Energi

Tech-profiler om Nysnø: I en verden som skriker etter grønne løsninger kan ladeboks-startups være en god investering

Det trengs enda mer kapital til klimaløsninger, og det er rom for en rekke ladeselskaper. Det er konklusjonen etter at to av landets ledende teknologiinvestorer har sagt sitt om Nysnøs omdiskuterte Amina-investering.

Publisert

Etter at det statlige investeringsfondet Nysnø gikk inn i Amina i en del av landet der man allerede finner sterke ladeboks-selskaper som Easee og Zaptec, vekket det en viss oppsikt. Den nye utfordreren mente at ladebokser hadde blitt for komplekse, og ville i stedet spesialisere seg på å gjøre de enklere og billigere.

Gründer Jonas Helmikstøl i Easee reagerte med å si at Nysnø ikke kunne ha forstått hva de har investert i, at «smartteknologi» i ladeboksene var framtida, og at Aminas tilnærming ville føre til et «race to the bottom».

Støtte

Andre mener imidlertid at det kan ha vært et smart trekk av Nysnø. Tidligere StartupLab og nå uavhengig investor Kjetil Holmefjord tror det kan være rom for en rekke ladeselskaper, underforstått at Amina kan bli en god investering.

Han sier det alltids kan stilles spørsmål ved prisingen, men at det i tilfellet Amina-investeringen var en rekke andre velkjente investorer med, som trolig også var involvert i forhandling om verdsettelse.

– Hvorvidt prisen er for høy eller lav vil tiden vise, men det er naturlig å tenke at Easees utrolige vekst har gjort investorer villig til å akseptere et forholdsvis høyt utgangspunkt, sier Holmefjord som følger norske tech-investeringer tett.

Det grønne skiftet

En annen som stoler på Nysnø sin vurderingsevne er forhenværende Investinor-sjef Haakon Jensen. Han har tidligere vært skeptisk til om det har vært behov for et eget klimafond ved siden av Investinor. Nå er han sjef for ventureinvesteringene til bildynastiet Bertel O. Steen, og har endret oppfatning.

– Ladeteknologi er en viktig del av det grønne skiftet, og det er naturlig at Nysnø investerer i det markedet. Jeg har dog ingen forutsetninger for å vurdere de ulike ladeteknologiene, men slik jeg kjenner Nysnø er de kompetente til å gjøre analyser av denne typen selskaper, sier Jensen.

– Det har etter min mening formodningen mot seg at Nysnø og de andre investorene har oversett vesentlige elementer i sin vurdering av denne investeringen, legger han til Jensen.

Trenger staten

Han tror det fortsatt er behov for Nysnø, selv om privat kapital nå har rettet tungskytset mot klimainvesteringer.

– Generelt så har Nysnø og tilsvarende statlige initiativ en rolle som en stabil kraft gjennom økonomiske sykler, for å sikre at kapital og kompetanse i relevante sektorer ikke blir borte gjennom nedgangskonjunkturer og korreksjoner i markedene. Selv om det er mye kapital rettet mot klimainvesteringer nå, så har historien vist at den private kapitalen, særlig i tidlig fase, raskt blir mindre tilgjengelig ved større korreksjoner i kapitalmarkedene, påpeker Jensen.

Han mener Nysnø ikke blir overflødig når «alle andre» nå satser på bærekraft.

– Det skal investeres betydelige midler i det grønne skiftet, og det er naturlig at også staten har et investeringsprogram som er dedikert til formålet, og som har stabile rammebetingelser gjennom sykler i markedet i form av tilgjengelig kompetent kapital og et fornuftig mandat som underbygger rollen Nysnø skal ha som partner til den private kapitalen.

– Hvorfor skal selskaper hente kapital fra et statlig fond dersom de kan få den samme kapitalen fra en privat VC?

– Den statlige og den private kapitalen utfyller hverandre i dette universet. Mange norske og internasjonale private investorer opplever det positivt at den norske staten er med og tar risiko sammen med dem i case hvor det fremdeles er teknologisk eller kommersiell risiko. Nysnø oppfattes dessuten som kompetent og langsiktig. For mange investorer, særlig internasjonale, er det ofte avgjørende at en statlig investor som Nysnø er med for at de selv skal være med på transaksjonen, hevder Jensen.

Nysnø + Investinor?

Flere har tatt til orde for at Nysnø og Investinor bør slås sammen, Jensen har vært en av disse.

– Som Investinor-sjef ble jeg spurt om dette i 2017, da Nysnø var i støpeskjeen. Den gangen var mitt klare svar ja. Fondene tangerer hverandre på en del områder, og fokuset til Nysnø ville fungert bra sammen med Investinor, gjerne som et separat mandat drevet og ledet fra Stavanger, men med delte fellesfunksjoner og infrastruktur i form av finansfunksjon, compliance, regulatorisk etc.

I dag er Haakon Jansen mer i tvil.

– Widar Salbuvik og Siri Kalvig har gjort en veldig god jobb med å bygge opp en kompetent organisasjon som er en viktig hjørnestein i det norske økosystemet mot klimainvesteringer. Gitt at Nysnø og Investinor i dag er to velfungerende institusjoner som står på egne ben, så er rasjonalet for en sammenslåing mindre åpenbart.

Han vil også minne om at både Nysnø og Investinor er sterke krefter i det regionale finansmiljøet i Stavanger og Trondheim.

– Det er positivt for investeringsmiljøet i disse byene at selskapene får utvikle seg og fortsette å være lokale drivkrefter.

Stort behov

Kjetil Holmefjord forstår at det kan stilles spørsmål ved at staten går inn i oppstartsselskaper når det allerede er annen privat kapital i omløp, men understreker at det vil være et enormt behov for løsninger innenfor klimaområdet i årene som kommer.

– Ikke bare lokalt, men også globalt er det store muligheter nå som verden skal vekk fra olje og inn i fornybar energi. Ifølge FNs klimapanel går omstillingen altfor sakte. Klimaproblemet er så vanvittig stort og presserende at det er bedre med for mye kapital enn for mange selskaper, sier Holmefjord

Holmefjord påpeker at flere av selskapene også innenfor dette området vil gå overende, men at situasjonen er annerledes nå enn for 15 år siden da fornybarteknologi hadde sin forrige virkelig store hype.

– Så Nysnø burde kanskje vært enda større?

– Jeg er langt fra alene i å mene at vi burde bruke markant mer penger på å skifte samfunnet over til fornybar energi - det er både nødvendig og kommer med store økonomiske muligheter. Hvorvidt mer penger burde gå til Nysnø eller andre steder, skal politikerne få lov til å finne ut av.

Les også Jonas Helmikstøl i Easee sin kronikk om hvorfor han mener at ladebokser bør være så "smarte" som mulig.

Nyheter og innsikt rett i epostboksen

Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.

Ja, takk!

Hvilke nyhetsbrev vil du motta?*

Hvilken bransje jobber du i?*

Powered by Labrador CMS