Denne uken ble det kjent at norske Tana har hentet 285 millioner kroner siden start og endelig lansert notatappen med superkrefter til massene.
Historien om Tana begynner egentlig tilbake i 2009 da verden akkurat hadde begynt å åle seg ut av finanskrisen. Google var blant de ledende techselskapene i verden, men man fryktet at det ville bli utmanøvrert av oppkomlingen Facebook og et manglende svar på den voldsomme veksten i sosiale medier.
Til slutt kom svaret i form av Google Wave. For de som husker det, var Wave et verktøy for samarbeid i sanntid. Google lanserte det som en blanding mellom epost og chat hvor alle kunne samarbeide om oppgaver samtidig. Tanken var at man skulle kunne følge parallelle samtaler mens de skjedde - omtrent bokstav for bokstav. Faktisk kunne man følge en hel haug med forgreininger fra hver samtale live også, og lenke dem i hverandre. Det ble fort kaotisk.
Leder for utviklingen var dansken Lars Rasmussen. Seriegründeren er i dag mest kjent for å ha startet Google Maps. Med seg på Wave-teamet hadde han bergenseren Grim Iversen.
– Det var et voldsomt press på å få produktet ut, og Lars fikk kniven på strupen, minnes han. – Men det var ikke klart for massene, det var for krevende for nye brukere å komme i gang.
Det beste produktet stoppet av sin egen lansering
Etter to år var satsingen lagt død. Da hadde allerede de fleste sluttet å bruke det uansett. Ycombinator-legenden Paul Graham var blant dem som i ettertid mente at teknologien hadde fortjent en bedre skjebne. Han har omtalt Wave som det beste produktet som ble stoppet av sin egen lansering.
Det skulle vise seg at han ikke var alene om å se et potensial.
Teamet samles
Grim tok etter hvert en jobb i Erik Færevaags sensorselskap Disruptive Technologies sammen med sin gamle venn og kollega fra Google, Tarjei Vassbotn.
Etter flere år i Disruptive og med spennende oppgaver i utviklingen av det som fortsatt anses som et ledende produkt i verdenssammenheng, holdt Tarjei et innlegg på en konferanse. På toalettet etterpå møtte han en pratsom sunnmøring.
– Kult foredrag, men jeg har en kul idé du må høre på!
Olav Sindre Kriken hadde gründet flere selskaper i Norge, blant annet var han medgründer i Avento som han solgte til Visma i 2019. Nå ville han ha med seg Tarjei og Grim på noe nytt innen AR.
– Grim er flink til å skyte ned idéer, og det gjorde han da også, forteller Tarjei.
Et problem som han så, var at AR ikke kom til å bli mainstream i tide. De bestemte seg da for å undersøke edtech-spacet. Men for hvert verdifulle problem som var verdt å løse, fantes det allerede adekvate løsninger.
– Problemet var ikke løsningene, men at kjøper ikke optimaliserer for best mulig produkt, men best mulig pris eller med skreddersydde anbudskonkurranser.
Grim hadde jobbet med en idé i flere år, helt siden Google Wave-tiden. Han hadde foreslått for Lars Rasmussen en ny funksjonalitet basert på lister og tabeller. Idéen ble ansett som god, men det ble aldri tid til å innføre den.
Han forklarer:
– Du har alle dataene dine i eposter og kalendere og overalt egentlig, og når du trenger informasjonen, må du tråkle det sammen selv. Det er egentlig helt meningsløst at vi ikke har kommet lenger. Dersom notatene tagges, skapes det mer orden i kaoset.
I researchen etter gode edtech-idéer tok teamet prototypen til Grim i bruk. Da Olav Sindre konkluderte med at han aldri hadde vært mer produktiv, innså de at det var veien å gå.
App med enorme ambisjoner
Kunne man lage en app basert på idéen om lister og tabeller som Google Wave rakk å utvikle?
