I løpet av året har de største byene i Norge fått et inntog av sparkesykler, både med og uten kommunens velsignelse. Nå står distriktsnorge for tur.
I sommer la det trønderske kollektivselskapet AtB ut et anbud på el-sparkesykler i småbyene Namsos, Steinkjer og Levanger. I forrige uke ble Namsos første by, da tyske Tier sammen med kommunen og AtB satte ut femti sparkesykler i byen.
Godt vekstcase
Shifter møter Norges-sjef for Tier, Lars Christian Grødem-Olsen i Namsos, sammen med kommunalsjef Sigrid T. Angen og samfunnsplanlegger Elin Skage Knappe.
– Vi synes det er ekstra stas å være i Namsos. Dette er en foregangsby, og en kjempeliten, koselig by, sier Grødem-Olsen til Shifter på sitt første Namsos-besøk.
Han mener at sparkesykler er enda viktigere i distriktene, enn i de store byene.
– Det er i distriktene vi kan erstatte flest bilturer. Det er større avstander, og færre kollektivtilbud. Og det som jeg synes er så spennende, er at det er over 100 kommuner i Norge med lignende størrelse som Namsos. Hvis vi kan tilby en nytteverdi til alle de kommunene, er det et godt vekstcase for oss, sier han.
Og partene forteller at tilbudet ble godt mottatt i byen.
– Det har sprengt alle oppstartsrekorder. Vi ser at det er en god del lange turer, gjerne langt utenfor sentrumskjernen, som gjør at vi ser at dette virker, forteller Elin Skage Knappe.
– Nå håper vi dette forsetter å være en stor suksess, sier Grødem-Olsen.
En del av trafikkopplæringa
Med pilotprosjektet i Namsos har kommunen gått for en anbefalt aldersgrense på 12 år, men Grødem-Olsen forteller at de fremdeles har samme aldersgrense i appen til Tier.
– Vår 18-årsgrense står fremdeles og er juridisk bindende for alle brukere i Norge og et signal om at vi ønsker ansvarlig brukeratferd. Vi vet samtidig at det ikke er noen aldersgrense i norsk lovgivning og registrerer at flere interessenter ønsker en lavere aldersgrense enn det vi har satt. Om det skal skje mener vi at vi trenger en god brukeropplæring, helst i skolen.
– Namsos og AtB satte en lavere aldersgrense i sin brukerveiledning, som er den Trygg Trafikk har anbefalt. Den avgjørelsen har vi ikke påvirket på noen måte, men vi har oppmodet foreldre om å vise ansvar for barna om de ønsker å la dem bruke tilbudet vårt.
Og kommunen ser på mulighetene for å knytte sparkesykler opp mot trafikkopplæringen.
– Det er kjempeviktig at folk lærer seg både å sykle og å bruke el-sparkesykkel. Vi prøver å ha fokus på trafikksikkerhet hele tida, for ingen vil ha ulykker, legger Angen til.
Men partene er også forberedt på usikkerhet blant brukerne.
– Vi har fått telefoner fra folk som er bekymret, og vi tar det på alvor. Vi ønsker også at folk skal ta kontakt, slik at vi kan informere om trygg og sikker bruk, sier Knappe.
Elin Skage Knappe mener at sparkesyklene kan erstatte kjøring til barneaktiviteter.
– Vi er mange i Namsos som har barn som skal på aktiviteter på andre siden av byen. Og hvis vi kan slippe de korte turene gjennom sentrum for å kjøre barna til og fra fotballtrening, og heller erstatte det med sparkesykler, er det perfekt, og veldig bra for klimaet. Og når det ikke går buss på kveldene i byen, er dette et godt alternativ, sier hun.
Gjør som de vil
Det er ikke den første småbyen som får delingsbaserte el-sparkesykler i gatene. Den norske aktøren Zvipp har i sommer startet sin jakt på mindre markeder, og lansert både på Jessheim og i Lillestrøm.
Tier har også allerede en avtale med Ruter hvor de leverer sparkesykler til Bærum.
Målet med prøveprosjektet i Trøndelag er å se om elsparkesyklene vil bidra til et bedre mobilitetstilbud og dekke kortere reiser rundt i byen, i tillegg til å tilby et «last mile»-alternativ i mindre byer. Bruken og drift av tilbudet vil evalueres underveis, og etter prosjektets slutt.
Avlastende i rushtiden
Og aktørene sier at det ikke nødvendigvis er «last-mile»-problematikken som er i fokus når sparkesyklene inntar bygda.
–Den tilbakemeldingen vi alltid har fått fra kollektivselskapene er at vi er et kompliment, og vi avlaster i rushtiden. Vi tror det kan være nyttig på en annen måte enn i storbyen. Vi har ikke nok folk til å fylle opp store busser hele døgnet, sier Angen og legger til:
– Dette er nybrottsarbebid. Det er upløyd mark. Vi har jevnlige møter for å se på hva dette er, og hva det skal være. Hva vi ender opp med til slutt, vet vi ikke ennå.
Utfordringer i driften
Namsos blir den første byen i Norge hvor Tier ikke opererer tjenesten selv. Istedenfor har kommunen fått med seg vekstbedriften MN Vekst til å flytte og lade sparkesyklene. Og Grødem-Olsen er klar på at kommunen sitter med kontrollen.
– De skal få gjøre det akkurat som de selv vil. Vi er med og backer dem uansett hvordan det blir, sier han.
Men oppstarten har ikke vært problemfri for den lille byen. På tredje dag var bare 15 av 50 sparkesykler operative, fordi MN Vekst ikke har arbeidstid i helgene. Angen forteller at de ser på problematikken.
– Vi har sett at det er en utfordring. Men vi har satt inn ekstravakter på kveldstid, og følger med på det, om det skal settes inn flere ressurser etter hvert. Og det er viktig for oss å bruke MN Vekst, sier hun.
I første omgang skal sparkesyklene være operative til i oktober, før de kommer tilbake neste år.
