Puteri Myrasandri, COO og Jessica Li, CEO i Savvie
Puteri Myrasandri, COO og Jessica Li, CEO i Savvie

Stadig flere norske gründere sikler på foodtech: Savvie bruker maskinlæring til å spå hvor mye mat kundene vil kjøpe

I samarbeid med gründernettverket Katapult samler norske Eirik Svendsen 350 millioner kroner i et fond som spesialiserer seg på matteknologi. Og stadig flere snuser på markedet.

Publisert Sist oppdatert

Matsvinn skal ikke fikses på slutten av dagen, mener gründerne bak startupen Savvie, som nå skal hjelpe bedrifter med å redusere matsvinn og optimalisere lønnsomheten ved å forutse salg.

Bak selskapet står Jessica Li og Puteri Myransandri. Li er siviløkonom og har tidligere jobbet i Statkraft og Deloitte, hvor hun jobbet på et prosjekt med EAT Foundation. Myrasandri er utdannet sivilingeniør med spesialisering i energi og miljø og videre jobberfaring fra oljegiganten Schlumberger og Katapult Ocean innen bærekraft.

De to møttes på Antlers akseleratorprogram i januar, og oppdaget at de hadde den samme lidenskapen for bærekraft og matsvinn.

Selskapsinformasjon fra Caphub.io

SAVVIE AS

Savvie tilbyr en brukervennlig digital assistent som hjelper med å øke lønnsomheten, effektivisere drift og redusere matsvinn./A digital assistant which puts data in the hands of food workers to help boost profitability and minimize foodwaste.

Les mer om selskapet her

OSLO

Jessica Li

0-5

Se hele selskapsprofilen

– Matsvinn er et gjennomgående problem over hele verden og bidrar til enorme mengder CO2-utslipp, sier Li.

Hun viser til Project Drawdown (2020), som konkluderer med at en av de mest effektive måtene å redusere CO2-utslippene på er ved å redusere matsvinn. I forarbeidet med Savvie intervjuet duoen 60 bedrifter, fra restauranter til hoteller, bakerier og dagligvarebutikker, for å finne årsaken til hvorfor matsvinn er et så stort problem.

– Det vi fant var at de slet med å forutse hvor mye og hva kunder kommer til å kjøpe, og derav hvor mye de kommer til å selge, forklarer Li.

Nå har de utviklet en app som skal hjelpe bedrifter å kalkulere hvor mye de selger hver dag. Ved bruk av maskinlæring og kunstig intelligens skal det bli enklere å forutse hvor mye bedriftene må produsere neste dag.

Selskapet har fått med seg 2,5 millioner kroner fra Antler og Innovasjon Norge til oppstarten.

– Man starter ikke et bakeri fordi man er så flink til å kalkulere, men fordi man har en lidenskap for det man gjør. Vi ønsker å gjøre det lettere for dem, sier Myrasandri.

Tidlig i verdikjeden

Fra før har tjenester som Too Good To Go tatt for seg problematikken her til lands. Det løser imidlertid ikke det grunnleggende problemet, ifølge de to gründerne.

– For mange bedrifter er det så mye mat igjen på slutten av dagen, at man egentlig bare skyver problemet med svinnet over på forbrukeren, og at det ikke nødvendigvis blir spist der det havner heller, sier Li.

– Flere forretninger forventer mye svinn og planlegger å ha mer enn 15 Too Good To Go-poser hver dag. Det at de planlegger for svinn resulterer i at det er et stort forbedringspotensiale på området som eksisterer tidligere i verdikjeden. Det er dette området vi utforsker, sier hun.

– I tillegg taper man mye penger på feilkalkuleringer ved at man enten går tom for varer for tidlig, eller at man sitter igjen med altfor mye mat. Man risikerer å måtte gi fra seg matvarer daglig til en verdi av 300 kroner til 40 kroner per ToGoodToGo-pose. Dette resulterer i potensielt store tap i løpet av et år.

Universelt problem

Begge forteller at lidenskapen for å hindre matsvinn er noe de har hatt lenge.

– Vi har begge en lidenskap for det. Og matsvinn er et universelt problem. Alle spiser. Ikke alle kjører bil eller flyr. Men alle må ha mat. Så det er et stort verdensproblem, sier Li.

– Jeg vokste opp i Kina, og der har man et helt annet forhold til mat, hvor det er mer kjærlighet knyttet til måltider. Mangel på mat opp igjennom historien resulterte i at man utnyttet de ressursene man hadde bedre. I Norge derimot er mat mer en praktikalitet og kastes ofte lettere, mener hun.

Nå har Savvie inngått pilotavtaler med de populære kafekonseptene SOHO, Baker Hansen Schultzgate og alle lokasjonene til Åpent Bakeri. Appen skal brukes på i alt 17 lokasjoner i løpet av sommeren og høsten.

Målet er å knytte seg til flere små og mellomstore bedrifter over tid.

– I store matkjeder har man ofte egne ansatte som jobber med prognose og data-analyse. I mindre virksomheter er dette ofte eier sin jobb, noe som er vanskelig da de har nok å gjøre med daglig drift. Prognose og analyse er derfor ikke alltid en prioritet, forklarer Myrasandri.