Da de pitchet demoen for Lars Rasmussen, kom svaret kontant (og på engelsk) fra dansken. «What took you so long?». Han ville være med som engleinvestor.
I dag er Tana et såkalt produktivitetsverktøy. Tenk på nettbaserte notatblokker som Onenote, Evernote og Notion, men for viderekommende og med mye dypere funksjonaliteter. Tanken er at man skriver ned eller tar opp det man vil, og lar appens systemer med tagger hjelpe med sortering og kategorisering. Det gjør det lettere å hente informasjonen frem igjen senere og også enklere for AI å hjelpe til.
For eksempel kan en hel liste av ideer fra alle innlegg som er tagget med en idé-tag, trylles frem. Tana har også tatt det et skritt lenger ved innføring av noe de kaller supertag, som kan «forhåndsprogrammeres» av brukeren.
Si at man for eksempel har opprettet en supertag for oppgaver. Hver gang en slik tag brukes i et dokument, blir selve dokumentet omdannet til en oppgave i den underliggende datastrukturen. Samtidig dukker faste elementer opp og kan fylles ut, enten det er tittel, tekst, bilder eller andre ting som går igjen i alle slike dokumenter. Appen har også AI som kan trekke ut oppgaver fra avholdte møter. I sum sitter man igjen med et system med enorme ambisjoner og muligheter. På sikt tar Tana mål av seg om å hamle opp med de mest brukte arbeidsverktøyene til Microsoft og Google.
– Med Google startet vi med å bygge en kraftig chat og hadde ambisjoner om å bygge kunnskapssystemer på toppen. Nå begynner vi i andre enden, sier Grim. – Og når infrastrukturen sitter som nå, skal det ikke mye til for å bygge en chat på toppen.
Bevisst strategi om finansiering
Tarjei forteller at de tidlig la en veldig bevisst strategi for å tiltrekke seg de riktige investorene. Ved siden av Rasmussen fikk de med seg flere tunge navn fra Silicon Valley, og blant annet Aksel Lund Svindal i Norge.
Da tiden kom for å lukke den første runden, klorte noen av de aller største navnene i venture på døren. Tana-teamet gjorde et bevisst valg om å ikke gå for det største mulige beløpet eller den høyeste verdsettelsen.
– Vi kunne gått for noen store navn i USA, men valgte Northzone i Europa. De lente seg virkelig fremover for oss, og de har et enormt nettverk, sier Tarjei.
Olav Sindre supplerer: – Med en prestisjeinvestor fra Sand Hill Road får man et saftig «stamp of approval», men hva skjer dersom de velger å avstå fra neste runde? Det er alfa og omega å tenke fem år, og flere runder frem. Ikke ta høyeste verdisetting for verdisettingen sin del.
Etter å ha landet såkornrunden, hvor også amerikanske Lightspeed kom med, gjorde gründerne det norske gründere gjerne gjør og søkte støtte hos Innovasjon Norge.
– Vi visste godt at prosjektet vårt var et «moonshot» og at vi måtte til USA for å forsøke å lande det, sier Tarjei. Det var også rådet han fikk fra gründermiljøet.
Innovasjon Norge ville gjerne støtte med 15 millioner kroner, men stilte krav om at opphavsretten til programvaren måtte ligge i Norge.
Det var trolig en god avgjørelse for Norges del, i hvert fall tenker Tana-gründene det, for selskapet har beholdt både brorparten av arbeidsplassene og IPen i Norge selv om eierselskapet er i USA.
Gjorde ting som ikke skalerer
I Silicon Valley finnes det bilder av nevnte akselerator-guru Paul Graham med glorie. Blogpostene hans er blitt til bøker som leses som religiøse tekster, og ordene hans messes i kontorlandskapene, for eksempel at man skal «gjøre ting som ikke skalerer». Graham mener at man skal seg av alle de små og ofte kjedelige tingene som man ikke kan gjøre mer av uansett hvor stort selskapet blir.
