi noen enorme branner i Australia. Konsensus den gangen var at det var en skikkelig dårlig start på året og at det trolig ville toppe listen over tragiske nyheter for 2020. Og da hadde akkurat Storbritannia meldt seg ut av EU.
Men så kom covid og snudde opp ned på verdenshandelen. Folk ble bedt om å holde seg hjemme og svarte med å bytte ut forbruk på tjenester med forbruk på dingser. Og folk verden over kjøpte noe helt hinsides mye dingser - med penger de sparte, men også med offentlige støtte-kroner. Varehandelen var redd for å gå tom for varer og bestilte opp.
Det første til et voldsomt press på selv blodårene i verdenshandelen, fraktrutene. Prisen for å sende en container fra Shanghai til Oslo økte med 800 prosent fra midten av 2020 til tidlig 2022.
– Så kom Russlands angrep på Ukraina, og litt senere økte spenninger rundt Taiwan. Vi har sett covid-lockdown i Kina og Sør-Vietnam med enorme konsekvenser, sier Berglund. – Den globale økonomien har fått kjørt seg skikkelig.
Fraktkostnadene ble dyttet over på konsumentene i form av høyere priser. Krigen i Ukraina økte presset på energikostnadene. Plutselig ble den historisk billige naturgassen omsatt for fire-fem ganger mer enn oljen målt i energi. Inflasjonen begynte å øke samtidig som de fleste land kunne vise til rekordlav arbeidsledighet. Sentralbankene måtte på banen og øke rentene for å styre inflasjonen mot målet på 2-2,5 prosent.
Handelsvolumene faller
Frem til nå har det likevel godt nokså greit. Ledigheten er fortsatt lav. Og selv om aksjer som har mye av inntjeningen sin et stykke frem i tid, har falt mye på børsene, kan man ikke snakke om noe børskrakk, mer en fornuftig korreksjon, vil noen si. Selv i Tyskland som står i fare for å måtte stenge ned industri på grunn av mangel på gass, humpes det videre.
Men hvor lenge kan det vare?
– Det vi ser nå er at handelsvolumene begynner å falle, sier Berglund.
Handelsvolum er en av de tidligste indikatorene han har på hva som skjer i økonomien.
– Det er ganske mange ting nå, enten makroøkonomisk eller geopolitiske forhold, som gjør at vi nok går inn i en lang periode med svakere økonomi. Vi har gått fra en situasjon der folk hadde mye penger til noe som er helt motsatt. Nå sparer folk samtidig som de har mindre å rutte med på grunn av prisveksten.
– Hvis folk bestemmer seg for å fortsette å spare, tror jeg vi er på vei inn i en situasjon med nokså dystre fremtidsutsikter, sier han.
Dataene viser at rederiene har dratt ned prisene betydelig. Fraktkostnaden mellom Shanghai og Oslo som var økt med 800 prosent, har nå kommet ned med 45 prosent. Altså et kraftig fall, men fortsatt fire ganger høyere enn i 2019.
– Jeg tror ikke vil skal ned på prepandemiske nivåer denne gangen. Rederiene tjener svært godt på at kapasiteten er lav, så de har insentiver til å utsette leveranse av nye skip hvis de vil, men jeg tror kapasiteten vil overstige behovet med god margin.
Nedbemannet ved inngangen til pandemien
Forrige gang Berglund så handelsvolumene falle, tok han drastiske grep i egen bedrift og kuttet i staben.
– Ser du på nedgangen i import fra Kina, særlig av artikler innen mote og elektronikk, får du en god indikasjon på hvor nær du er resesjonen. Dette er to kategorier som ofte faller fort. Folk kutter på de minst kritiske varene først.
Det er fortsatt for tidlig å konkludere med at volumene ut fra Asia faller. Men 52 prosent av kundene til Xeneta svarte nylig at de hadde reforhandlet prisene vesentlig.
– Har disse analysene påvirket deg på noe vis til å ta inn mer kapital enn dere strengt tatt trenger?
– Jeg ser helt klart på det som en mulighet som oppstår nå. Vi er litt opportunistiske i at vi har tatt inn mye kapital for å vokse og fordi vi nå har sjansen til å kapre virkelige flinke folk. Samtidig har vi mye kapital nå, vi kommer ikke nødvendigvis til å gå til markedet igjen.
Faktisk måtte han holde litt igjen i runden. Investorene ønsket å tegne seg for betydelig større beløp enn hva de fikk til slutt.
Kommer ikke til å samle data på landtransport
Berglund forteller at han ofte blir spurt om Xeneta skal satse på flere frakttyper enn sjø og fly.
– Vi kommer nok ikke til å satse på lastebil med det første. Våre kunder kjøper og selger for 600 milliarder dollar i året, og vi har nok for nå med å levere gode tjenester til dem. Jeg skjønner at folk vil ha flere strenger å spille på, men det ligger enormt mye problemløsninger bak. Nå er vi 210 ansatte og blir kjapt 300, da har vi mer enn nok å holde på med.
– Det er blitt populært å flytte til utlandet i det siste. Blir Xeneta i Norge da?
– Jeg ser ikke behovet for det. Vi har lykkes med å rekruttere tungt fra utlandet til Norge hele tiden. Det er et av mine største privilegier å komme på jobb og møte folk fra 52 nasjonaliteter. Jeg digger det, sier Berglund og viser til en av Finlands største startup-suksesser SuperCell som blant annet står bak mobilspillet Clash of Clans.
I 2016 fikk selskapet den kinesiske giganten Tencent som majoritetseier. Transaksjonen verdsatte selskapet med kun 180 ansatte til 100 milliarder kroner. Gründer Ilkka Paananen stilte likevel noen tøffe krav før han sa ja: hovedkontoret måtte forbli i Helsinki, og selskapet måtte fortsette å skatte til Finland.
– Den avgjørelsen gjorde meg stolt, sier halvt finske Berglund.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