Til høsten er planen å rulle ut appen til enda flere bakerier og kafeer. Selskapet skal også hente mer penger til videre ekspansjon.

– Matsvinn kommer til å være et alarmerende problem i fremtiden. Vi nærmer oss 10 milliarder mennesker, og hvis vi skal nå 2-gradersmålet betyr det at vi ikke kan sette av mer land til landbruk og fabrikker. Dette krever at vi utvikler mer effektive metoder for matproduksjon, bedre distribusjon av mat og øker bevisstheten rundt matforbruk. Savvie ønsker å bidra til reduksjon av matsvinn, samtidig som vi kan hjelpe matkjeder med å forbedre lønnsomheten, sier Li.

Mange om beinet

Savvie er langt fra alene om å satse på teknologi som skal bidra til å forbedre, effektivisere og optimalisere matindustrien. I Norge har flere selskaper markert seg på området, hvor det mest kjente kanskje er nevnte ToGoodToGo, appen som tilbyr dagsfersk mat som ellers ville gått i søpla til redusert pris.

Nylig skrev Shifter også om seriegründer Are Traasdahls nye selskap, Crisp, som har hentet 120 millioner kroner. Det skal bruke stordata til å redusere matsvinn og gi leverandører og matprodusenter et bedre verktøy for å forutse etterspørselen etter matvarer.

Et annet eksempel er TotalCtrl, som ble gründet av tidligere Kiwi-medarbeider Charlotte Aschim for tre år siden. Produktet gjør en «sømløs integrering» i eksisterende system, for eksempel i en kjøpsapp - og tilbyr digital datostempling og autogenererte oppskrifter, basert på produktbasen til hver enkelt bruker. Løsningen har fått internasjonal oppmerksomher, og er blant annet listet opp i prestisjekåring med Amazon og Walmart. Nylig landet selskapet en pilotavtale med Halden kommune.

Naeem Lakhani, Eirik Svendsen og Sergio Rodriguez starter nytt matfond under Katapult-paraplyen.
Naeem Lakhani, Eirik Svendsen og Sergio Rodriguez starter nytt matfond under Katapult-paraplyen.

Nytt fond satser på foodtech

I fjor annonserte det norske gründernettverket Katapult en egen akselerator og et assosiert investeringsfond dedikert til matteknologi. I spissen for den London-baserte Katapult Food-satsingen står norske Eirik Svendsen, tidligere Schibsted-topp.

Grunnet coronakrisen måtte akseleratoren utsettes, men fondet ved navn Future Foodways er derimot i full sving. Det er deleid av Katapult, og Svendsen er partner i fondet. Til sammen samler de 30 millioner pund, nærmere 350 millioner kroner som skal investeres i rundt 20 selskaper i løpet av tre år, og deretter oppfølgingsinvesteringer i et utvalg av disse den påfølgende toårsperioden. Størrelsen på investeringene legger seg på mellom sene såkornsrunder og serie A, typisk mellom 5 og 10 millioner kroner. Første investering skal gjøres tidlig i 2021.

– Vi ser økt interesse for impactinvesteringer og foodtech og agtech (jordbruk, journ. anm.) i forbindelse med Covid, forteller Svendsen og påpeker at området favner bredt; fra matproduksjon til distribusjon, fra b2b til b2c.

– Det har vært en eksplosjon i antall startups, og eksponentiell vekst i tilgjengelig venturekapital over de siste 10 årene. Antall enhjørninger er nå på 30-tallet, og de første store exitene inspirerer til videre vekst, sier han og viser til fjorårets gigantnotering med Beyond Meat.

Svendsen tror makrotrender med økt interesse for miljø, bærekraft og helse bidrar til at forbrukere omfavner nye produkter fortere.

– I Future Foodways tilfelle ser vi også disse trendene konvergere med økt fokus på impactinvesteringer generelt.

Lokalt og internasjonalt

Men selv om foodtech-bransjen vies mer oppmerksomhet og mer kapital blir tilgjengelig, påpeker Svendsen at de opererer inn mot et marked som er bygget rundt langsiktige investeringer og treg endringstakt, samt pressede marginer og en komplisert samhandling mellom forsyning og forbruker.

– Norske startups bør tenke globalt og ha et unikt verdiforslag, og en vekstmodell som ikke enkelt lar seg kopiere. Samtidig må man aktivt se etter unike, lokale muligheter til å raskt demonstrere sin teknologi for å bevise product-market-fit, markedsadopsjon og vekstpotensiale, sier Svendsen.

Han mener det er gode forutsetninger i Norge for å koble akademia med næringsliv og politiske miljøer - i alle fall i teorien.

– For mange selskaper kan dette være en unik mulighet i en tidlig fase, samtidig som man aktivt må bygge internasjonalt nettverk, råder han.

– Dere jakter gode foodtech-selskaper internasjonalt. Har norske startups en sjanse?

– Absolutt. Sverige ligger foran, men eksempelvis har Thorvald-roboten (landbruksrobot, journ. anm.) nettopp blitt utvalgt til et testprosjekt i UK sponset av myndighetene. Du kan også se på selskaper som svenske Oatly, som nettopp gjorde nok en suksessfull emisjon, sier han.

– Så Skandinavia er på radaren også internasjonalt. Og så er jo jeg norsk, legger Svendsen til.