Olav Sindre, som er den eneste på gründerteamet som bor i California for tiden, er blant disipplene. I starten da Tana kun hadde en såkalt alfa-versjon av produktet sitt tilgjengelig for lukket testing, skrev han personlige meldinger til 400 brukere av produktivitetsverktøy som lignet på Tana og fortalte hva Tana kunne som de andre ikke kunne gjøre. Kun fire av dem endte med å ta spranget over.
– Men de fire dukket til gjengjeld opp på launchpartyet vårt denne uken!, sier han fornøyd.
Senere brukte han utallige timer på å snakke med en- og en bruker i et Slack-community som nå teller over 25000.
Olav Sindre mener man alt for ofte ser norske gründere som unnlater å gjøre den type ikke-skalerbare ting.
– Man ser at de ikke har brukt tilstrekkelig tid på brukerne sine, og, bang, så plutselig skal de snakke med en million. Det blir det famlende.
Tana-teamet samlet også en gruppe 30 opinionsmakere for produktivitetsverktøy og jobbet aktivt for å få dem interessert i produktet.
Knekket Producthunt
Selv om brukere har kunnet utforske Tana i flere år nå, var den offisielle lanseringen av produktet denne uken. Da ble også Tana presentert på Producthunt, en plattform hvor gründere, utviklere og startups kan lansere og promotere nye produkter. Gode tilbakemeldinger der gir mer synlighet enn noe annet sted i techverden. De to første timene med Tana førte til så mye oppstyr at Producthunt måtte stenge ned kommentarfeltet.
– Vi knekket Producthunt. Communityet vårt kastet seg over tastaturet fra start, sier Olav Sindre. Han forsikrer om at det ikke er snakk om AI-boter.
Faktisk har Tana fans - helt på ekte. En betydelig undergruppe mener at produktet hjelper dem å strukturere en hverdag som ADHD-diagnosen ellers ville gjort vanskelig. Det er laget over 1500 videoer og kurs på nettet for folk som vil gjøre mer avanserte ting med Tana.
Veksten ligger i jobbteamene
– Dette er fantastiske ting, synes vi, sier Tarjei. – Men for produktets suksess videre er det mest spennende at 60 prosent av brukerne har en eller annen form for lederrolle, mens 26 prosent er på toppledernivå. Når en som allerede er beslutningstaker begynner å bruke det, så sprer det seg, det kan vi se.
I et slag minneord på nett for Google Wave og hvorfor det feilet fra start, pekes det på at det kanskje var feil at et produkt utviklet for å få folk til å samarbeide om ting, ble lansert til massene i stedet for direkte til team på arbeidsplasser, slik det er blitt vanlig for SaaS-løsninger i dag.
Tarjei er i hvert fall ikke i tvil.
– Det er i teams og enterprise at veksten ligger.
Ubeskrevet VC med Microsoft-bånd
I den siste serie A-runden er det relativt ukjente Tola Capital som har ledet an. Boutique-investoren fra Seattle er ledet av Sheila Gulati som i sin tid jobbet tett på Microsoft-gründer Bill Gates.
Gulati kom tilfeldigvis over Tana via nettverket sitt i Europa og falt pladask da hun, med egne ord, var på en «fjord-geous» ferie i Storfjord og ble sittende med gründerne og nerde om produktivitetsverktøy i fem timer. Hun ville desperat investere, men fikk nei i første omgang.
Under et arrangement i San Francisco i fjor hevdet Gulati at de brukte Tana som et slags operativsystem for de ansatte. Det gjør de visstnok fortsatt. Men nytten er gjensidig. Tola-teamet har hjulpet Tana med viktige introduksjoner til folk som var med å bygge både Excel, Windows og Onenote.
I en fersk oppdatering på Linkedin skriver Gulati at innfasingen av AI i appen gjør at hun drømmer om å hente inn AI-versjoner av leganderiske porteføljeforvaltere på møtene i Tola.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
